Mens tidligere røykesluttkampanjer har fokusert har spilt på frykt, ønsker Helsedirektoratet denne gangen å ta i bruk nye metoder.

- Tanken er at røykere og tidligere røykere skal gi motiver, komme med tips, oppmuntre og hjelpe hverandre gjennom å dele erfaringer. Dette gjøres gjennom Facebook-gruppen "Slutta - din røykeslutt", sier avdelingsdirektør i Avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad.

Egne historier er sentrale

Skyvulstad forteller at kampanjen er utarbeidet i samarbeid med røykere og eksrøykere.

- Det som er viktig for oss denne gangen, er å vise at det finnes mange måter å slutte på. Så er den enkelte nødt til å finne den metoden som hjelper for seg, sier hun.

Hun legger til at kampanjer med emosjonelt budskap, slik Helsedirektoratet har hatt tidligere, har effekt, men at det likevel ikke er alle som motiveres av disse budskapene.

- Ulike kampanjer når ulike grupper, og i denne kampanjen er det røykerne og eksrøykernes egne historier som er sentrale, sier hun.

Fakta om røyking

  • Det er fortsatt over en million personer som røyker daglig eller av og til i Norge
  • Gjennomsnittsalderen blant dagligrøykere var i 2012 48 år
  • Det er like mange menn som kvinner som røyker daglig
  • Omtrent halvparten av dem som røyker daglig over flere år, dør av tobakksrelaterte sykdommer
  • Nesten åtte av ti dagligrøykere har forsøkt å slutte en eller flere ganger

Kilde: Helsedirektoratet

Skal få deg til å tenke

I kampanjen brukes elementer fra metoder som har dokumentert effekt ved individuell røykeavvenning.

Tanken er å få i gang debatt på Facebook-siden, og at debatten er med på å skape refleksjoner over egen situasjon.

Hva er grunnen til at du vil slutte, hva gjør du når røyksuget kommer og hvilke hjelpemidler ønsker du å prøve?

- Bevisste valg øker sjansen for å lykkes med å slutte. I tillegg er det viktig med sosial støtte når man er i slutteprosessen og her kan andre medlemmer på Facebook-siden bidra, sier hun.

Mange "likes"

I tillegg til debatter vil man på Facebook-siden finne informasjon om ulike hjelpemidler som Røyketelefonen, slutta-appen og det nettbaserte slutteprogrammet Slutta.no.

Kampanjen vil imidlertid ikke kun foregå på internett.

- Det lages også filmer der eksrøykere og røykere, som er i slutteprosessen, deler sine historier. Filmen vil gå på ulike TV-kanaler på nyåret, sier Skyvulstad.

Facebook-siden ble lansert 28. november og hadde to uker senere allerede fått 2700 "likes".

- Det er også fin aktivitet på siden. Mange deler sine røykeslutthistorier og tips for å takle røyksug, og de som skriver at de planlegger å slutte får mye støtte, sier hun.

Røykeslutt på Facebook

STØTTE: Med støtte fra andre røykere og eksrøykere, kan man nå få hjelp til røykeslutt på Facebook. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Om Slutta – din røykeslutt

  • Facebooksiden skal være en møteplass for dem som vil slutte
  • Tanken er at man her skal få tips, støtte og oppmuntring i slutteprosessen
  • Helsedirektoratet har en administrator som legger ut problemstillinger for diskusjon samt opplysninger
  • Diskusjonene går fritt så lenge de er innenfor sidens retningslinjer
  • Det er også mulig å stille spørsmål til Helsedirektoratet via siden

Her finner du "Slutta - din røykeslutt"

Appellerer også til yngre

I dag er gjennomsnittsalderen på norske røykere 48 år, og denne kampanjen retter seg hovedsakelig mot personer i aldersgruppen 40-65 år.

- Men vi tror også den vil appellere til de som er yngre, for halvparten av brukerne på siden er i alderen 35-64 år, sier hun.

Hun mener det er viktig at røykere som ønsker å slutte, kjenner seg igjen i historiene som fortelles.

- Da kan historiene, sammen med Facebook-statusene, motivere til røykeslutt og føre til at røykerne reflekterer over sin egen situasjon og tar bevisste valg, sier hun.

Vellykket kampanje i Storbritannia

Norge er ikke alene om å drive røykesluttkampanje på nett.

- Helsemyndigheter i mange land har Facebook-sider for røykeslutt. For eksempel har National Health Service i Storbritannia en flott side med over 200 000 likes og mye engasjement, sier Skyvulstad.

Hun forteller at Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention baserte en stor kampanje i 2012 på at røykere delte erfaringer med hverandre for å stimulere til røykeslutt og informere om mulige hjelpetilbud.

- Også her ble blant annet Facebook brukt, og kampanjen førte til økt trafikk på røyketelefonen og nettsidene deres om røykeslutt, fortsetter hun.

Kan erstatte annen støtte

Fortsatt vet man relativt lite om hvordan interaksjon gjennom sosiale medier kan ha betydning i en røykesluttprosess, men Helsedirektoratet har tro på metoden.

Skyvulstad forteller at en forskerworkshop med mer enn 100 forskere i USA så nærmere på dette i 2011.

- Ut fra det man vet fra før om viktigheten av sosiale nettverk og påvirkning fra andre i det "analoge" livet når det gjelder atferdsendring, mener forskerne at det er mulig at sosiale medier kan fungere på samme måte, sier hun.

Blir mer involvert

Direktør og professor ved Statens institutt for rusmiddelforskning, Pål Kraft, har tro på Helsedirektoratets nye kampanje.

- Forskning viser at fryktvekkende kampanjer, av den arten Helsedirektoratet tidligere har hatt, kan være effektive hvis de oppfyller bestemte forutsetninger, sier han.

Han mener likevel ikke at dette står i motstrid til bruk av sosiale medier, som man nå vil satse på.

Hovedforskjellen er at man denne gangen også aktiviserer personene i målgruppen.

- Sosiale medier er en kanal som kan gjøre slutteren mer involvert i eget sluttforsøk, sier han.

Viktig at innleggene er positive

Kraft forteller at erfaringer fra utlandet viser at elektroniske støttesystemer og sosiale nettverk kan gi støtte til røykeslutt.

En studie fra University of California, der man brukte Facebook i forbindelse med røykeslutt, viste svært lovende resultater for unge voksne.

- Sosiale medier kan altså gi en form for sosial støtte som likner interpersonlig støtte, og dette er positivt, sier Kraft.

Han legger imidlertid til at det er viktig å være bevisst hvilken form facebookgruppen har, og understreker at det er av stor betydning at innleggene som skrives der er av en positiv art.

- Ikke alle sosiale grupper er støttende. Hvis slike grupper domineres av dem som har negativ erfaringer og er negativt innstilt, kan de ha motsatt effekt, sier han.

Les også:

Vi vet det er farlig, men røyker likevel

Så farlig er festrøyken

Derfor er tobakk farligere for kvinner

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!