Rigor mortis

  • Rigor mortis er en stivhet som inntrer gradvis i en biologisk kropp de første timene etter døden.
  • Denne stivheten inntreffer i kroppens muskler og begynner vanligvis etter 2-5 timer etter døden, og når en maksimal tilstand av stivhet etter 8-12 timer.
  • Dødsstivheten slipper gradvis etter 1-3 dager.

(Kilde: Wikipedia)

Døden kan være vond å tenke på og vanskelig å snakke om, men mange lurer likevel på hva som egentlig skjer med kroppen etter at man er død.

Vi har fått to eksperter på området til å forklare hvordan dødsprosessen foregår.

Definisjonen på at man er død

Inge Morlid, professor i rettsmedisin og overlege i patologi ved Haukeland universitetssykehus, forteller at døden starter med at en eller annen prosess fører til at hjertet stanser:

- Når dette skjer, stanser blodsirkulasjonen, og dermed får ikke kroppens celler tilført oksygen eller næring. De vil da etter en stund gå til grunne, sier Morlid.

Når hjernen har vært uten oksygen i en viss periode, går også hjernecellene til grunne, og når dette oppstår, blir man hjernedød, noe som er definisjonen på at man er død, forklarer professoren videre.

Ivar Skjåk Nordrum, dr. med., professor i rettsmedisin ved Det medisinske fakultet på Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), forteller at alle funksjoner i kroppen opphører ganske raskt i vanlige temperaturer etter at hjertet og pusten stopper.

- Kroppstemperaturen synker, og når omgivelsetemperaturen etter et døgns tid. Ellers er det store variasjoner, sier Nordrum.

Videre synker blodet til lavest liggende områder på kroppen, og der blir huden rødfiolett fordi blodet stuver seg i overfladiske blodårer, forklarer Nordrum:

- Dette kaller vi dødsflekker, sier han.

Kroppen stivner

Når kroppen dør, vil den etterhvert også stivne helt. Dette kalles rigor mortis.

- Dødsstivhet opptrer i alle muskler. Det starter ganske tidlig, men merkes først etter cirka to til fire timer etter døden, sier Morlid.

Musklene er normalt slappe, men kan trekke seg sammen og strekkes ut igjen, det vil si at de kan forkortes og forlenges:

- Uten oksygen og næringstilførsel, opphører muligheten for å strekke eller forkorte muskelfibrene, og musklene blir "låst" i en fast posisjon, slik at hele kroppen til slutt blir stiv, forklarer Morlid videre.

- Når vi beveger lemmen våre – som å bøye armen ved at biceps på overarmen trekker seg sammen – skjer dette ved at proteintråder i muskulaturen hekter seg sammen og løsner når vi strekker ut. Noen timer etter døden låser disse proteinene seg og armen eller benet kjennes stivt fordi vi ikke lenger greier å bøye for eksempel kneet uten å bruke mye krefter på den døde, opplyser Nordrum.

Dødsstivheten varer i et par dager, og etter dette vil såkalt autolyse eller selvfordøyelse, sammen med forråtnelse, føre til at disse låste bindingene spaltes opp igjen, og musklene blir da slappe og bevegelige igjen, ifølge Morlid.

- Dette er temperaturavhengig, men tar i vanlig romtemperatur et par dager. Lengre tid hvis det er kaldt enn hvis det er varmt, sier professoren.

Kan gjenopplives etter en time

Dør man med høy temperatur, for eksempel ved feber eller heteslag, vil dette kunne fremskynde blant annet utviklingen av dødsstivhet i noen grad, ifølge Nordrum.

Men nedkjølte personer kan vekkes til live etter opptil en time med hjertestans, ifølge Morlid:

- Nedkjølingen hindrer at cellene dør så raskt som ellers, sier han.

Hvor raskt kroppen dør, kan være avhengig av dødsårsak:

- Personer med alvorlig sykdom, som "dør sakte" vil jo ha en annen dødsutvikling enn de som dør momentant etter en ulykke. Og har man en pågående alvorlig infeksjon i kroppen, vil ofte forråtnelsesforandringene i kroppen komme raskere enn ellers. Det er altså litt forskjellig avhengig av sykdom og av dødsmåten, forklarer Morlid videre.

Kristine Storli Henningsen

Slik takler du sorgen

Det finnes like mange måter å sørge på som det finnes sørgende mennesker.

Forskjell på barn og voksne

De vanlige postmortale, etter døden, forandringene vil være nokså like hos både barn og voksne. Det er da snakk om dødsflekker, dødsstivhet, temperaturfall og forråtnelse.

Men det er likevel en viss forskjell på barn og voksne:

- Små barn vil nok være litt forskjellige fra store voksne og trolig utvikle for eksempel dødsstivhet raskere, sier Morlid.

Ifølge Nordrum er dette fordi en stor kropp vil holde på kroppsvarmen lengre enn en spinkel, tynn kropp:

- Derfor vil den store kroppen få saktere igangsettelse av dødsstivheten og raskere start på forråtnelsesprosessen, sier Nordrum.

Hjernen tåler døden i enkelte tilfeller

Det er med god grunn at alle bør lære seg førstehjelp, særlig med tanke på drukningsulykker:

- Man har gjenopplivet de som har vært nedkjølt, for eksempel druknet i kaldt vann, etter inntil flere timer. Og da har jo hjertet stått stille, men man har fått det i gang igjen, og hjernen, og kroppen for øvrig, har tålt dette grunnet den kraftige nedkjølingen, opplyser Nordrum.

Dette kan også Morlid fortelle:

- Det er mulig å gjenopplive personer og få normal hjernefunksjon tilbake, slik at hjernen på denne måten kan fungere lenge etter at hjertet er stoppet, sier han.

Men når hjernen har vært uten oksygen i en del sekunder, blir man vanligvis bevisstløs, og hjernen vil da ikke fungere slik den skal, ifølge professoren:

- Bevisste funksjoner kan bli borte etter at hjertet og sirkulasjonen til hjernen stopper, sider Morlid videre.

Hjernen kan skades enda raskere dersom hjertet stanses i romtemperatur:

- Tidsvinduet før hjernen tar skade er ikke mange minuttene dersom ikke hjerte lunge-redning startes fort, avslutter Morlid.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!