Kronisk hjertesvikt

Den «ukjente» sykdommen rammer 100.000

Kari (56) lever godt med hjertesvikt.

HJERTESVIKT: - Opplever du å bli sliten og tungpustet uten grunn, så søk legehjelp og ikke gi deg før du får hjelp, sier Kari Tangstad. Hun har pacemaker, kunstig hjerteklaff  og diagnosen hjertesvikt, men lar ikke sykdommen stoppe seg i å gjøre det hun trives med, som å kjøre motorsykkel.

HJERTESVIKT: - Opplever du å bli sliten og tungpustet uten grunn, så søk legehjelp og ikke gi deg før du får hjelp, sier Kari Tangstad. Hun har pacemaker, kunstig hjerteklaff  og diagnosen hjertesvikt, men lar ikke sykdommen stoppe seg i å gjøre det hun trives med, som å kjøre motorsykkel. Foto: FOTO: Jørn Grønlund

Publisert Oppdatert

Fakta om kronisk hjertesvikt

Ved hjertesvikt er hjertets evne til å pumpe blod til resten av kroppen nedsatt. Det fører til tung pust, tretthet, hjertebank, væskeansamling og hevelse i kroppen fordi blodforsyningen til enkelte organer blir for dårlig.

Begge kjønn rammes, men hjertesvikt forekommer ti år tidligere hos menn enn hos kvinner. Risikoen for hjertesvikt øker med alderen - omtrent 75 prosent av hjertesviktpasientene er over 75 år. 

Ca 75 prosent av all hjertesvikt skyldes tidligere hjerteinfarkt eller høyt blodtrykk. Hjertesvikt behandles med livsstilsendring og legemidler. Prognosen avgjøres av pasientens alder og kjønn, årsaken til hjertesvikten og hvor stor skade det er på hjertet.

Kilde: Helseleksikonet.no

Kari Tangstad (56) trodde den utmattende trettheten og tungpusten bare var en etterreaksjon på skilsmissen.

Heldigvis møtte hun en lege som tok henne på alvor.

Hjertesvikt

- Bare det blir oppdaget tidlig, kan man leve et godt og aktivt liv selv om man får en diagnose som høres fryktelig skremmen de ut. Selv har jeg vært heldig i det uheldige. Jeg kom til en lege som tok symptomene mine på ytterste alvor. Det er viktig, for ellers er det ikke godt å si hvordan det ville gått, sier Kari til ukebladet Hjemmet. 

Selv med legehjelp ble det mye drama en periode,

- Men nå føler jeg meg trygg på at dette skal gå bra. Jeg har hjertesvikt, men lever helt normalt. Jeg kjører motorsykkel, står på snowboard, går tur med hundene, jobber og har det egentlig helt ålreit.

Kari Tangstad smiler blidt. Vi er hjemme hos henne på Nøtterøy uten for Tønsberg.

Her bor hun i en enebolig sammen med en foster sønn og tre gatemixhunder. Skjønne skapninger som ingen ville ha – ikke før Kari kom og forbarmet seg over dem. Så om hjertet ikke fungerer helt perfekt, så er det stort og varmt i alle fall.

Våknet "ferdig sliten"

Karis problemer begynte høsten 2008. Hun, som alltid hadde hatt mye energi, ble plutselig så fryktelig sliten.

Det er opp til legen å vurdere om du er syk eller "bare sliten".

- Jeg har alltid hatt stålhelse og tenkte overhodet ikke på at jeg kunne være syk. Jeg var blitt skilt en tid tidligere og hadde fått livet mitt snudd opp ned. Det var nok bare en etterreaksjon på dette, på å bli alene med til sammen tre barn, på å måtte begynne å jobbe igjen, tenkte jeg.

Men da det ikke ga seg, da jeg fortsatte å våkne like utmattet som da jeg la meg, uansett hvor mye jeg sov, da absolutt alt ble et ork, tenkte jeg at kroppen min trolig manglet noe.

Dermed gjøv hun løs på alt det reklamen fortalte at hun kanskje trengte.

- Q10. Haibrusk. Magnetplater under sengen. You name it …

Da trettheten hadde vart så lenge at hun var blitt vant til å våkne «ferdig sliten», som hun sier, kom også tungpusten. Da gikk Kari til fastlegen. Men han fant ikke noe galt. Mente at det bare hadde blitt for mye for henne.

- Jeg opplevde at jeg ikke ble hørt. Og i ettertid har jeg byttet lege. Jeg tror kanskje at han jeg hadde var litt lei av syke folk, kommenterer hun tørt.

Puls på 30

En vinter på tomgang. Slik beskriver Kari tiden som fulgte.

Symptomer på kronisk hjertesvikt:

Kilde: Helseleksikonet.no

- Hadde jeg visst det jeg vet i dag, skulle jeg gått videre, krevd å bli nærmere utredet. For ingen skal gå med de symptomene jeg hadde over lengre tid uten å søke hjelp hos noen som evner å gi det.

Selv fikk hun hjelp bakveien, som hun sier selv. En venn av en venninne var sykehuslege.

- Da jeg fortalte ham at jeg slet med å få puste og at jeg konstant var utmattet, syntes han det var grunn til bekymring. Da han målte pulsen min til 30 slag i minuttet, sørget han for å få lagt meg inn på sykehuset i Tønsberg. Og der fant de ut av det. Jeg hadde hjertesvikt. Det er en sykdom som kjennetegnes ved at hjertet, av ulike årsaker, ikke har kraft nok til å pumpe nok blod rundt i kroppen.

Kari tok diagnosen med fatning. Hun følte seg godt ivaretatt og tenkte at dette skulle gå bra.

Hun fikk operert inn pacemaker, hjertefrekvensen ble justert til riktig nivå, og hun fikk nødvendige medisiner. Dermed begynte kroppen å fungere igjen. Og Kari var lettet.

Men det skulle ikke vare så lenge.

En følelse av å drukne på land

Noen måneder etter at hun fikk operert inn pacemakeren, var Kari på hyttebesøk hos venner i Havna på Tjøme. Det var mange trapper opp og hun bar på tunge poser.

Da kom den fryktelige tungpusten til bake.

- Inne i hytta fikk jeg en følelse av at det ikke var nok luft  i rommet. Jeg måtte ut. Der ute – omgitt av svaberg og med frisk luft nok til en hel verden, opplevde jeg det fryktelige: Jeg fikk ikke puste!

- Det var som om jeg druknet – på land. I det øyeblikket kjente jeg på panikken.

Men det varte heldigvis ikke så lenge. Kari kom seg til bake til Tønsberg og sykehuset. Der fant de nå årsaken til hjertesvikten. Hun hadde lekkasje i en hjerteklaff. Hjertet pumpet derfor ikke nok blod rundt. Det hadde ført til vann i lungene og dermed den fryktelige følelsen av å drukne.

HJERTESVIKT: Kari lever et aktivt liv på mange plan, og ikke minst med de tre hundene Corinne, Bali og Alice som hun tok til seg da ingen andre ville ha dem.

HJERTESVIKT: Kari lever et aktivt liv på mange plan, og ikke minst med de tre hundene Corinne, Bali og Alice som hun tok til seg da ingen andre ville ha dem. Foto: FOTO: Jørn Grønlund

Stor operasjon

- Å sette inn en pacemaker uten å reparere feilen, kan sammenlignes med å skru opp en vannkran for fullt – på dårlig pakning. Det fungerer dårlig, konstaterer Kari. Hun ble fraktet i ambulanse fra Tønsberg til Rikshospitalet.

Der ble brystkassen åpnet og en mekanisk hjerteklaff satt inn. Kari bretter opp genseren og viser oss arret.

Det går fra kragebenet og ned. Det er ikke pent. Men det gjør ingen ting. Hun puster greit igjen. Det er det eneste som betyr noe.

