Vi arbeider med å utvikle samme metode mot hiv, prostatakreft og influensa.

Forskere ved Rikshospitalet står foran et gjennombrudd som kan føre til at vi får en vaksine mot blant annet lymfekreft og beinmargskreft.

Det melder Forskning.no i dag.

Hindre tilbakefall

Begge disse krefttypene har dårlig prognose. Tradisjonelt behandles de med cellegift og eventuelt beinmargstransplantasjon.

Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å knekke kreftcellene, og tilbakefall har derfor vært svært vanlig blant de som rammes av sykdommen.

- Behandlingstilbudet for disse pasientene er helt klart for dårlig i dag, så en slik vaksine vil få stor betydning, sier Agnete Brunsvik Fredriksen, en av oppfinnerne bak vaksinen, til klikk.no.

Sammen med professor Bjarne Bogen og resten av gruppen ved immunologisk institutt på Rikshospitalet har hun utviklet vaksinen som vil kunne bedre langtidsutsikten for - og muligens kurere - pasienter med disse kreftformene.

Hindre tilbakefall

Sentralt i den nye vaksinen er bruken av vaccibodies, som er såkalte målsøkende molekyler med kreftspesifikke antigener.

- Vi tar ut materialet fra kreftcvellene til pasientene, isolere de genene som er spesifikke for kreftcellene og som ingen andre friske celler har. Så setter vi de inn i vår vaksine, som er effektiv fordi den har evne til å finne de cellene i kroppen som er best egnet til å sette i gang en kraftig immunrespons, forklarer Agnete Brunsvik Fredriksen.

Slik setter vaksinen i gang kroppens eget immunforsvar i stand til å kjempe mot kreftcellene som har overlevd både cellegift og beinmargstransplantasjon.

Det er altså ikke snakk om en forebyggende vaksine, men om en strategi for å hindre tilbakefall.

Også mot hiv og influensa

Dersom forsøkene er vellykkede, ser forskerne for seg at vaccibodies kan brukes mot en rekke ulike sykdommer.

- Samme metode kan brukes mot de fleste sykdommer. Nå arbeider vi i forhold til prostatakreft, hiv og influensna, men vaccibodies kan i teorien tas i bruk der det er behov for nye behandlingsmåter, sier Brunsvik Fredriksen.

Vaksinen har vært prøvd ut på mus med svært gode resultater, men det gjenstår å prøve den på mennesker.

- Det er forskjell på mus og mennesker. Vi er fortsatt i et tidlig stadium, det vil minst ta fem år før vi er ferdige, sier forskeren, som også nylig har dannet et firma, Vaccibodies AS, som kun arbeider med denne metoden.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!