Karpaltunnelsyndrom

Carpal tunnel syndrome

Sist oppdatert 21.05.2015

Karpaltunnelsyndrom er en svært vanlig nervesykdom i hånden som oppstår fordi den ene nerven som går ut til fingrene våre presses av. Karpaltunnelsyndrom er ikke farlig.

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand hvor en spesifikk nerve i håndleddet, medianus-nerven, er hemmet fordi den ligger i klem. Det gjør at man kan få smerter, nedsatt følelighet, og prikking i fingrene. Karpaltunnelsyndrom er ikke en akutt eller farlig tilstand, men man kan ha store plager av det.

I håndleddet har vi tre hovednerver som går ut til fingrene, hvor medianus-nerven er en av disse. Den nerven står for mye av førligheten og kontroll av muskulatur i tommelfinger, pekefinger og langfinger. I området hvor denne nerven går fra underarmen til håndleddet passerer den under et relativt stramt bånd, eller seneskjede, som kalles karpaltunnelen. Det er et bånd bestående av bindevev, slik som muskelsenene våre, og karpaltunnelen begrenses også av ben på sidene. Karpaltunnelen ligger på håndflate-siden av håndleddet og er viktig for at nervene og andre strukturer glir friksjonsløst og at de forblir på den plassen de skal. Karpaltunnelen klarer ikke å utvides i særlig grad. Medianus-nerven går sammen med ni muskelsener i karpaltunnelen. Om dette båndet blir for stramt, kan nerven bli delvis klemt av og signalene nerven sender ut til fingrene vil bli endret.

Karpaltunnelsyndrom er en vanlig tilstand hos voksne, enkelte mener så mange som en til fem prosent av befolkningen har tilstanden. Det er sjeldent at barn får karpaltunnelsyndrom, men mange eldre får problemer med dette. Kvinner får oftere karpaltunnelsyndrom enn menn.

Symptomer

Karpaltunnelsyndrom gir smerte, nedsatt følelse og enkelte ganger svakhet i tommel, pekefinger og langfinger. Symptomene forverres spesielt etter mye gjentatt og ensformig bruk av fingrene/håndleddet.

Karpaltunnelsyndrom gir verking eller prikking i fingrene og håndleddet, men også følelse av at fingrene dovner. Man kan også få dårligere følelse i enkelte fingre, og sjeldnere videre opp i underarmen. Oftest er begge håndledd påvirket. Medianus-nerven forsyner tommel, pekefinger og langfinger med nerveimpulser, så det er disse tre fingrene som kan virke dovne, men kun på håndflatesiden av fingrene. Symptomene kommer oftest etter mye bruk av håndleddet og fingrene, for eksempel etter bilkjøring, skriving på PC-tastatur eller andre liknende bevegelser.

Mange pasienter har også smerter om natten. Noen føler trang til å riste løs på håndleddet for å få tilbake følelsen i fingrene, for eksempel etter bruk av bestikk under middagen. Hvis man ser på muskulaturen rundt tommelen, kan denne ha blitt mindre fyldig, rett og slett fordi musklene har skrumpet etter dårligere nerveimpuls. Man kan også få dårligere styrke i disse fingrene, og da kan pasienter føle seg klumsete og klage over at man mister ting i bakken.

Behandling og forebygging

Behandling av karpaltunnelsyndrom vil avhenge av hvor alvorlig tilstanden er, og hva pasienten ønsker. Man kan behandle det med betennelsesdempende medikamenter, kortisonsprøyte inn i håndleddet eller operasjon.

Karpaltunnelsyndrom er som regel på grunn av en betennelse i strukturer som går i selve karpaltunnelen, oftest muskelsener. Det første man derfor vil forsøke er å avlaste håndleddet slik at denne betennelsen kan gå tilbake. Man kan bruke betennelsesdempende medikamenter i tillegg.

Enkelte har også stor nytte av å ha på en stiv støttebandasje om natten, som gjør at håndleddet står i en posisjon som minsker smertene. Å unngå nattlige smerter gir mye bedre livskvalitet. Man kan også forsøke fysioterapi. Som ved senebetennelse kan man også forsøke med en kortisonsprøyte direkte inn i området ved karpaltunnelen. Det kan hjelpe godt for enkelte.

