Vanlige magesykdommer

Dette kjennetegner åtte vanlige magesykdommer

Tre av fire nordmenn får fordøyelsesplager i løpet av livet. Mange utvikler varige lidelser.

SMERTER: Når magen krangler, krangler alt. Heldigvis er det hjelp å få.

SMERTER: Når magen krangler, krangler alt. Heldigvis er det hjelp å få. Foto: Foto: Istockphoto

Publisert Oppdatert

Den kan blåse seg opp så vi føler oss som heliumballonger. Den kan få oss til å sitte tvikroket av smerter, og den kan ødelegge sydenferien.

Eller den kan være for løs eller for hard. I alvorligere tilfeller kan den ødelegge livskvaliteten og sende oss til operasjonsbordet.

Fordøyelsesplager

Man regner med at opptil 75 prosent av befolkningen får fordøyelsesplager i løpet av livet, og hver femte nordmann har mer eller mindre kroniske lidelser.

Her er noen av de vanligste (vi har ikke tatt med de mange kreftformene som kan oppstå i magen).

Les også:

Slik får du perfekt avføring

Avføringen avslører deg

Forum: - Jeg klarer ikke å tisse i sosiale settinger

Forum: - Hva hjelper best mot hemoroider?

Forum: - Magen min er fryktelig treg

Forstoppelse

AKUPUNKTUR: Fotsoneterapi og akupunktur kan hjelpe mot forstoppelse.

AKUPUNKTUR: Fotsoneterapi og akupunktur kan hjelpe mot forstoppelse. Foto: Foto: Istockphoto

Forekomst: Rundt 20 prosent av befolkningen har forstoppelse, enten kronisk eller i perioder. Det er vanligere hos kvinner enn hos menn.

Årsaker: Jo eldre du blir, desto større er risikoen for forstoppelse. Et fiberfattig kosthold og lite fysisk aktivitet

kan også gi forstoppelse. Det samme kan medisiner som smertestillende produkter, hjertemedisin, jern, antidepressiva med flere.

Symptomer: Sjeldne toalettbesøk og hard avføring.

Forebygging: Spis mye fiber (grønnsaker, grovt brød og så videre), øk den fysiske aktiviteten, og drikk mye vann.

Hvordan stilles diagnosen: Ved informasjon om symptomene.

Behandling: Samme som under punktet for forebygging.

Alternativt: Fotsoneterapi og akupunktur skal kunne hjelpe. Det finnes også mange homeopatiske medisiner mot forstoppelse, disse fås gjennom en homeopat etter konsultasjon. Tarmskylling er en omstridt behandlingsform, men mange sier at de har fått god effekt av den.

Gode råd i hverdagen:

Start dagen med et glass varmt vann med presset sitron i. Drikk gjerne et glass varmt vann før måltidene. Spis svisker. Loppefrø (fås i helsekostbutikker) kan strøs over maten. Det kan være veldig lurt å prøve å kutte ut melkeprodukter i fem-seks uker - spesielt vanlig søtmelk - for å se om dette hjelper. Matvareintoleranse og matvareallergi nevnes ofte sammen. Det kan være vanskelig å skille disse to, men matvareintoleranse gir gjerne langsommere og svakere reaksjoner enn allergi.

Les mer om forstoppelse her.

Matvareintoleranse

Matvareintoleranse og matvareallergi nevnes ofte sammen. Det kan være vanskelig å skille disse to, men matvareintoleranse gir gjerne langsommere og svakere reaksjoner enn allergi.

KJENN ETTER: Ved matvareintoleranse kan visse matvarer forårsake ubehag.

KJENN ETTER: Ved matvareintoleranse kan visse matvarer forårsake ubehag. Foto: Crestock

Forekomst: Vanskelig å beregne. Norges Allergi og Astmaforbund regner med at én til to prosent av totalbefolkningen har en form for matvareallergi eller matintoleranse.

Årsaker: Intoleransen kan skyldes at man mangler spesielle fordøyelsesenzymer. Mange reagerer på melkeprodukter, det kan skyldes at de mangler enzymet som bryter ned melkesukkeret i tarmen.

Symptomer: Diaré, oppkast, oppblåsthet, kvalme og slapphet.

Forebygging: Det er vanskelig å forebygge denne tilstanden, men hvis det er mye allergi i familien, kan det være lurt å passe på hva man spiser: Legg merke til om spesielle matvarer forårsaker ubehag, selv om det bare er små ubehag.

Hvordan stilles diagnosen: Gjerne ved å eliminere matvarer enkeltvis i perioder fra kostholdet, for å se om symptomene forsvinner.

Behandling: Unngå de aktuelle matvarene.

Alternativt: Samme behandling/råd som for forstoppelse.

Les mer om matvareintoleranse her.

Irritabel tykktarm

Forekomst: 10-15 prosent av befolkningen har i perioder symptomer på irritabel tarm, i større eller mindre grad.

Årsaker: Sannsynligvis en overfølsomhet i tarmen for ytre påkjenninger eller for spesielle matvarer.

IRRITABEL TARM: Rundt 10-15 prosent av befolkningen har i perioder symptomer på irritabel tarm. Stress kan gjøre plagene verre.

IRRITABEL TARM: Rundt 10-15 prosent av befolkningen har i perioder symptomer på irritabel tarm. Stress kan gjøre plagene verre. Foto: Foto: Istockphoto

Symptomer: Magesmerter, luft i magen, ofte veksling mellom løs og treg mage. Slim i avføringen er vanlig.

Forebygging: Unngå stress, og spis regelmessig.

Hvordan stilles diagnosen: Ved informasjon om symptomene, ved blodprøve og eventuelt avføringsprøve. Rektoskopi er også vanlig: Et bøyelig rør med kameraføres opp i de nederste 15- 25 centimeterne av tykktarmen og endetarmen, og gjennom dette kan legen se på det aktuelle området.

Behandling: Det gis vanligvis ingen medisiner mot denne tilstanden, men lett beroligende midler kan i noen tilfeller hjelpe. Hos noen hjelper det å spise mer fiber, men hos andre kan dette forverre tilstanden. Det er lurt å prøve å unngå stress.

Alternativt: Akupunktur hevdes å kunne hjelpe mot denne plagen. I helsekostbutikker finnes også lett beroligende naturmidler.Kamille skal ha en beroligende virkning; det kan være lurt å bytte ut kaffen med en kopp kamillete.

Les mer om irritabel tarm her.

Ulcerøs kolitt

Forekomst: To-tre av 1000 personer har ulcerøs kolitt i Norge. Sykdommen er like vanlig blant menn som kvinner.

Årsaker: Ukjent. Arvelige faktorer og muligens stress kan spille inn.

Symptomer: Anfall med smerter i magen og blodig diaré. Slapphet og vekttap kan også forekomme. Ofte gir sykdommen milde symptomer, men den kan også forårsake betennelser i ledd og i øyne, benskjørhet, utslett m.m.

SMERTEANFALL: Symptomene på ulcerøs kolitt er blant annet anfall med smerter i magen og blodig diaré.

SMERTEANFALL: Symptomene på ulcerøs kolitt er blant annet anfall med smerter i magen og blodig diaré. Foto: Foto: Istockphoto

Forebygging: Anfall kan i mildere tilfeller forebygges ved å unngå mat som skaper reaksjoner - vanlig er melkeprodukter og sterkt krydret mat. Men foreløpig vet man ikke om noen måte å forebygge selve sykdommen på.

Hvordan stilles diagnosen: Ved å informere om symptomene, ved blodprøve hvor man måler mengden røde og hvite blodlegemer, og avføringsprøve. Koloskopi tas for å stille en sikker diagnose: Et bøyelig rør føres inn gjennom endetarmen og hele tykktarmen, med et kamera som viser området på en TV-skjerm. Det kan også tas røntgenbilde av tykktarmen.

Behandling: Avhengig av hvor sterk grad av sykdommen man har. I mildere tilfeller kan man forebygge anfallene ved å unngå mat som fremprovoserer dem. Medisiner kan også brukes, blant annet kortison. Ved alvorlige tilfeller må hele tykktarmen fjernes, og man får utlagt tarm.

Alternativt: Blant annet Dida er et urteprodukt basert på kanelolje og mange forskjellige urter, som skal gi et «sunt miljø» i tarmen. Slippery Elm er et homeopatisk produkt som skal virke betennelsesdempende.

Les mer om ulcerøs kolitt her.

Magekatarr

Forekomst: Vanskelig å beregne, men regnes for å være svært utbredt.

Årsaker: Ukjent. En vanlig teori går ut på at katarren kan skyldes psykiske påkjenninger som stress eller annet. Også infeksjon med soppen Helicobacter pylori (se egen ramme) skal kunne forårsake magekatarr.

Symptomer: Smerter eller ubehag i magen, spesielt i den øverste delen. Oppblåsthet og kvalme kan også oppstå. Noen opplever at plagene blir verre når de spiser, andre opplever det motsatte.

Forebygging: Unngå stress eller andre situasjoner hvor du merker at plagene kommer eller forverrer seg. Spis og sov regelmessig.

Foto: Foto: Istockphoto

Hvordan stilles diagnosen: Ved å informere om symptomene. Blodprøver kan være aktuelt, først og fremst for å utelukke andre årsaker til plagene.

Behandling: Samme som under punktet for forebygging.

Alternativt: Antistressterapi, fotsoneterapi eller homeopati. Dette er behandlingsformer som skal være gode mot magekatarr.

Les mer om magekatarr her.

Cøliaki

Forekomst: Vanskelig å beregne. Man tror at én av 100 nordmenn kan ha sykdommen, men mindre enn halvparten av disse har fått stilt diagnosen.

Årsaker: Arv kan spille en rolle, men denne sykdommen ser også ut til å ha sammenheng med andre sykdommer som diabetes 1, leddgikt, Downs syndrom, betennelsessykdommer i tarmen eller i skjoldbruskkjertelen.

Symptomer: Løse og hyppige avføringer, ofte illeluktende og med gråaktig farge. Men mange kan lide av cøliaki uten å ha diaré. Vekttap og slapphet, smerter og luft i magen er andre typiske symptomer. Benskjørhet kan også være et tegn på cøliaki, fordi opptaket av næringsstoffer blir redusert. Man kan få cøliaki både som barn og i voksen alder.

Forebygging: Vanskelig å forebygge.

Hvordan stilles diagnosen: Eneste sikre undersøkelse for å påvise cøliaki er å ta en vevsprøve fra tynntarmen. Denne tas i forbindelse med gastroskopi: Et tynt, bøyelig rør føres ned i magesekken, og ved hjelp av en liten tang inni røret tas en liten prøve fra tarmen.

GLUTEN:  Gluten er svært vanlig i korn og kornprodukter. Ved cøliaki bør gluten unngås.

GLUTEN: Gluten er svært vanlig i korn og kornprodukter. Ved cøliaki bør gluten unngås. Foto: Foto: Crestock

Behandling: Et kosthold uten gluten. Gluten er et protein i svært mange vanlige matvarer, spesielt i korn og kornprodukter. Ved å fjerne gluten fra kostholdet vil symptomene i de aller fleste tilfeller forsvinne helt. Det finnes ingen medisiner mot cøliaki.

Alternativt: En homeopat kan ordinere midler som hevdes å skulle lindre plagene.

Les mer om cøliaki her.

Magesår

Det finnes to hovedtyper sår: I magesekken og i tolvfingertarmen.

Forekomst: Rundt ti prosent av befolkningen vil utvikle magesår i løpet av livet.

Årsaker: Tidligere trodde man at magesår gjerne ble forårsaket av stress. I dag har man et mer sammensatt bilde: Den vanligste årsaken til magesår sies å være infeksjon med en bakterie som heter Helicobacter pylori (se egen ramme).

Man kan også få det av betennelseshemmende medisiner. Når det blir etset hull på blodårer i såret, oppstår det som kalles blødende magesår.

Symptomer: De svinger fra dag til dag og fra tid til tid på døgnet. Det vanligste er smerter som lindres ved å spise eller ved å ta syrenøytraliserende produkter. Sure oppstøt og halsbrann er også vanlig. Mange våkner om natten på grunn av magesmerter. Ved blødende magesår kan man også være blek, slapp og svimmel på grunn av blodmangel.

Forebygging: Unngå stress og røyking.

FOREBYGGING: Det er flere gode grunner til å stumpe røyken. Forebygging av magesår er en av dem.

FOREBYGGING: Det er flere gode grunner til å stumpe røyken. Forebygging av magesår er en av dem. Foto: Foto: Colourbox

Hvordan stilles diagnosen: Gastroskopi er den eneste undersøkelsen som med sikkerhet kan påvise magesår. Et bøyelig rør med kamera blir ført gjennom halsen og ned i magesekken, for å se etter tegn på sår. Blodprøver og avføringsprøve kan avklare om symptomene skyldes bakterien Helicobacter pylori.

Behandling: Magesår som skyldes den spesielle bakterien, kan kureres ved bruk av tre-fire forskjellige medisiner (blant annet antibiotika) tatt som en kur på syv til ti dager. Magesår av annen årsak behandles stort sett med en medisin som nedsetter produksjonen av magesyre.

Alternativt: Homeopatiske midler som Licorice (lakrisrot) hevdes å kunne lindre symptomene.

Les mer om magesår her.

Crohns sykdom

Forekomst: Én til to av 1000 personer.

Årsaker: Ukjent. Man regner med at det er en autoimmun sykdom; at immunforsvaret reagerer «fiendtlig» på pasientens egen kropp og starter en betennelse. Det er høyst sannsynlig også arvelige faktorer med i bildet.

Symptomer: Stadig tilbakevendende magesmerter, ofte diaré, iblant blodig. Oppblåsthet, kvalme og brekninger, liten matlyst og vekttap er også typiske symptomer. Også andre deler av kroppen kan vise symptomer: hud, øyne og ledd - og lever.

Forebygging: Det finnes foreløpig ingen kjent måte å forebygge denne sykdommen på.

Hvordan stilles diagnosen: Blodprøver og avføringsprøver tas, først og fremst for å utelukke andre sykdommer. Koloskopi (kikkertundersøkelse av innsiden av tykktarmen) gjøres for å se etter betennelser og blødninger. Røntgenundersøkelse og ultralyd brukes også.

Behandling: Kortison og andre medisiner som betennelsesdempende og antibiotika. Det legges vekt på å spise næringsrik mat, og mange må ta tilskudd av jern, vitaminer og mineraler.

Alternativt: Homeopatisk behandling skal kunne lindre symptomene; for eksempel midlet Slippery Elm, basert på rødalm. Enkelte har også fått god hjelp av naturpreparatet Astaxin.

SUNT: Et kosthold med mye grønnsaker er godt for de fleste mager.

SUNT: Et kosthold med mye grønnsaker er godt for de fleste mager. Foto: Foto: Crestock

Les mer om Crohns sykdom her.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning