Fakta om svineinfluensa:

Svineinfluensa-begrepet er omdøpt til A H1N1.

Svineinfluensa er en luftveisinfeksjon hos gris.

Svineinfluensa forårsakes av et influensavirus ulikt det vi finner hos mennesker.

Utbrudd av svineinfluensa hos gris har aldri vært påvist i Norge.

Smitte fra syk gris til menneske kan forekomme.

Smitte av svineinfluensa fra menneske til menneske har hittil vært sjeldent.

Du blir ikke smittet av svineinfluensa ved å spise svinekjøtt.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Symptomer på svineinfluensa:

Symptomene likner vanlig influensa: feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet.

Noen pasienter har også rapportert diaré og oppkast.

Fra Mexico meldes det om symptomer som likner alvorlig lungebetennelse.

Personer med svineinfluensa er smittsomme så lenge de har influensasymptomer.

Smittefaren varer inntil 7 dager etter at sykdommen startet. Barn kan være smittsomme lenger.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

- Alle vil få tilbud om gratis vaksine til høsten. Vi vet ennå ikke hvor sterk oppfordringen om å ta vaksinen blir, eller hvilke grupper som har størst behov. Alle vil få tilbudet, sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstiuttet til BT.

Tror viruset rammer til høsten

Folkehelseinstituttet tror at influensaviruset vil slå til for full til høsten eller vinteren, og holder muligheten åpen for at viruset kan endre seg og blir mer aggresivt i tiden som kommer.

Selv om det foreløpig er et svært lavt antall smittede i Norge, ser Folkehelseinstittuttet det som gode grunner til å gjennomføre massevaksinering.

Det var fredag formiddag meldt om 24 tilfeller av smittede i Norge, de aller fleste har blitt smittet etter reiser i utlandet.

- Kjempeutfordring

Det er ifølge BT første gang at det norske helsevesenet gjennomfører en massevaksinasjon av befolkningen.

Overlege Bjørn Iversen slår fast at oppgaven er utfordrende, både for å distribuere vaksinene og å gjennomføre vaksinasjonen.

Det er kommunene som har ansvaret for å gjennomføre vaksinasjonen.

- Enkelte steder vil de trolig måtte bruke frivillige, som sanitetslag, sier Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet til BT.

En kamp mot tiden

Å få det til er også en kamp mot tiden. Selskapet Glaxosmithklein, som skal produsere vaksinen verdt 650 millioner norske kroner, vil ifølge nettstedet ikke kunne levere den før i november.

Ifølge planen for massevaksinasjon i kommuner må pandemivaksine gis i to doser med minst tre ukers intervall, for å gi fullgod beskyttelse.

I planen heter det at en dose kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner og død.

(artikkelen fortsetter under bildet)

VIRUSET: Fotografi av Influensa A H1N1 gjennom mikroskop.

VIRUSET: Fotografi av Influensa A H1N1 gjennom mikroskop. © Foto: Scanpix/ C. S. Goldsmith an

Slik kan det gjennomføres

Det er hver enkelt kommune som har ansvar for å gjennomføre vaksineringen. Planen for massevaksinasjon sier at hver enkelt kommune bør benytte det samme systemet som ved innkalling til valg for å sikre at alle får tilbud om vaksine.

Skoler, helsestasjoner, haller og smittevernlokaler foreslås i planen som egnede steder for vaksinasjon, men kommunene bes også om vurdere å ta i bruk bedriftshelsetjenester for å få vaksinen effektivt ut.

Det er laget egne planer for massevaksinasjon i Forsvaret og i helseforetakene. Sistnevnte vil ha ansvar for å vaksinere dem som er innlagt på sykehus.

Vaksinen vil leveres fra produsenten i doser. Det gjør at vaksinasjonsprosessen kan strekke seg over flere måneder, og at noen vil prioriteres foran andre.

Det kan også være aktuelt å først vaksinere hele befolkningen med en dose, og så vaksinere prioriterte grupper med andre dose først.

Prioriterte grupper

Kommunene er i den nasjonale pandemiplanen pålagt å lage oversikter over grupper av befolkningen som skal få vaksine før andre.

I planen for massevaksinasjon i kommuner foreslås det at det først og fremst er personer som har vært i direkte kontakt med smittede som skal få vaksinen først, deretter legevakt, legekontorer og deretter den øvrige helsetjensten.

Personer med høyere risiko foreslås også prioritert foran menigmann, samt barn mellom 1/2 og 2 år og gravide.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!