Kreftfare ved snus og røyk
- Snus er langt mindre farlig enn røyk
- På helsesiden sitter erkjennelsen langt inne, men faktum er at tilgjengeligheten til snus i Norge har en positiv innvirkning for folkehelsen, sier forsker Karl Erik Lund til Klikk.no.
En ny rapport skaper nå uenigheter blant norske snusforskere.
Britiske forskere har nemlig gått gjennom artikler fra samlingsnettstedet MEDLINE, og analysert resultater i 89 amerikanske og skandinaviske snusrapporter.
De ønsket å finne ut om bruk av røyfrie tobakksprodukter også øker risikoen for kreft. De konkluderer med den negative effekten er minimal, skriver de på BMC Medicine.
- Vi ser at risikoen den røykfrie tobakken utløser for kreft, hvis den i det hele tatt finnes, er kvantitativ mye mindre enn den vi kjenner fra røyking, sier forskeren Peter Lee, som står bak studien.
Han mener at hvis flere valgte snus over vanlige sigaretter ville dødstallene grunnet tobakk gått kraftig ned, og utklassert risikoøkningen snus kan gi.
- Snus øker kreftfaren
Avdelingssjef i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdahlshei, er ikke like entusiastisk.
- Vi har ikke fått sett grundig på akkurat denne undersøkelsen, men det er gjort flere såkalte oversiktsstudier av denne typen. De undersøker jo ikke enkelttilfeller, forteller han til Klikk.no.
- Vi forholder oss fortsatt til Verdens Helseorganisasjon og det de mener - snus øker kreftfaren, konstanterer han.
Professor ved Det Norske Radiumhospital, dr. Tore Sanner, blir heller ikke overbevist av undersøkelsen.
- Snus er vurdert av Verdens Helseorganisasjon. Det er vurdert av forskere fra det svenske sosialdepartementet. Det er vurdert av EUs vitenskapelige grupper innenfor helse og forbyggende arbeid. De mener alle at snus kan gi kreft.
- Alle disse rapportene er laget av oppnevnte, uavhengige forskere. Og de er langt mer seriøse, sier Sanner til Klikk.no.
- Meget lav risiko
Ifølge Kreftforeningen publiserte en vitenskapelig komité i EU en rapport i fjor som konkluderte med at bruk av snus er helseskadelig og kreftfremkallende, og at det er bukspyttkjertelen som er mest utsatt.
WHO publiserte også en rapport i 2007 som slo fast at eksponering for tobakksspesifikke nitrosaminer er kreftfremkallende for mennesker.
Forsker ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), Karl Erik Lund, mener likevel at de britiske forskerne har et poeng.
- Noen studier har kunnet påvise økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, men ingen studier har funnet noen sammenheng med bruk av svensk snus og munnhulekreft.
- Alt i alt må vi vurdere kreftrisikoen ved bruk av dagens snustyper - som inneholder vesentlig mindre av de potensielt kreftframkallende tobakksspesifikke nitrosaminene enn tidligere snustyper - som meget lav, sier han til Klikk.no.
Opdahlshei i Kreftforeningen presiserer også at den aktuelle undersøkelsen tar for seg kreft i munnhulen, men legger til at forskning gjort på bukspyttkjertel- og spiserørskreft taler for seg.
- Det vi alle er enige om er at snus er langt mindre farlig enn røyk, men det inneholder likevel en del kreftfremkallende stoffer.
- Ingenting farligere enn røyk
Ifølge Lund er det nå i underkant av 400 000 snusbrukere i Norge, og 9 av 10 av dem er menn. Lund tror tilgjengeligheten på snus har ført til økningen vi har sett de siste årene.
- Det er grunn til å tro at mange av dagens unge snusbrukere ville ha begynt å røyke hadde det ikke vært for at snus var tilgjenglig. Noen undersøkelser tyder på at snusbruk blant ungdom immuniserer mot røykestart. Det er positivt. Det negative er at noen av dagens snusbrukere aldri ville ha blitt tobakksbrukere hadde det ikke vært for snusens tilgjengelighet, sier han.
Dr. Tore Sanner bekymrer seg for den stadige økningen blant unge.
- Snus fører til like stor avhengighet av nikotin som røyk, og det er et helsefarlig stoff som kan føre til mange sykdommer. På en annen side er det ikke noe som er farligere enn røyking, sier han.
Mer snusing positivt for folkehelsa
Karl Erik Lund er ikke i tvil om at snus som erstatning for røyk fungerer.
- 3 av 4 snusbrukere har en forutgående røykeerfaring. Overgangen fra sigaretter - som tar livet av 50 prosent av sine faste brukere - til snus, innebærer en vesentlig helsegevnist både for den enkelte og for samfunnet, mener han.
- En australsk undersøkelse viste at det må 15-25 nye snusbrukere til for å utligne den positive helseeffekten fra hver røyker som går over til snus. Dette vil aldri skje. På helsesiden sitter erkjennelsen langt inne, men faktum er at tilgjengeligheten til snus i Norge har en positiv innvirkning for folkehelsen, hevder han ovenfor Klikk.no.
Dr. Tore Sanner er likevel skeptisk til at mange nå vil anbefale snus som nedtrappingshjelp fra røyk.
- Dette har norske helsemyndigheter og WHO gått imot. Da bør man heller slutte helt med tobakk, og det finnes en rekke preparater til hjelpfor det, sier han og legger til at mer opplysning og høyere priser må til for å forhindre økt bruk.
Ber om mer informasjon
Lund mener også at ungdom bør få mer informasjon fra myndighetene om forskjellen på risikoen mellom snus og røyk.
- Røykerne tror snus er farligere enn det faktisk er, og det fryser dem fast i sin røykevane. Vi må korrigere misoppfatningene, men samtidig opplyse ungdom uten forutgående røykeerfaring at snus ikke er risikofritt.
(Kilder: BMC Medicine, Ole Alexander Opdahlshei i Kraftforeningen, Professor Tore Sanner ved Radiumhospitalet og Karl Erik Lund ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning)
Denne saken ble første gang publisert 01/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.