Enkelte personer vil trenge operasjon for å bli kvitt symptomene sine, fordi tilstanden er såpass utartet. Det gjelder ofte pasienter eldre enn 50 år, pasienter med symptomer i over et år og konstante symptomer uten bedring, i tillegg til flere faktorer. Operasjonen man utfører, er antatt å være svært enkel. Man spalter karpaltunnelen slik at plassforholdene rundt nerven blir bedre. Da går symptomene som regel tilbake. Denne operasjonen krever som hovedregel ikke innleggelse, og krever kun bedøvelse lokalt i håndleddet.

Undersøkelse og diagnostikk

Karpaltunnelsyndrom er ofte en enkel diagnose for legen å stille fordi symptomene er så typiske. Enkelte ganger kan det derimot være vanskeligere, så legen må henvise til spesialist for annen undersøkelse.

Ved mistanke om karpaltunnel-syndrom vil legen spørre nøye ut om hvilke plager pasienten har. Når kommer plagene, hva gjør det bedre og hva gjør det verre? Det kan tyde på karpaltunnelsyndrom om symptomene kommer etter repetitive bevegelser av håndleddet, og om symptomene forsvinner etter å endre stilling eller å riste løs i håndleddet. Det er også viktig å vite om andre sykdommer pasienten kan ha. Etter dette er det viktig med grundig undersøkelse av nervene i aktuell hånd. Det vil si testing av bevegelighet i fingrene, følelighet og styrke i musklene, i tillegg til enkelte spesielle tester.

Om legen er usikker på diagnosen kan man også henvise pasienten til en elektrofysiologisk undersøkelse - en nevrografi av håndleddsnervene. Det er en undersøkelse hvor man vurderer nervene i hånden og hvor godt de leder impulsene. Om impulsene ledes tregere eller dårligere enn normalt i medianus-nerven, er dette ofte nok for å gi diagnosen karpaltunnel-syndrom.

Årsak

Om medianus-nerven får for liten plass i håndleddet, oppstår karpaltunnelsyndrom. Det kan være mange årsaker til dette, men det vanligste er etter senebetennelse i håndleddet.

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som oppstår når medianus-nerven får for lite plass. Grunnen til at det kan skje, er at strukturer utvides inne i karpaltunnelen og dermed presses nerveimpulsene av. Det vanligste er at en av de ni muskelsenene som går forbi i karpaltunnelen, er forstørrede/hovne, gjerne etter betennelse eller irritasjon. Mennesker som arbeider med ensformige bevegelser i håndleddet kan lettere få karpaltunnelsyndrom på grunn av overbelastning og senebetennelse i håndleddet. Eksempler på andre årsaker til karpaltunnelsyndrom er om man har hatt tidligere brudd i håndleddet som kan ha endret stillingen til ben eller nerver, eller om man har andre sykdommer som urinsyregikt, leddgikt eller lavt stoffskifte. Overvekt er også en tilstand som gjør at risikoen for å få karpaltunnelsyndrom øker.

Mange gravide får også karpaltunnelsyndrom, spesielt i tredje trimester, men det går som regel tilbake etter fødsel. Årsaken til at man kan få det under graviditet er at man har generelt mer væske i kroppen, og da kan også karpaltunnelen utvides. Man skal ikke behandle gravide med operasjon, for tilstanden forsvinner som regel av seg selv.

Prognose

Karpaltunnelsyndrom kan gi mye plager, men mange blir bra om de får korrekt behandling. Pasienter med dårlig bedring bør få tilbud om operasjon, og da vil mange bli kvitt sine symptomer.

Ved karpaltunnelsyndrom vil mange bli bra etter operasjon, men ved avlastning og kun ro og hvile oppnår ikke alle like godt resultat. Det kan være plagsomt og smertefullt å ha karpaltunnel-syndrom, og det krever tålmodighet for å oppnå god behandling. Spesielt pasientene som er eldre og har hatt symptomer lenge, har dårligere prognose. Karpaltunnelsyndrom er ikke en farlig tilstand utover de plagsomme symptomene.

Fakta om Karpaltunnelsyndrom:

Karpaltunnelsyndrom er en svært vanlig nervesykdom i hånden som oppstår fordi den ene nerven som går ut til fingrene våre presses av. Tilstanden er ikke farlig, men kan være svært plagsomt. Man kan få smerter, nedsatt følelighet, og prikking i fingrene.

Ofte vil hvile og avlastning av hånden være tilstrekkelig til å bli bra igjen. Men noen ganger er det behov for en operasjon for å bli helt kvitt symptomene.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk