Anoreksi
Anoreksi: - Viktig med rett behandling til rett tid
- Vi trenger økt kompetanse på hvordan møte problematikken, mener spesialist i klinisk psykologi, Bente Sommerfeldt.
Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser.
Symptomer kan være undervekt, svimmelhet, opphør av menstruasjon og hårtap.
Mange med anoreksi knytter sterkt selvfølelse til vekt og utseende og de fleste som har anoreksi har en intens frykt for å legge på seg og føler at kroppen er stor og tykk, til tross for undervekt.
Kari Anne Vrabel er psykologspesialist ved avdeling for spiseforstyrrelser, Modum Bad. Hun har mangeårig klinisk erfaring med behandling av spiseforstyrrelser.
-De fleste av dem som har en spiseforstyrrelse kjenner en gjennomgående følelse av utilstrekkelighet, lav selvfølelse og en følelse av lav egenverdi, sier Vrabel.
Les også: Symptomene på bulimi
Symptomer på anoreksi
Anoreksi: Symptomer
- Undervekt
- Opphør av menstruasjonen
- Svakhet og verkende muskler
- Svimmelhet
- Tung pust og hjertebank
- Kalde hender og føtter
- Forstoppelse
- Metthetsfølelse og noen ganger
- Magesmerter etter å ha spist bare litt mat
- Dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst,
- Syk og utmattet tørr, gulaktig hud
- Hårtap
- Fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet
Kilde: Helsenorge.no
På nettsidene til Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser kan vi lese at mennesker som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden: «Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg.»
Videre står det at de fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Noen har også episoder med overspising og mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.
Bente Sommerfeldt jobber som faglig direktør ved Villa Sult-Institutt for spiseforstyrrelser og er spesialist i klinisk psykologi.
Hun forteller at spiseforstyrrelser gjerne debuterer i 13 til 14-års alderen.
- Det viktigste er rett behandling til rett tid før fylte 18 år. Det gir best prognoser for å bli frisk, sier Sommerfeldt.
Hun mener det er viktig at kompetansen rundt spiseforstyrrelser heves i førstelinjen blant fastleger, helsesøstre og ved behandlingsinstitusjoner for barn og unge.
- Vi trenger økt kompetanse på hvordan møte problematikken. For selv om spiseforstyrrelser er et økende problem der det i enkelte subkulturer er høye forekomster, betyr ikke det at kompetansen er like god. Helsesøstre melder om økende pågang fra særlig jenter i 15-16-års alderen, som enten er bekymret for venninnen sin, eller som selv har et problematisk forhold til mat og kropp, forteller Sommerfeldt.
Hun mener det er viktig å tørre å spørre, trygge unge på at det er ok å fortelle og vise at man er interessert og har ønske om å hjelpe.
- Målet er i første omgang å få vedkommende til å komme tilbake, å vise at du vil vel og trygge nok til at den det gjelder tør å åpne seg.
Hun legger til at mange med en spiseforstyrrelse har vegring mot endring, og derfor er mange også redde for å fortelle det til andre.
Les også: Uteblitt eller forsinket menstruasjon
Hvem utvikler anoreksi?
Forekomsten av spiseforstyrrelsen anoreksi er anslått til å gjelde 0,5 prosent av befolkningen, og det er et stort flertall av jenter som får anoreksi.
På nettsidene til behandlingsinstitusjonen Modum Bad kan vi lese at mange med anoreksi er overdrevent opptatt av figur og vekt og enkelte kan ha overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk av avførende midler.
- Vi kan ikke forutse hvem som får spiseforstyrrelsen anoreksi, men hvis vi studerer en populasjon med anorektikere vil vi se at mange har rigide trekk, tvangstrekk og en redsel for voksenlivet, mens bulimikere kan ha mer ustabile trekk, såkalte dysregulerte trekk hvor følelser gjerne varierer med stor og dyp intensitet, sier Kari Anne Vrabel.
Her kan du få hjelp:
ROS: Rådgivning om spiseforstyrrelser Telefon: 948 17 818
www.nettros.no
UNG: Les om spiseforstyrrelser og hva du kan gjøre.
www.ung.no
Spiseforstyrrelsesforeningen: Informasjons- og krisetelefon
22 94 00 10
Hun legger til at det man derimot ikke vet er om det er sykdommen som gjør det eller om det var trekk som var der i utgangspunktet.
Les også: Faretegnene som viser at du kan være deprimert
Behandling - hva hjelper?
Ifølge Helsenorge.no viser forskning at samtalebehandling, såkalt psykoterapi og kognitiv terapi kan ha god effekt i behandling av anoreksi. Familieterapi viser også gode resultater for barn og unge.
- For anoreksi så er det ingen samtaleterapiform som er dokumentert mer virksom enn noen andre, sier Bente Sommerfeldt.
Hun legger til at det er lite som viser seg å ha effekt.
Ved Villa Sult tilbys for eksempel samtalebaserte tiltak til personer med spiseforstyrrelser og til familien. Behandlingen kan foregå som individuell behandling, i gruppe eller som familiebehandling.
Ved Modum Bad fins det 20 behandlingsplasser fordelt på tre behandlingsprogram og de har også døgnbehandling.
Behandling på sykehus kan være nødvendig når vekten er livstruende lav.
- Myte at man «vokser av seg» anoreksi
Selv om det er flest unge som har anoreksi så er det mange som sliter med anoreksi også i voksen alder.
- Det er en myte at spiseforstyrrelser er noe man vokser av seg og at den ikke kan opptre senere i livet, sier Kari Anne Vrabel ved Modum Bad.
- Sykdommen diskriminerer ikke på alder, legger hun til.
Ifølge Vrabel kan voksne med anoreksi ha hatt en spiseforstyrrelse tidligere som de har jobbet seg gjennom.
- Så opplever de kanskje å få barn, sorg eller tap og man er sårbar for reaktivering av de symptomene man hadde og bruker de strategiene man er vant til å bruke under stress og press. Slik er vi mennesker på en måte skrudd sammen, så det er ikke så rart.
Hun forteller at kognitiv terapi ofte er den behandlingsformen som prøves først for voksne med anoreksi.
- Men bare halvparten får effekt, og mange får tilbakefall selv om de har fått kognitiv terapi. Derfor har vi fortsatt en jobb å gjøre her for den gruppen som ikke har effekt av denne formen for terapi.
Hun mener det må flere behandlingsstudier til for å se hva som er god behandlingshjelp.
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2018.
