UROLOG: Knut Eilert Karlsen © Foto: Privat

Kreft i prostata rammer norske menn hyppigere enn brystkreft rammer norske kvinner. Hele 4000 nordmenn får prostatakreft årlig, og dette plasserer oss på verdenstoppen i prostatakrefttilfeller i forhold til innbyggertallet.

Norge har også prosentvis flest dødsfall av sykdommen. Hele 1200 nordmenn dør årlig av denne kreftformen.

Hvorfor det er slik, vet vi ikke.

Noen tror det henger sammen med kosthold og klima, andre med at man ikke screentester menn i risikogruppen her i landet. Dessuten hevder enkelte at behandlingen ikke er like bra som i andre land, og at det skyldes manglende ressurser.

Vannlatingsproblemer kan være symptom på kreft i prostata.

- Litt i bakleksa

Den norske urologen Knut Eilert Karlsen ved CuraMedica Spesialistsenter i Sarpsborg mener det en kjensgjerning at Norge ligger litt i bakleksa om vi sammenligner oss med andre land.

- Det er mange årsaker til dette, blant annet at vi sliter med ressurser og ventetid, sier Karlsen som tidligere jobbet på Radiumhospitalet.

Han mener pasienter som har ressurser til det, nok vil ha stort utbytte av å søke behandling i utlandet. Samtidig er det ingen god situasjon for det norske helsevesenet at man må dra til utlandet for å få den beste behandlingen.

En blodprøve kan være avgjørende

  • PSA er en blodprøve som viser eggehvitestoff i blodet, et såkalt prostataspesifikt antigen. Siden midten av 1980-tallet har man brukt målinger av dette stoffet i blodet som et diagnoseverktøy.
  • PSA viser både forstørret prostatakjertel (godartet prostatahyperplasi), prostatitt (betennelse i prostata) og prostatakreft.
  • I PSA-testen finner man mengde eggehvitestoffer som produseres i prostatavevet og som lekker ut i blodet.
  • Hos en 60-åring bør verdien av PSA være under fire, hvilket vil si fire mikrogram pr. liter.
  • Ved forhøyet mengde PSA i blodet, er det viktig å fastslå årsaken. Man foretar en biopsi (vevsprøve) av prostatakjertelen gjennom endetarmen, og deretter sjekker man om denne inneholder kreftceller.

Kilder: Radiumhospitalet, Akershus Universitetsklinikk og Prostatakreftforeningen/prostatakreft.no

- Vi har kompetanse i Norge, men volumet av operasjoner kan ikke sammenlignes med Martini-Klinik i Hamburg.

For tiden er det to kirurger som opererer med den nye Da Vinci-roboten på Radiumhospitalet, og i snitt behandles 200 pasienter årlig med denne prosedyren. Det sier seg selv at steder som opererer tidobbelt, får en stor fordel, sier urologen.

Siden midten av 1980-tallet har man brukt blodprøveanalysen PSA som et verktøy for å diagnostisere prostatakreft. Det er målinger av eggehvitestoff i blodet, et såkalt prostataspesifikt antigen.

Mer ekspertise i utlandet

I andre land har man kommet lenger innen prostatabehandling enn i Norge.

Flere kjente og ressurssterke menn har gått ut offentlig og fortalt at de har valgt å la seg behandle andre steder i verden, blant annet i USA og Tyskland. I disse landene finnes topp ekspertise på prostatakreft, nervebesparende kirurgi og diagnostisering. I tillegg benyttes som oftest det beste innen teknologisk utstyr.

Én av Norges fremste prostatakirurger, Bjørn Brennhovd ved Radiumhospitalet, uttalte til Dagens Næringsliv i vinter at han oppfordret menn til å dra til utlandet for å operere seg.

Dette grunnet kortere ventetid, bedre utstyr, god oppfølging og de mest erfarne kirurgene.

Like etter ble en ny tidsriktig robot med navnet Da Vinci gitt i gave til Radiumhospitalet. Roboten kostet 24 millioner kroner og ble finansiert av milliardærene Stein Erik Hagen og John Fredriksen.