- Operasjonen var stor og det var ikke helt godt etterpå, men jeg kom ut av dette også uten angst. Det har jeg forstått at alle slett ikke gjør, sier hun.

Far døde av hjerteinfarkt

Kari har gått på hjerteskole og lært mye om et hjertevennlig kosthold. Hun har tatt flere grep for å kunne holde hjertet – og resten av kroppen – så frisk som mulig, lengst mulig.

- Jeg starter dagen med en kopp sitronvann med ingefær og honning, spiser mest mulig rene råvarer, går daglige turer og har selvsagt stumpet røyken. Ved siden av tar jeg både blodfortynnende piller og blodtrykkssenkende.

- Lenge tok jeg også kolesterolsenkende, men disse tolererte kroppen dårlig. Dessuten hadde livsstilsendringene bidratt til å få kolesterolet, som viste seg å være altfor høyt, ned på et ok nivå, sier Kari.

Karis far døde av hjerteinfarkt bare 60 år gammel.

Selv føler hun seg heldig som har fått så god hjelp og oppfølging. På hjerteskolen lærte hun betydningen av at man ikke blir et «hjertetroll», en som bruker hjertesykdommen som unnskyldning for ikke å være aktiv.

Hun har også lært at det ikke er farlig om pacemakeren slår inn en gang iblant, eller pusteproblemene melder seg sporadisk. Det kan være skremmende, men nå klarer hun å ta det med ro. Og så går det over.

- Så jeg går ikke rundt og er redd for hjertet. Da begrenser man jo livet. Det er som å være bitter. Det går bare ut over deg selv, sier hun.

Det viktigste du kan gjøre selv:

Pass på blodtrykket ditt! Til tross for at 100 000 lider av hjertesvikt i Norge, er det generelt sett liten kjennskap til denne sykdommen hos folk flest.

En stor undersøkelse gjennomført i 2014 viste at færre enn 10 prosent av befolkningen hadde kjennskap til symptomene knyttet til hjertesvikt.

Det står i kontrast til en stadig økt kjennskap til andre hjertesykdommer som infarkt, slag og flimmer.

- Kanskje er årsaken at symptomene ved hjertesvikt er lett å forveksle med andre lidelser, sier fagsjef i  Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke, Inger Elling.

Hun forteller at hjertesvikt oppstår når hjertets pumpeevne over tid ikke fungerer godt nok. Når pumpeevnen avtar, blir mer blod stående igjen i blodårene i lungene. Det fører til at trykket i blodårene blir høyere og at væske kan sive ut i lungevevet.

- Det fører igjen til at man blir tungpustet. Og tungpust og tretthet er de vanligste symptomene man skal være på vakt overfor – og søke legehjelp for, sier Inger Elling.

To typer hjertesvikt

Det finnes to typer hjertesvikt. En akutt form og en  kronisk form for hjertesvikt.

- Den akutte oppstår ofte i forbindelse med et infarkt. Den kroniske, som er den absolutt vanligste, kan oppstå på grunn av høyt blodtrykk over tid, åreforkalkning, rytmeforstyrrelse, klaffefeil og et stoffskifte som ikke fungerer normalt.

- Det viktigste man kan gjøre selv for å forebygge sykdommen, er å holde blodtrykket under kontroll. Få det sjekket hos lege med jevne mellomrom, vær forsiktig med saltinntaket, ha et hjertevennlig kosthold generelt, unngå overvekt og vær i fysisk aktivitet, råder Elling.

Det finnes mange grader av hjertesvikt og sykdommen er alvorlig. Men de aller fleste som rammes, kan likevel leve et normalt liv, uten store begrensninger.

- Utrygghet og angst er imidlertid en vanlig følgesvenn. Derfor er det viktig å ha noen å prate med og søke råd hos. Ved mange av landets sykehus er det nå etablert hjertesviktpoliklinikker hvor man kan få hjelp og støtte, sier Inger Elling.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning