Fisk og fiber

Mat påvirker risikoen for utvikling av prostatakreft, og det finnes matvarer som reduserer risikoen.

Spis mye av:

Fet fisk, tomater, grønn te, vitamin E, selen, mat rik på fytoøstrogener og soya.

Unngå:

Mye rødt kjøtt, meieriprodukter, animalsk fett og sukker.

Kilde: Review Series of Urology

Blant fagfolk pågår diskusjonen om hva som er mest hensiktsmessig når det gjelder behandlingen av prostatakreft. Meningene er mange og ulike.

Enkelte sverger til kirurgi, andre til strålebehandling eller hormonterapi, eller en kombinasjon av behandlingsformene. Til tross for delte synspunkter har samtlige felles utgangspunkt: Målet er å redusere dødeligheten.

Bedre Helse har sjekket de forskjellige alternativene og hva de innebærer av bivirkninger.

Kirurgi

Kirurgisk inngrep blir som oftest foretatt når svulsten er begrenset innenfor prostatakjertelen. Slike operasjoner gir impotens i om lag 50-70 prosent av tilfellene og inkontinens, og ingen blir som før. Noen få prosent får invalidiserende besvær med urinlekkasje, mens i de fleste tilfellene rekker det med truseinnlegg for å beskytte mot lekkasje.

Strålebehandling

Strålebehandling av svulsten er et annet alternativ. Pasienten kan også få innlagt radioaktive frø, såkalte «seeds», og dette er en behandling som har effekt på svulster innenfor prostatakapselen. Behandlingen gir de samme bivirkningene som ved kirurgi, men etter et annet mønster. Plagene er minst den første tiden, men etter 3-4 år forekommer de like hyppig. Stråling kan også gi betennelse i endetarmen, som kan resultere i blodig og slimete avføring, og usikkerhet ved toalettbesøk.

Hormonterapi

For dem som ikke kan behandles med kirurgi eller stråleterapi tilbys hormonterapi. Eksempelvis en prostatakreft med spredning behandles med hormoner. Fordi prostatakreft har sammenheng med produksjonen av testosteron kan man også i noen tilfeller fjerne testikler, slik at man tar bort produksjonen av mannlige kjønnshormoner. Hormonterapi går ut på å tilføre kroppen antiandrogener, som hemmer virkningen av mannlige kjønnshormoner. Bivirkninger som manglende seksuell lyst, impotens, vektøkning og tap av maskulinitet er blant bivirkningene.

Nye behandlingsteknikker

Både i Norge og internasjonalt pågår intense diskusjoner om behandling av prostatakreft. Nye teknikker, blant annet kikkhullskirurgi og protonterapi, er nyvinninger på behandlingsfronten.

Stadig fremlegges nye studier som viser at tidlig diagnose gir større mulighet for behandling og helbredelse, som ved all kreft. Forbedring av behandlingsmetoder, både innen kirurgi, strålebehandling og hormonterapi øker også mulighetene til å overleve.

Kikkhullskirurgi

Da Oslo Urologiske Universitetsklinikk på Aker Universitetssykehus tok i bruk lapraskopiske prostataoperasjoner, såkalt kikkhullskirurgi, våren 2001 var det første gang det ble gjort i Norge. Teknikken er utviklet av en fransk urolog, og Sverige var ett av de første landene som tok behandlingsformen i bruk.

Lapraskopi av prostatakreft er en god, men vanskelig teknikk som krever mye trening. Det lages små hull i mageregionen, noe som gir bedre vevskontroll og mindre blodtap.

- Pasientene som tilbys kikkhullskirurgi er de som ikke har for «snill» kreft. Hos pasienter hvor kreftsvulsten har vokst gjennom kapselen, det vil si prostatakjertelens harde, ytre hinne, tilbys ikke denne type operasjon. Det er flere fordeler ved metoden. Pasientene får mindre liggetid på sykehuset og man korter tiden med bruk av kateter i etterkant av operasjonen. Metoden har også færre bivirkninger, sier overlege Lars Magne Eiri.

Robotkirurgi

På Radiumhospitalet foretar man kirurgi med robot. Maskinen kalles Da Vinci, og den stemmestyrte roboten medfører en fordelaktig finmotorikk som er mer stabil enn en menneskehånd. Operasjon med robot ble utviklet ved det anerkjente Montsouris hospitalet i Paris, hvor man benytter den stemmestyrte roboten AESOP i lapraskopiske operasjoner. Metoden regnes som mer stabil enn operasjoner utført med menneskehånd. Man overfører blant annet bilder til en skjerm hvor prostatakjertelen blir forstørret 40 ganger.

Siden år 2000 har mange nordmenn vært gjennom denne behandlingen i Paris, og metoden minsker risikoen for at potensnerven blir overskåret, samt gir mindre risiko for bivirkninger.

Protonterapi

Tradisjonell strålebehandling av prostatakreft innebærer at man enten anvender røntgenstråler eller elektroner. Disse er ikke alltid lette å styre. Stråleeffekten kan nemlig ikke alltid begrenses utelukkende til kreftsvulsten. Ved strålebehandlinger av tumorer ødelegges arvemassen (DNA) i kreftcellene ved at de utsettes for ioniserende stråling med høy energi. Problemet med tradisjonell strålebehandling er at også vevet som ligger rundt tumoren kan skades., og det medfører bivirkninger.

Ved Svedberglaboratoriet, nasjonal forskningslaboratorium ved Uppsala Universitet (TSL), forsker mer enn 200 forskere innen kjernefysikk, elementer partikkelfysikk og biologimedisin på blant annet protonterapi, som er en stråleterapi som kan øke stråledosen uten at det gir bivirkninger.

Protonstråling innebærer at positivt ladede ioner akselereres i en sentrifuge. Den energien som produseres styres deretter direkte mot svulsten. Protonene har mye større tyngde og størrelse enn elektroner og røntgenstrålenes lyspartikler. De har også fordelen av at de ikke forårsaker så stor skade på vei inn i kroppen.

Inne i prostata bremses de opp og avgir all sin energi på et sterkt begrenset område. I motsetning til elektroner endrer de ikke kurs når de støter mot kroppens egne atomer.

Ny hormonterapi

Prostatakreft er testosteronbetinget. For å hemme produksjonen av testosteron kan man ta antiandrogener. Norge var det første landet i Skandinavia som godkjente antiandrogener til behandling av tidlig prostatakreft. Studier viser at behandling med Bicalutamide halverer risikoen for tilbakefall og reduserer risikoen for spredning til skjelettet.

I tillegg til Bicalutamide brukes også Casodex, Eulexin, Antadron og Flutamid. Antiandrogener gis vanligvis i tablettform, og virker ved å blokkere testosteronets mulighet til å binde seg til kreftcellene. Kroppen fortsetter å produsere testosteron, slik at man unngår at mannen mister sin seksuelle lyst, noe som vanligvis ofte skjer ved kjemisk eller kirurgisk kastrasjon eller ved strålebehandling.

Nyttige nettadresser:

www.kreftforeningen.no

www.prostatakreft.no

Kilder: Prostata-nytt: Intervju med professor Ingela Turesson, overlege ved Onkologiske klinikken, Uppsala Akademiska Sjukhus og leder av Onkologiske Institusjonen ved Uppsala Universitet

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!