Kompetansen på Da Vinci-metoden er likevel begrenset i Norge og man finner mer kompetanse på dette i andre land.

Brennhovd uttalte at han ønsket en mer strømlinjeformet behandling, slik de har andre steder i verden, og at ventetiden for pasientene bør bli kortere.

Når Bedre Helse snakker med ham i dag, gir han oss et nyansert bilde av det norske behandlingstilbudet. Han mener allikevel at kompetansen i Norge er bra, men at kapasiteten kunne vært bedre.

Lang ventetid i Norge

- Seks sykehus her til lands benytter nå Da Vinci-roboten. Jeg mener at vi er fullt på høyde hva gjelder behandlingen av prostatakreft i forhold til USA og andre land i Vest-Europa. Imidlertid er det ikke til å stikke under stol at kapasiteten ikke er like stor, og at pasienter opplever ventetid. Og jeg har forståelse for at det kan virke frustrerende, sier Brennhovd til Bedre Helse.

- Den samme utviklingen som skjer innen behandling av prostatakreft i utlandet, foregår også i Norge. Ved flere sykehus jobber man tett i team, noe som sikrer best mulig behandling. Hva gjelder prostatakreft, er det imidlertid ikke alltid like opplagt med hensyn til valg av behandling, om man eksempelvis bør velge kirurgi eller hormonterapi og stråling.

Anlaug Sanderød

Tar kreften i startfasen

Ved en tilfeldighet fant Randi Risa kreft i skoldbruskkjertelen.

Rutiner som for brystkreft

Studier gir ingen entydige eller opplagte svar, mener Brennhovd.

- Heller ikke har man tilsvarende raske rutiner som ved behandlinger av eksempelvis brystkreft hos kvinner hvor alle rutiner foregår raskt fra undersøkelser til stilt diagnose og behandling. Håpet er at tilsvarende rutiner kan bli gjeldende for menn med prostatakreft - at både ventetiden blir kortere og at man tilrettelegger behandling raskt, sier Brennhovd.

- Slik det er nå, er pasienten ofte prisgitt egne valg når det gjelder behandlingsform, og det er forståelig at de kan kjenne seg usikre. Norske sykehus har heller ingen tradisjon for å drive markedsføring, slik de gjør ved flere sykehus ellers i verden. Der legger man resultatene ut på nettet og velger de beste pasienthistoriene, sier kirurg Bjørn Brennhovd.

PROFESSOR: Hartwig Huland ved Martini-Klinik i Hamburg. © Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Garanti i Tyskland

Professor Hartwig Huland ved Martini-Klinik i Hamburg er kjent med at norske menn befinner seg på verdenstoppen i hyppighet av prostatakreft, men han vet lite om behandlingsprosedyrene og regelverket i Norge.

- I Tyskland er det vedtatt ved lov at alle menn med prostatakreft skal sikres den beste behandlingen, og at pasientene slipper å vente, forteller han.

I en kommentar til artikkelen sier radiolog Wolfgang Picker ved Aleris Kreftsenter at det største fremskrittet innen prostatakreft de siste årene har skjedd i utredningen av sykdommen.

- MR-diagnostikken har bidratt til en betydelig forbedring av diagnostikk, både som initial utredning og som undersøkelse før behandling eller ved tilbakefall av sykdommen. I den videre utredningen av eventuell spredning er PET-diagnostikken etablert i Norge, sier Picker.

- Vi jobber blant annet mye sammen med Knut Eilert Karlsen fra Curamedica og Radiumhospitalet for å sikre pasientene tilgang til best mulig prostatakreftdiagnostikk. Forbedret diagnostikk bidrar til at flere menn kan bli helbredet av sykdommen. Samtidig er det mulig å unngå unødvendig overbehandling av pasienter som har en "snill" form av sykdommen og som kan skånes for behandlingsbivirkningene, sier han.

PET/CT er avansert bildediagnostikk. Benyttes i stor grad til å diagnostisere, beslutte og evaluere behandlingen av kreftpasienter samt til hjernediagnostikk.Behandlingen endres for cirka én av tre kreftpasienter som gjennomgår slik undersøkelse. Kilde: Seksjonsleder Carl Müller, OUS i Dagens Medisin 05/2011.

