Hjertebank

Slik vet du om du har farlig eller ufarlig hjertebank

Det er normalt å ha hjertebank, men ikke alle kjenner det.

OFTE UFARLIG: Det er ikke uvanlig med hjertebank og hjerterytmeforstørrelse, og som oftest er det helt ufarlig.

OFTE UFARLIG: Det er ikke uvanlig med hjertebank og hjerterytmeforstørrelse, og som oftest er det helt ufarlig. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Publisert Oppdatert

- Det er veldig vanlig å ha hjerterytmeforstyrrelser. De fleste mennesker opplever av og til tilfeldige, kortvarig og vanligvis helt harmløse rytmeforstyrrelser, sier Inger Elling.

Hun er fagsjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Noen ganger hopper hjertet over et hjerteslag, og andre ganger tar det noen ekstra raske slag etter hverandre.

- Tilstanden oppleves da som hjertebank, og data fra 2012 viser at så mange som 53 000 mennesker hadde diagnosen hjerteflimmer, sier hun.

Styres fra sinusknuten

Normalt styres hjerterytmen fra et område øverst i høyre forkammer som kalles sinusknuten.

- Sinusknuten genererer en elektrisk impuls som først brer seg i begge forkamre. Deretter bremses impulsen et kort øyeblikk i overgangen mellom for- og hjerteammer før den brer seg nedover i spesielle baner i hjertekamrene, forklarer kardiolog ved Volvat, Kjell Ingar Pettersen.

Denne elektriske impulsen får først forkamrene til å trekke seg sammen og så, et øyeblikk senere, trekker hjertekamrene seg sammen og pumper blod ut i lungene, livpulsåren og ut i kroppen.

Slår fortere eller saktere

Når hjertet arbeider på denne normale måten, kalles det sinusrytme.

- Sinusknuten får hjertet til å trekke seg sammen og pumpe, men det er ikke den som bestemmer hvor raskt det skal slå. Hvor raskt hjertet skal slå, bestemmes derimot av hvor mye blod som strømmer fra hjertet, samt balansen mellom stimulerende og bremsende impulser fra det autonome nervesystemet, sier han.

Dersom det strømmer mye blod til hjertet, eller det er mye stimulerende impulser, slår hjertet raskere og kraftigere.

- Og hvis det er overvekt av bremsende impulser, slik det ofte er om natten, vil hjertet slå langsommere, sier Pettersen.

Normalt med ekstraslag

Men det er ikke bare sinusknuten som kan generere elektrisk impuls og sende det av gårde slik at hjertet trekker seg sammen.

Slik måler du hvilepulsen

For å finne ut om hjerterytmen din er normal, kan du rett og slett sjekke pulsen selv.

- På denne måten finner du ut hvor mange slag hjertet slår i løpet av et minutt, om det slår regelmessig, om hjertet tar pauser eller om det slår med forskjellig styrke, sier Inger Elling i LHL.

Dette gjør du slik:

  • Legg peke- og langfinger langs pulsåren
  • Tell pulsen i ett minutt
  • Vanlig hvilepuls er 60-80 slag i minuttet

Kilde: NHI og Inger Elling

I prinsippet kan alle celler i hjertet gjøre det samme.

- Denne evnen er på den ene siden en garanti mot at et frisk hjerte stopper, men på den andre siden kan den medføre at enkelte punkter i hjertet i perioder kan være mer elektrisk ustabile enn vanlig. Da kan de sende ut impulser når de ikke skal det, og dette kan føre til ekstraslag, sier kardiologen.

Han forteller at det er normalt å ha inntil noen hundre ekstraslag i løpet av et døgn.

Rar følelse

Ekstraslagene kommer både fra forkamrene og hjertekamrene, og mens noen av oss ikke merker dem i det hele tatt, kan andre bli helt satt ut av dem.

- Ekstraslagene kommer gjerne når vi er i ro, og den normale hjerterytmen er relativt langsomt. Når man kjenner ekstraslagene, føles de gjerne som en rar følelse etterfulgt av et dunk. Den rare følelsen er ekstraslaget og dunket i brystet er det neste normale hjerteslaget, forteller han.

Kommer det mange ekstraslag tett etter hverandre, kan det oppleves som svært ubehagelig, men selv om de er ubehagelige, er ikke ekstraslagene farlige i seg selv.

Arytmi kan gi hjertebank

- Hvis hjerteslagene ikke styres fra sinusknuten, kalles dette hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi. Arytmier kan gi både langsom, normal og rask hjertefrekvens, og den kan være regelmessig eller uregelmessig, sier Pettersen.

De fleste arytmier er ikke farlige, men de kan gi plagsomme symptomer som følelse av hjertebank og redusert kapasitet.

En hjerterytmeforstyrrelse kan enten komme i anfall, som varer fra sekunder til dager, eller den kan være permanent, og selv om den vanligvis er ufarlig, kan den også være alvorlig.

