– Dessverre er mage- og tarmproblemer tabubelagt for mange. Det handler nok mest om diaré eller forstoppelse, men også luft- og magesmerter. Det er ikke så akseptert å snakke om dette i dagens samfunn, og mange opplever plagene som pinlige.

Det sier Arne Schatten, generalsekretær i landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, til Klikk Helse.

505 norske kvinner i alderen 18 til 65 år har blitt intervjuet om mageproblemer, livskvalitet og tabuer av Userneeds for Almirall Nordic. Her kommer det frem at hele tre av fire norske kvinner har regelmessige mageproblemer. I tillegg kommer det frem at disse problemene er noe av det pinligste det kan snakkes om.

Undersøkelsen viser også at kun 30 prosent av kvinnene med mage– og tarmproblemer har vært i kontakt med lege om plagene. Begrunnelsen her var for mange at de forbinder mageproblemene med skam.

Undersøkelse er vesentlig

Han understreker at det er viktig å gå til legen dersom du har regelmessige mageproblemer.

– Det er vesentlig å få svar på hva problemet er, og tidlig avdekke dersom det kan være en mer alvorlig diagnose. Hvis dette er tilfellet, er det viktig med tidlig medisinsk behandling, sier han og fortsetter:

– Hvis du har betydelige plager i magen er det vesentlig med en medisinsk undersøkelse, både for å få korrekt diagnose som kan være IBD (Irritable Bowel Syndrome) og andre diagnoser, men også for å utelukke disse.

Vær spesielt oppmerksom på om det er blod i avføring. Da bør du kontakte lege med det samme.

Hvilket type mageproblem er mest vanlig?

– Funksjonelle mage-tarmproblemer som IBS forekommer hos 10-20 prosent av befolkningen. Ellers er det inflammatoriske tarmsykdommer og IBD som har hatt mest engasjement, forteller Schatten.

Påvirker livskvaliteten

I undersøkelsen fremkommer det også at mageproblemene påvirker livskvaliteten i stor grad hos mange. For en tredjedel av de spurte er mageproblemene så omfattende at de påvirker livskvaliteten betydelig.

22 prosent av kvinnene med mageproblemer opplyste også om dårligere sexliv som en følge av dette. I tillegg opplyste samme andel at disse problemene påvirker arbeidssituasjonen.

– Mage- og tarmproblemer kan føre til at personen isolerer seg. Ofte er vedkommende så plaget at uføretrygd er innvilget. Likevel er det viktig å påpeke at de fleste med disse problemene lever et godt og normalt liv, sier Schatten. 

I mange tilfeller er det endringer i kostholdet som skal til.

– Svært mange har god effekt av kostholdsomlegging, da spesielt det som kalles fodmap. Det er også kommet nye legemidler for IBS med forstoppelse, Constella og Resolor. I Norge har vi et godt etablert miljø med gastroenterologer som engasjerer seg innen IBS, sier han.

UBEHAG: Dessverre er mage- og tarmproblemer tabulagt for mange. Det handler mest om diaré eller forstoppelse, men også luft- og magesmerter. FOTO: Thinkstock

Klare sammenhenger

Medisineren og forskeren Giulia Enders fra Tyskland kom i år ut med boken ”Sjarmen med tarmen”. Her peker hun på at tarmen er et av kroppens mest undervurderte organer.

– Ubalanse i tarmfloraen kan blant annet føre til smerter og oppblåsthet, overvekt, depresjon, allergi og Alzheimer. Om vi ønsker å føle oss hjemme i kroppen vår og ha god helse, er vi nødt til å ta vare på tarmen vår, skriver hun.  

Ny forskning viser forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen. Blant annet forklarer hun hvordan en irritabel tarm påvirker sinnsstemningen vår. På hjerneskanninger har det kommet frem at forbindelsen mellom tarmen og hjernen kan være en stor påkjenning.

– I et eksperiment ble det blåst opp en liten ballong inne i tarmen til deltakerne, samtidig som det ble tatt bilder av hjerneaktiviteten. Hos pasienter med irritabel tarm utløste oppblåsingen av ballongen en tydelig aktivitet i et emosjonelt område i hjernen der du vanligvis bearbeider ubehagelige følelser.

– Pasientene følte seg altså ille til mote, uten at de hadde gjort noe galt, skriver Enders.

Tarmproblemer påvirker det psykiske

Hvis du lider av irritabel tarm, merker du ofte et ubehagelig trykk eller en klukking i mageregionen, i tillegg til at du har tendenser til å få forstoppelse eller diaré. De som rammes, vil oftere enn gjennomsnittet være plaget av angsttilstander og depresjoner.

UNDERSØKELSE: Hvis du har betydelige plager i magen er det vesentlig med en medisinsk undersøkelse for å få korrekt diagnose. FOTO: Thinkstock

– Eksperimenter av ballongstudietypen viser at uvelhet og negative følelser kan oppstå via tarm-hjerne-aksen. Til tross for aktuelle forskningsresultater er det likevel en del leger som betrakter pasienter med irritabel tarm som hypokondere eller simulanter, påpeker hun.

Stress er formodentlig et av de viktigste irritasjonsmomentene hjernen og tarmen diskuterer seg imellom.

– Når hjernen står ovenfor et stort problem, som tidspress eller frustrasjoner, ønsker den å løse det problemet. Derfor trenger den energi, noe den først og fremst får fra tarmen. Gjennom nervetråder får tarmen beskjed om at de befinner seg i en nødssituasjon. Da opptrer tarmen som en god kollega og sparer inn energi på fornøyelsen, produserer færre slimstoffer og reduserer sin egen blodgjennomstrømning, skriver hun.

Enders understreker at dette på ingen måte fungerer godt over en lengre periode.

– Hvis hjernen støtt og stadig melder om unntakssituasjoner, utnytter den hjernens godmodighet. Hvis tarmen må leve lenge med dette kan den ta skade av det. Tarmveggene blir svekket av manglende blodgjennomstrømning og en tynnere slimkappe som beskyttelse.

KOST: En kostholdsomlegning kan utspeile seg positivt i magen din. FOTO: Thinkstock

Det meste handler om balanse

Mange er plaget av forskjellige allergier som blant annet Cøliaki, laktose- og fruktoseintoleranse. Enders peker på at mange blir for skremte av disse allergiene.

– Mange mennesker blir overforsiktige etter at legen har gjort dem oppmerksomme på matintoleranse, og de oppdager at plagene avtar etter at de har utelukket diverse matvarer.

– Da holder de seg unna frukt, kornprodukter, melkeprodukter og opptrer nesten som om disse produktene skulle være giftige. Poenget er at de fleste overreagerer på et overinntak av disse elementene, og ikke er virkelig allergiske av genetiske årsaker, forklarer medisineren og forskeren.

De fleste vil altså ha nok enzymer til en liten porsjon fløtesaus eller et stykke kringle til dessert. Problemet oppstår dersom du inntar det samme til hvert måltid.

– Men du skal selvfølgelig respektere overfølsomhet. Og om du spiser hvete til frokost, lunsj og middag, er det ikke rart om kroppen ikke trives med dette, understreker hun.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!