Slik behandles prostatakreft:

Kirurgi

Kirurgiske inngrep blir som oftest foretatt når svulsten er begrenset innenfor prostatakjertelen. Operasjonene gir impotens i ca. 70 prosent av tilfellene. Inkontinens er også en vanlig bivirkning.

HISTOSCANNING: Histoscanning er en sofistikert ultralydprosedyre der man skaper et tredimensjonalt bilde av prostata. © Foto: Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Histoscanning

De fleste pasienter med prostatakreft er kjent med rektal undersøkelse med bruk av ultralyd og biopsi. Histoscanning er en mer sofistikert ultralydprosedyre. Man skaper et tredimensjonalt bilde av prostata - et bilde som visualiserer og måler mer nøyaktig.

Strålebehandling

Strålebehandling gis når svulsten ikke har vokst utenfor prostatakapselen.

Behandlingen gir samme bivirkninger som kirurgi. Stråling kan blant annet føre til betennelse i endetarmen og gi blodig avføring og lekkasje.

Man bruker enten røntgenstråler eller elektroner, og siden disse er vanskelige å styre, kan vevet rundt tumoren skades.

Pasienten kan også få innlagt radioaktive «seeds» der bivirkningene er de samme som ved stråling.

Robotkirurgi

Operasjon med robot ble utviklet ved Montsouris-hospitalet i Paris hvor man benytter den stemmestyrte roboten AESOP i lapraskopiske operasjoner (lapraskopi vil si at man lager små snitt i huden og fører inn instrumenter og teleskoper i kroppen). Siden år 2000 har mange nordmenn vært gjennom denne behandlingen i Paris.

Også i USA finnes denne teknologien, og ved Martini-Klinik i Tyskland har man benyttet denne teknologien en god stund.

I Norge benyttes også robotteknikken ved seks sykehus, og fire av robotene er gitt av private. Man har imidlertid ikke opparbeidet like stor kompetanse som spesialistsentrene i andre land. På Radiumhospitalet har man nylig tatt i bruk en ny versjon av robotmaskinen Da Vinci.

Da Vinci-roboten har en finmotorikk og stabilitet som overgår det en menneskehånd kan klare under en slik operasjon. Det er mindre sjanse for at potensnerven blir overskåret og bivirkninger. Man overfører bilder til en skjerm der prostatakjertelen blir forstørret.

To love or to live

Tidligere hadde man et ordtak for behandling av prostatakreft: «To love or to live». I dag har man teknikker som gjør at man kan bevare nerver og seksuell funksjon, samt unngå lekkasje når man gir livsforlengende behandling.

Mange kirurger tar ikke noen sjanser og fjerner mer enn nødvendig på grunn av spredningsrisiko. På Martini-Klinik har man imidlertid innført metoden frozen section. Det vil si at man lager tverrsnitt av vevet som er fjernet. Vevet sendes direkte til analyse. I løpet av en halvtime får man svar på om kreftcellene har spredt seg. Da kan man spare nerver hvis det er mulig.

Hormonterapi

Hormonterapi tilbys dem som ikke kan behandles med kirurgi eller stråleterapi, for eksempel på grunn av spredning. Metoden går ut på å tilføre kroppen antiandrogener som hemmer virkningen av mannlige kjønnshormoner.

Bivirkninger er nedsatt sexlyst, impotens, vektøkning og tap av maskulinitet.

Det skjer stadig noe nytt innen hormonterapi.

I de siste 10 årene har blant annet middelet Bicalutamide vært brukt i behandling av tidlig prostatakreft.

Studier viser at dette halverer risikoen for tilbakefall og spredning til skjelettet.

Det er også utviklet midler som ikke har kastrasjonseffekt og som gjør at mannen ikke mister sin seksuelle lyst, blant annet antiandrogene Casodex, Eulexin, Antadon og Flutamid. De virker gjennom å blokkere testosteronets mulighet til å binde seg til kreftcellene.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!