Selv om prostatakreft hos de aller fleste blir påvist på et tidlig tidspunkt, kan spredning utenfor prostata forårsake de første tegnene på kreft.

- Kreft i prostata gir sjeldent symptomer tidlig i forløpet. Derfor er det ofte først når man får tegn på spredning utenfor prostata at man oppdager de første symptomene, sier Ole Alexander Opdalshei, avdelingssjef i Kreftforeningen.

Dette kan være tidlige kreftsymptomer:

Overlege ved Radiumhospitalet og leder av Norsk onkologisk forening, Andreas Stensvold, bekrefter at de første plagene kan oppstå etter at kreften har spredt seg. Det kan for eksempel dreie seg om brudd i skjelettet. Likevel er det noen tegn du kan se etter.

- Tidligere i sykdomsforløpet kan man oppleve vannlatingsproblemer, av og til blod i urinen eller at vannlatingen stopper opp. Noen sjeldne ganger kan man også oppdage blod i sædvæsken, forteller han.

Les vår nye og oppdaterte artikkel om prostatakreft i Helseleksikonet.no

Prostatakreft oppdages som regel tidlig

Til tross for at symptomene kan være svake til å begynne med, blir altså de fleste tilfeller av prostatakreft oppdaget raskt.

Dette først og fremst takket være såkalt PSA-måling.

- Dette er en enkel blodprøve som kan påvise om det foreligger prostatakreft eller ikke. Etter at denne prøven ble tatt i bruk for vel ti år siden, blir det oppdaget mange flere tilfeller, sier Stensvold.

Noe usikkerhet rundt blodprøven

Blodprøven det er snakk om viser mengden av PSA (prostata spesifict antigen) i blodet. Dette er et protein som produseres naturlig i prostata.

VANNLATING: Problemer med å tisse, blod i urinen eller blod i sæd kan være symptomer på prostatakreft.=

VANNLATING: Problemer med å tisse, blod i urinen eller blod i sæd kan være symptomer på prostatakreft. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Et høyt PSA-nivå kan være en indikasjon på prostatakreft, men det er svært viktig å være klar over at det også kan skyldes for eksempel betennelse i prostata eller urinblære, sier Opdalshei.

Han legger til at enkelte pasienter med prostatakreft også kan ha helt normal PSA-verdi.

Fakta om prostatakreft

- Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn.

- 4168 menn fikk prostatakreft i 2008.

- Kreftformen har omtrent 28 prosent dødelighet.

- Høyest rate finner man for personer i alderen 80-85 år.

- Prostatakreft behandles enten med kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling eller cellegiftbehandling.

- Mannlige kjønnshormoner er nødvendig for at prostatakreft skal oppstå. Et høyt testosteronnivå kan muligens øke risikoen.

- Tomat er en av grønnsakene man mener kan ha beskyttende effekt på prostatakreft.

Kilder: Ole Alexander Opdalshei ved Kreftforeningen og overlege Andreas Stensvold ved Radiumhospitalet

Undersøkelse hos lege

PSA-verdien vil derfor ikke alene gi en sikker pekepinn. Ved mistanke om prostatakreft vil legen føle på prostata med en finger i endetarmen. Dersom PSA-måling og undersøkelse gir mistanke om prostatakreft, tas så en vevsprøve av prostatakjertelen via endetarmen.

I Nordisk yrke-kreft studie, som viser statistiske sammenhenger mellom yrker og ulike kreftformer , fremgår det at tannleger får hyppigere prostatakreft enn menn i andre yrkesgrupper.

Flere krefttilfeller fordi vi blir eldre

At det blir flere tilfeller av prostatakreft, skyldes for øvrig også at befolkningen blir eldre. Dette er nemlig først og fremst en kreftform som rammer eldre menn.

- Hovedgruppen er de over 60 år, og det er sjelden å få prostatakreft før man fyller 50. I de tilfellene dette skjer, er det stort sett alltid snakk om arv, sier Stensvold.

Ifølge Store Norske Leksikon kan kreft i prostata ofte forbli lokalisert til et mindre område av prostatakjertelen og kan være til stede i atskillige år uten å gi symptomer.

- Ved obduksjonsundersøkelser som omfatter tusener av menn, har man påvist kreftvev i prostata hos 10 % av 50-åringer, hos 50 % av 60-åringer og hos ca. 70 % av menn over 80 år. Disse tallene viser tydelig at sykdommen er relatert til aldringsprosessen, skriver artikkelforfatter og professor i urologi, Kjell Tveter.

Lev sunt

Arv er en av risikofaktorene ved prostatakreft.

Ifølge Ole Alexander Opdalshei anslås det at omtrent ti prosent av dem som får kreftformen har bakgrunn i arvelig disposisjon.

- Hovedfaktoren er likevel alder, og i tillegg ser man på miljø og livvstil som mulige risikofaktorer. Det er påvist at frukt og grønt kan være med på å beskytte mot og bremse utviklingen av prostatakreft, men vi vet ennå ikke hvilke frukter og grønnsaker som har denne effekten, sier overlege Stensvold.

Australske forskere har kommet fram til at de mennene som har hyppigst sædutløsning i alderen 20-50 år, har lavest risiko for å utvikle prostatakreft senere i livet. En undersøkelse gjennomført på vegne av Europakommisjonen viser at de som holder seg slanke, har klart lavere risiko for kreft enn overvektige.

Les vår nye og oppdaterte artikkel om prostatakreft i Helseleksikonet.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!