- Arytmien blir alvorlig når hjertet enten slår så langsomt eller så fort at det ikke klarer å pumpe nok blod til å holde pasienten ved full bevissthet, sier han.

Må ta EKG

Noen ganger trengs det behandling.

For å kunne gi en presis og god behandling av arytmi må man vite hvilken type det er snakk om.

Symptomer på hjerterytmeforstyrrelser

  • Hjertebank
  • Redusert kapasitet
  • Rask eller langsom puls

Tegn på at noe kan være galt

I tillegg til hjertebank:

  • Er du tungpustet under hvile
  • Har du brystsmerter
  • Besvimer du

Tegn på at hjerterytmen er normal

  • Du kjenner lite til hjerterytmen din
  • Pulsen synker og stiger i takt med aktivitet
  • EKG er normal

- Den eneste måten å finne ut om det er en arytmi og hvilken type det er, er å ta EKG mens plagene pågår. Personer som får et anfall med arytmi, og som ikke vet hvilken type, må derfor tenke på hvor nærmeste mulighet for å få tatt EKG befinner seg, sier han.

Hjertesykdom i familien?

Når du kommer deg dit, vil legen altså sjekke EKG og lytte på hjertet ditt, og selv om de fleste lever godt med sine hjerterytmeforandringer, kan det hende legen finner noe som gir grunn til bekymring.

- Men så lenge EKG er normalt, legen ikke hører noen bilyd over hjertet og man ikke har andre symptomer under hjertebanken, er ekstraslagene ufarlige. Slike symptomer kan være tungpust under hvile, besvimelse og brystsmerter, sier Elling.

Legen vil også spørre deg om det er hjertesykdom i nær families sykehistorie.

- Mitt råd er i alle fall at man heller bør oppsøke lege en gang for mye enn en gang for lite, sier Elling.

Flere former for behandling

Hvis det er grunn til bekymring, kan det bli aktuelt med behandling.

Denne kan bestå i alt fra råd om å holde seg for nesen og blåse opp ørene eller å fremkalle brekninger til medikamenter som enten tas fast eller ved anfall.

- En annen behandlingsmetode er ablasjon. Man går da inn i hjertet og brenner av muskelfibre som leder impulser som holder en arytmi gående. I blant er det også nødvendig å legge inn pacemaker eller hjertestarter, sier Pettersen.

Kan være arvelig eller medfødt

Årsakene til arytmier kan være mange.

Noen har arvelige tilstander i hjertemuskelen som disponerer for hjerterytmeforstyrrelser, men disse er ifølge Pettersen svært sjeldne.

- Ved andre arytmier er disposisjonen medfødt, men ikke arvelig. Dette gjelder for eksempel ved ekstra muskelfibre mellom for- og hjertekammer. Ved den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen vi har, atrieflimmer, er det derimot en arvelig disposisjon, sier kardiologen.

Ulike typer hjerterytmeforstyrrelser

  • Atrieflimmer (forkammerflimmer)
  • Atrieflutter (en roligere variant av atrieflimmer)
  • Supraventrikulære ekstrasystoler (ekstraslag i forkammeret)
  • Ventrikulære ekstrasystoler (ekstraslag i hovedkammeret)
  • Atrieventrikulær blokk
  • Ventrikkelflimmer

Ventrikkelflimmer er den mest alvorlige formen. Denne forårsaker hjertestans.

Kilde: Inger Elling, fagsjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Lever som normalt

De viktigste risikofaktorene for atrieflimmer er imidlertid ikke arvelig.

- Personer som er særlig utsatt for å få atrieflimmer, vil være de med høyt blodtrykk, overvekt eller sykdommer i hjerteklaffene. Langvarig, hard kondisjonstrening disponerer også for atrieflimmer, sier han.

Omtrent en prosent av alle personer på 50 år har ifølge kardiologen hjerteflimmer, og for dem over 70 er tallet 10 prosent.

- De aller fleste av disse lever helt normalt og er lite sjenert av sin flimmer selv om mange må bruke medisiner, sier han.

Normal hjerterytme

Så hvordan vet man egentlig at man har en hjerterytme som er normal?

En grei pekepinn er at hvis det føles normalt, er det sannsynligvis det.

Kjenner du ingen uregelmessigheter, er det antageligvis heller ingen grunn til bekymring.

- For å være sikker på at en har normal hjerterytme, må det tas EKG. Er det imidlertid slik at en ikke kjenner noe særlig til hjerterytmen sin, og pulsen stiger og synker i takt med aktivitet, er dette nokså sikre tegn på at du har en normal hjerterytme, sier han.

Les også:

Ti tegn på at du må til legen

Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå

Mer helsegevinst med høy puls

Hjerteinfarkt kan likne på influensa

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning