Føflekker: Slik sjekker du føflekkene

Har du føflekker som enten vokser, endrer farge, klør, blør eller danner sår, bør du undersøke dem hos lege.

Dette er vanlige symptomer på føflekkreft, ifølge Kreftforeningen.

Føflekkreft kan i mer sjeldne tilfeller oppstå i slimhinner, lymfeknuter og øyne.

Les vår nye artikkel fra 2015 om føflekkreft i Helseleksikonet.no

En veldig vanlig krefttype

Føflekker er en vesentlig kilde til krefttilfeller, og er en av de vanligste kreftformene.

I 2008 var det 1285 personer som fikk diagnosen føflekkreft, med en liten overvekt av føflekkreft hos menn.

- Det er en relativt liten forskjell mellom menn og kvinner, men det er en økning i krefttilfeller hos godt voksne menn. Dette kan skyldes at de har vært mye ute i solen uten beskyttelse som unge, sier rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen, til Klikk.no.

Fem trinn for å sjekke føflekkene

ABCDE-kriteriene er et godt hjelpemiddel for å følge med på føflekker.

Kriteriene er fem trinn du kan bruke for å skille mellom normale føflekker og føflekker med kreft. Det er greit å være oppmerksom på at det kan være vanskelig å skille normale og unormale føflekker fra hverandre.

1. Asymmetriske føflekker: Kan være føflekkreft, siden de fleste normale føflekker er symmetriske, i den forstand at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft.

2. Border (grense): Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning. Derfor er føflekker som ikke har en klar og regelmessig kant, og går utenfor sine normale grenser, et tegn på føflekkreft.

3. Colour (farge): Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekkreft har ofte en speilende eller blank overflate.

4. Diameter: Føflekkenes størrelse har også betydning. De minste føflekkene kan være harmløse, men er de i størrelsen 5-7 millimeter i diameter, kan det være kreft.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

5. Elevation (hevelse fra overflaten): Hevelse fra overflaten med asymmetriske forandringer gir mistanke om føflekkreft.

(Kilde: nhi.no)

Hudtypen forteller om risikoen

Hva slags type hud du har, kan også si noe om risikoen for å utvikle føflekkreft.

Huden deles inn i fire risikosoner.

Hudtype 1, som alltid blir rød og aldri brun og hudtype 2 som først blir rød og så litt brun har høyest risiko for føflekkreft. Deretter kommer hudtype 3, som først blir litt rød og senere brun og til slutt type 4 som blir brun direkte.

Andre faktorer som spiller inn er hyppige solforbrenninger tidlig i livet, mange føflekker i størrelsesorden femti til hundre, eller flere.

Om du har en medfødt føflekk som er større enn tjue millimeter, føflekk som har forandret seg eller har foreldre som har hatt føflekkreft, er det også økt risiko.

Barn og unge som har gjennomgått cellegiftbehandling, kan være mer utsatt enn andre, ifølge opplysningene fra Norsk Helseinformatikk.

Soling i solarium frarådes av Kreftforeningen, og spesielt for unge mennesker.

Nitti prosent kan forebygges

Rådigver Mona Stensrud i Kreftforeningen oppfordrer til å oppsøke lege dersom man har føflekker som forandrer seg.