Overgangsalder - klimakteriet
Det er én ting som virkelig hjelper i overgangsalderen
De første plagene i overgangsalderen kan komme allerede i 30-årene.
Slapp av, den behøver ikke være vond og vanskelig. Det er nemlig hjelp å få, her er våre råd.
Alle kvinner kommer i overgangsalderen før eller siden. Mest vanlig er det at den kommer en gang mellom 45 og 55 år.
Snittalderen er 51 år, men de første tegnene kan i enkelte tilfeller komme allerede i 30-årene.
De tidlige tegnene, som uregelmessig menstruasjon, oppstår vanligvis gjerne i slutten av 40-årene.
De andre symptomene kommer noen få år senere: Hetetokter, nattesvette, dårlig søvn og tørrhet i skjeden er blant de aller vanligste.
I tillegg forsvinner naturligvis menstruasjonen helt. Men de færreste ser på det som et stort problem.
Dette er bare noen av 16 vanlige, kjente tegn på at du er i overgangalderen.
Kan være slitsomt
For noen går dette rimelig greit, for andre kan det bli en slitsom periode i livet.
- Østrogenbehandling er eneste effektive behandling av plager i overgangsalderen, sier gynekolog Mette Haase Moen til Norsk Ukeblad.
Hun er professor dr. med. ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU og overlege ved Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital, samt ekspert på Doktor Online.
Kreftrisiko
Mange kvinner vegrer seg imidlertid mot å ta østrogentilskudd etter at det er blitt påvist en sammenheng mellom hormontilskudd og brystkreft.
I den store studien Women's Health Initiative fra 2002 ble det funnet en økt risiko for brystkreft ved å bruke kombinasjonsmedikament av østrogen og gestagen. Dette førte til at mange ble engstelige for å bruke hormonpreparater i overgangsalderen.
Svettetokter hos menn
I en tysk studie ble 500 menn sammenlignet med 153 kvinner. Man fant da ingen forskjell mellom menn og kvinner i 50-årsalderen når det gjaldt frekvensen av svettetokter.
Begge kjønn hadde flere svettetokter sammenlignet med yngre personer. Dette gjaldt spesielt plutselig nattesvette, men også svettetokter om dagen.
Konklusjonen var at svettetokter er et fenomen som oppstår grunnet en endret temperaturregulering hos personer i 50-årsalderen, og studien stilte spørsmål ved østrogenets betydning i denne sammenhengen.
Kilde: Helsedirektoratet.no (pdf)
Moen peker imidlertid på at dette gjelder ved bruk i mer enn fire-fem år.
- Og det er kombinasjonen av østrogen og gestagen som er spesielt risikabel. Ren østrogen som gis til kvinner som har fjernet livmoren, synes ikke å øke risiko, understreker hun.
Tidligere har gynekolog Åsle-Marit Ullern ved Femina Spesialistsenter i Oslo uttalt til Klikk.no at det er synd kvinner som virkelig er plaget av overgangsalderen skremmes fra å bruker østrogenpreparater.
- Østrogenbehandling for ellers friske kvinner er svært trygt. Det er tryggere dess yngre man er, men i aldersgruppen opp til 60 år kan de fleste vurderes for hormonsubstitusjon. Unntak er de med brystkreft eller kjent risiko for blodpropp, sier Ullern.
Beskytter mot kreft
Selv om det finnes en påvist økt risiko for brystkreft ved bruk av østrogen og gestagen sammen, betyr ikke det nødvendigvis at den samlede kreftrisikoen øker. For denne kombinasjonen gir også beskyttelse mot kreft.
- Østrogen og gestagen sammen reduserer risikoen for tykktarmskreft, som er en kreftform som tar livet av flere kvinner enn brystkreft, påpeker Mette Haase Moen.
- Og gestagen tilsettes for å beskytte mot kreft i livmoren, legger gynekologen til.
Les om overgangsalder i Helseleksikonet på Doktor Online.
Uvanlig i Japan
- Mange tror at hetetokter er et uunngåelig problem for kvinner i overgangsalderen. Mye tyder på at det ikke er tilfellet. I Japan er hetetokter i menopausen høyst uvanlig. Så ukjent er fenomenet at de ikke engang har et eget ord for hetetokter, sier klinisk ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky til Bedre Helse.
Ifølge en rekke forskere kan forklaringen ligge i de asiatiske landenes kosthold.
- I Japan, som i mange andre asiatiske land, er soya én av de viktigste kildene til protein i det tradisjonelle kostholdet. Soya inneholder i tillegg noen helt spesielle stoffer kjent som isoflavoner. Dette er en type planteøstrogener (fytoøstrogener). En rekke studier har fastslått at isoflavonene virker svært likt som østrogen i kroppen. Planteøstrogenene er imidlertid mildere og har, så vidt man vet, ikke de negative bivirkningene som for eksempel syntetisk østrogen kan ha, opplyser Arsky.
Lurer kroppen
Hetetokter og andre overgangsplager som nattesvette, tørr skjede og trang til hyppig vannlating, oppstår som kjent når kvinnen ikke lenger produserer sitt eget østrogen.
- Ved bruk av planteøstrogener (fytoøstrogener) fra soya, kan kroppen lures til å oppfatte isoflavoner som østrogen, noe som igjen kan motvirke hetetoktene som oppstår når østrogenproduksjonen avtar, sier Arsky.
I tillegg til å redusere ubehag for kvinner som har passert overgangsalderen, viser forskning at soya har en rekke andre helsefremmende effekter.
- Soya beskytter huden mot oksidering, en prosess som fører til at huden eldes, og kroppens celler generelt samtidig som matvaren er gunstig for hjertet og «motarbeider» den helseskadelige delen av kolesterolet i blodet, sier Arsky.
Økt risiko for hjertesykdom
- Kvinner med høyt blodtrykk, mye fett rundt livet og forhøyede kolesterolverdier, har det vi kaller metabolsk syndrom, sier Arsky.
Tilstanden er igjen forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.
- Risikoen for hjerte- og karsykdom øker imidlertid uansett for deg som kvinne når du kommer i overgangsalderen. Da får du en mer «mannlig» risikoprofil for flere sykdommer, fordi østrogenet som hittil har beskyttet deg til en viss grad mot blant annet hjertesykdom, avtar. Noen enkle grep i kosten kan imidlertid dempe denne økte risikoen for hjertesykdom, sier Arsky.
Hovedrådet er å inkludere mye mat med høyt innhold av fytoøstrogener i kostholdet: soyabønner, miso, tofu og andre soyaprodukter, samt linfrø, frukt og grønnsaker.
- Te, kaffe, vin og øl inneholder også noe fytoøstrogener. Det gjør også kosttilskuddene Dong quai (kinesisk kvann), lakrisrot og ginseng, sier ernæringsfysiologen.
Lavere triglyseridnivå
Grunnen til at et kosthold rikt på fytoøstrogener minsker risikoen for hjertesykdom, er at det fører til at nivået av triglyserider (fettstoffer) i blodet blir lavere.
- Høyt nivå av triglyserider øker nemlig risikoen for hjerte- og karsykdom. Fytoøstrogenene fører også til redusert fettlagring rundt magen. Det er dessuten en sammenheng mellom et høyt inntak av fytoøstrogener og lavere risiko for bryst- og livmorkreft, sier Arsky.
Hvis du får behandling med østrogen, må du imidlertid ikke slutte med behandlingen uten å rådføre deg med legen din selv om du begynner å spise mer fytoøstrogenrik mat.
Det er nemlig fremdeles for tidlig å si om fytoøstrogener fra mat eller kosttilskudd kan gi den helt samme effekten som østrogenbehandling.
- Det som er sikkert, er at fytoøstrogener ikke har de bivirkningene som østrogenbehandling kan ha. Østrogenbehandling antas nemlig å kunne øke risikoen for brystkreft og blodpropp, i verste fall, mener ernæringsfysiologen.
Mette Haase Moen vil ikke anbefale kvinner med overgangsplager å forsøke seg på kosttilskudd eller andre alternative produkter. Hun viser til at forskningen ikke gir belegg for at dette har effekt.
- Det er tvilsomt om soya og andre planteprodukter hjelper bedre enn placebo (juksemedisin), sier Haase Moen.
SPØRSMÅL OG SVAR
Her er noen vanlige spørsmål om overgangsalderen. Spørsmålene og svarene fra gynekolog Mette Haase Moen er hentet fra Doktor Onlines forum om gynekologi. Innleggene i denne artikkelen er forkortet endel:
Hetetokter
Jeg er 46 år, og jeg begynte å få plager knyttet til overgangsalderen for to år siden. Jeg har uregelmessig mens og hetetokter. Jeg har fått resept på Novofem av gynekologen, men siden søsteren min har hatt hormonell brystkreft, er jeg skeptisk til å ta disse. Hvor lenge må jeg regne med å slite med disse plagene, og hvor fort vil de forsvinne dersom jeg tar tablettene?
Hilsen skeptisk.
Det er individuelt hvor lenge overgangsplagene varer, og hvor kraftige de er. Hos de fleste er de borte etter tre-fire år, men hos noen få kan de fortsette livet ut. Vanligvis hjelper hormonbehandling allerede etter en uke, men hvis det ikke er effekt etter en måned, bør du forsøke for eksempel den sterkere Trisekvens, eller et hormonplaster. At din søster har hatt brystkreft, er ikke grunn til at du ikke skal prøve hormonbehandling. Du skal ikke være engstelig for å bruke hormon frem til du er cirka 50-52 år. Overgangsalder på 46 år er tidlig, og det øker din risiko for hjerte- og karsykdommer og benskjørhet.
Hilsen gynekolog Mette.
Unormale blødninger
Fakta om overgangsalderen
- Overgangsalder skyldes at det ikke er flere egg igjen i eggstokkene. Når dette skjer, reduseres eggstokkenes hormonproduksjon.
- Overgangsalderen betegner den tiden der kroppen omstiller seg fra å være fruktbar til ikke å være fruktbar. Gjennomsnittstiden dette tar, er fire år.
- Menopausen er betegnelsen på den siste menstruasjonen. Det må gå ett år uten menstruasjon før man sikkert kan vite at man har hatt menopausen.
- Gjennomsnittsalder for menopausen er 51,4 år.
- 90 prosent opplever at menopausen opptrer mellom 45 og 55 år.
- Bare fem prosent har menstruasjon etter 55 år.
- Bare én prosent har menopausen før de fyller 40 år.
- Det finnes ingen helt sikre prøver man kan ta for å vite at man er i overgangsalderen.
(Kilde: www.overgang.no)
Symptomene
Noen kvinner har mange plager, andre har få. En fjerdedel har så godt som ingen, mens en fjerdedel er sterkt plaget. Her er de mest vanlige plagene:
- Forstyrret menstruasjonssyklus. Først kommer gjerne menstruasjonen litt hyppigere, etter hvert mer uregelmessig, før den til slutt blir helt borte.
- Nattesvette, gjerne i tiden rett før menstruasjon.
- Hetetokter.
- Dårlig søvn.
- Humørsvingninger.
- Konsentrasjonsproblemer.
- Oppblåsthet.
- Hodepine.
- Muskel- og skjelettplager.
- Tretthet.
- Redusert seksuallyst.
- Hodepine.
- Tørre slimhinner.
- Vektøkning.
Kilder: www.overgang.no, www.nhi.no
Tidlig eller sent?
- Hvor tidlig eller sent du kommer i overgangsalderen, er til dels arvelig. Kom din mor sent i overgangsalderen, er sjansene større for at du også gjør det. Men det er ingen fast regel.
- Røyking kan fremskynde overgangsalderen med så mye som et par år. Det er avhengig av hvor mye og hvor ofte du har røyket.
- Kvinner som har født mer enn ett barn, kan komme senere i overgangsalderen.
- Fedme kan gi senere overgangsalder.
- Har du fjernet livmoren, kan dette gi noe tidligere overgangsalder.
- P-piller og pubertet har trolig lite å si for når overgangsalderen setter inn.
(Kilde: www.overgang.no)
Min syklus har variert fra 26-28 dager, men de siste månedene har den variert fra 25-29, og nå 20 dager. Denne måneden fikk jeg litt brun utflod på dag 13 og 14. Jeg tenkte det hadde med eggløsning å gjøre, men så kom plutselig menstruasjonen på dag 20. Jeg er snart 44 år, og har merket noe nattesvette før menstruasjonen den siste tiden. Tok celleprøve i høst og alt var ok. Er dette en begynnende overgangsalder, eller bør jeg få det sjekket?
Hilsen usikker.
Det er ikke uvanlig med unormale blødninger i cirka fem år før det stopper opp. Jeg ville ha tenkt som deg, at det var en eggløsningsblødning, men det stemmer ikke med blødning på dag 20. Da kan det kanskje være bortfall av eggløsning og bortfallet av hormonet progesteron som dannes etter eggløsning, og som regulerer syklus. Det er ikke noe du trenger å søke lege for. Øker blødningene i styrke, eller blir enda mer unormale, kan det være greit med en sjekk og eventuell behandling for å regulere. Behandling med gestagen, et hormon som har samme effekt som det naturlige progesteron, kan være aktuelt.
Hilsen gynekolog Mette.
Østrogen eller ikke
Hva er fordelene og ulempene ved hormonbehandling? Og hva er forskjellen på naturlige og syntetiske hormoner?
Hilsen 49-åring.
Det ser ut som hormonbehandling slår gunstig ut hos kvinner som starter rett etter at menstruasjonene stopper opp, og bruker det kortere enn fire-fem år. De gunstige konsekvensene ved slik behandling er:
- Hetetoktene forsvinner.
- Slimhinnen i skjeden styrkes.
- Du får lavere risiko for benskjørhet (behandling for lavt stoffskifte kan øke risikoen for dette).
- Du får mindre risiko for tykktarmskreft.
- Effekten på hjerte-karsystemet diskuteres, men ved tidlig start med østrogen, ser det ut til at effekten er gunstig og gir beskyttelse mot hjerteinfarkt.
Det negative ved hormonbehandling er:
- Økt risiko for brystkreft, spesielt ved bruk i mer enn fire-fem år etter fylte 50 år.
- Risiko for blodpropp og slag er også lett økt. Når det gjelder forskjellen på naturlig og syntetiske hormon, er det slik at naturlig hormon er et hormon som er helt likt det kroppen danner (for eksempel østrogenet østradiol i Eviana). Syntetiske hormon (som for eksempel i Livial) har østrogenets gunstige effekt mot hetetokter og forebygging av benskjørhet, samt at det beskytter livmorslimhinnen mot kreft. I tillegg kan det gi økt seksuallyst. Risikoen for blodpropp og brystkreft er som for annen østrogenbehandling.
Hilsen gynekolog Mette.
Test
Jeg har fått fjernet hormonspiralen. Samtidig ble det tatt blodprøver for å se om jeg var i overgangsalderen, noe jeg fikk bekreftet. Men nå, to måneder senere, har jeg hatt en periode med ømhet i brystene som ved PMS, og har nå fått en blødning. Er dette normalt, eller er det noe som må kontrolleres på nytt?
Hilsen 55-åring.
Man kan ikke si sikkert ut fra en enkelt blodprøve at du er kommet i overgangsalderen. Hormonene svinger sterkt i tiden før menstruasjonene stopper helt opp. Dine symptomer, og etterfølgende blødning, tyder på at du fortsatt har tilnærmet normal hormonproduksjon. Hvis blødningene har vært borte i ett år, vet man at du har passert menopausen (den siste menstruasjon). Det er ikke grunn til ny kontroll med mindre du skulle få langvarige blødninger.
Hilsen gynekolog Mette.
Les også:
Slik finner du din biologiske alder
Slik vet du at du er i overgangsalderen
Denne saken ble første gang publisert 03/04 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.