Hiv og aids

Du kan være immun

Mellom ti og femten prosent av Skandinavias befolkning har en naturlig beskyttelse mot HIV.

Mange skandinaver er bedre rustet enn andre mot HIV-smitte.
Mange skandinaver er bedre rustet enn andre mot HIV-smitte. Foto: Foto: Istockphoto
Sist oppdatert

Fakta om HIV og CCR5

  • Man blir HIV-smittet ved at HIV-viruset først fester seg på celler som har såkalte CD4-molekyler utenpå. Slike celler er dessverre samtidig "generalene" i immunsystemet vårt.
  • For at viruset kan trenge inn i CD4-cellen, trenger viruset assistanse fra en hjelpereseptor som heter CCR5. Det viser seg at en del personer spesielt i Nord-Europa har en mutasjon av CCR5 som gjør at viruset ikke får hjelp til å trenge inn i cellen og derved smitte CD4-cellen.
  • De fleste med slik mutasjon har imidlertid mutasjonen bare i halvparten av sine CCR5-reseptorer og kan smittes, men i mindre grad enn de fleste andre. De få som bare har muterte CCR5-reseptorer smittes nesten ikke.

Selv om de lærde som oftest strides, ser det ut til å være enighet om at ti - femten prosent av Skandinavias befolkning har en naturlig beskyttelse mot HIV.

Dette er slått fast gjennom lang tids forskning på området. Blodprøver fra forskjellige befolkningsgrupper viser at Nord-Europa og spesielt Skandinavia skiller seg ut som området med størst andel personer som har slik beskyttelse.

Hvorfor, sier du?

Jo, på grunn av at mange her hjemme har en mutasjon eller defekt av en spesiell reseptor i immunsystemet, kalt CCR5, som HIV-viruset bruker for å komme inn og smitte målcellene sine.

Les også: Ønsker hiv-positive velkommen

Kan testes

Om man er så heldig å være blant de immune, er forholdsvis lett å finne ut av. Det skjer nemlig ved hjelp av noe så lite avansert som en blodprøve.

- En slik blodprøve er relativt enkel å analysere, men det er ikke noe som blir gjort rutinemessig og neppe blir noe tilbud heller. Folk som ønsker å unngå HIV-smitte bør heller ha beskyttet sex, det er den beste og tryggeste måten å unngå smitte på, sier professor og overlege Dag Kvale ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus.

Les også: Strever med å få på kondomet

Kan vi takke Svartedauden?

Hva som gjør at flere skandinaver enn andre rundt om i verden er bedre rustet mot HIV-viruset, er det derimot ikke enighet om. Enkelte forskere hevder at vi kan takke Svartedauden for den gunstige prosentandelen, ifølge forskning.no.

Hvis man ser nærmere på hvor flest personer har CCR5-mutasjonen, er det nemlig ganske sammenfallende med hvor smitten og antallet dødsfall var størst grunnet Svartedauden og andre pestepidemier på den tiden.

Dag Kvale er ikke overbevist om at Svartedauden er årsaken, selv om han ikke utelukker det.

- Hvis det er en sammenheng mangler vi likevel en forståelse av sammenhengen, og det kan i og for seg være et tilfeldig sammentreff, understreker Kvale.

Les også: En stinkende verden

Nye medisiner med CCR5

Uenigheter til tross, forskningen på området har gjort det mulig å utvikle nye medisiner. Nylig i år kom det en ny medisin på markedet som nettopp bygger på kunnskapen rundt CCR5.

- Medisinen er en såkalt CCR5-blokker som fungerer på samme måte som hos dem som har dobbelt opp av den muterte reseptoren., sier Kvale, som syns det er viktig med stadig ny utvikling av HIV-medisiner, selv om man ikke her og nå vet om disse medisinene kan gi pasientene negative effekter.

I forhold til HIV-smitte generelt, øker antallet smittede i Norge.

- Vi merker en økning hos oss ved at stadig flere nyoppdagede pasienter kommer innom sykehuset for oppfølging, forteller Kvale.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet bekrefter dette. Selv om man så en nedgang i antall smittede fra 2006 til 2007, er antallet smittede nordmenn årlig mye høyere nå enn ved årtusenskiftet.

I 1999 ble i alt 147 personer HIV-smittet her hjemme. I 2007 var det totale antallet 248 personer. I dag er det til sammen 3787 smittede nordmenn. Halvparten er heteroseksuelle, 30 prosent er homoseksuelle og 14 prosent er smittet på grunn av sprøytemisbruk.

Les også: Eksotiske kjønnssykdommer

Denne saken ble første gang publisert 14/11 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også