Urinsyregikt - podagra

Urinsyregikt er like vondt som å føde

Opplever du akutte, sterke smerter i et rødt og hovent ledd har du kanskje urinsyregikt.

URINSYREGIKT: "Podagra... Det er noe jævelskap! Ingen flere pølser i brød, krabbe eller noe godt," skriver brukeren InstantVantage på Flickr, som ledetekst til dette bildet. Du ser hvordan området ved høyre stortå er rødt og hovent - og ikke minst veldig vondt.

URINSYREGIKT: "Podagra... Det er noe jævelskap! Ingen flere pølser i brød, krabbe eller noe godt," skriver brukeren InstantVantage på Flickr, som ledetekst til dette bildet. Du ser hvordan området ved høyre stortå er rødt og hovent - og ikke minst veldig vondt. Foto: FOTO: Creative Commons / InstantVantage (Flickr)

Publisert Oppdatert
KRONISK URINSYREGIKT: Bildet viser et ekstremt og alvorlig tilfelle av urinsyregikt.

KRONISK URINSYREGIKT: Bildet viser et ekstremt og alvorlig tilfelle av urinsyregikt. Foto: FOTO: James Heilman, MD (MyArthritis på Flickr Creative Commons)

Urinsyregikt eller podagra oppstår når det hoper seg opp mye urinsyre i kroppen.

Overskuddet av urinsyre kan nedfelles som krystaller i leddene, med en kraftig betennelse, artritt, som følge.

Urinsyregikt kan bli kronisk

- Man får ett eller flere røde, ømme og hovne ledd. De er opphav til meget sterke smerter, på linje med dem man opplever under en fødsel, sier overlege Arild Faxvaag ved avdeling for revmatologi og ortopedi på St. Olavs hospital i Trondheim.

Faxvaag forteller at urinsyregikt også kan gå over til en kronisk form, hvor det i tillegg til betennelse i leddene oppstår kuler i underhuden.

- Disse kulene er hvite og kalles for tophi. Man kan kjenne dem selv, særlig på ørene, samt fingre og tær.

Avfallsprodukt

Urinsyre er sluttproduktet i nedbrytningen av nukleinsyrer, som er hovedbestanddelen i DNA.

- Ved primær urinsyregikt har man enten økt produksjon eller nedsatt utskillelse av urinsyre. Dersom man spiser mye mat som inneholder nukleinsyrer vil det i seg selv kunne føre til økt produksjon, og flere anfall, forteller Arild Faxvaag.

Han anbefaler alle som er i risikosonen, med tanke på urinsyregikt, å holde seg unna mat med såkalt høyt purininnhold.

Urinsyregikt

  • Et ledd som rammes av gikt blir vanligvis hovent. Huden rundt leddet kan se rød og skinnende ut, og kan være stiv og varm når du tar på den. Smerten forverres når du kommer borti leddet.
  • Dersom du har høye nivåer av urinsyre, øker også sannsynligheten for å få nyrestein.

Dette er noen av faktorene som bidrar til for mye urinsyre i blodet:

1. For høyt alkoholkonsum, spesielt øl.

2. Høyt inntak av rødt kjøtt.

3. Overvekt.

4. Kombinasjonen av hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.

5. Bruk av visse medisiner, som blodtrykksmedisin og acetylsalisylsyre.

(Kilde: British Medical Journal)

- Det gjelder særlig sjømat og innmat. I tillegg bør man unngå fruktoseholdige drikker, som juice.

Gener og mat

Till Uhlig er spesialist på revmatologi og ansvarlig for leddgiktsregisteret i Oslo. Han har arbeidet med å lage anbefalinger for utreding og behandling av urinsyregikt i Europa, og forteller at langt fra alle med høyt urinsyrenivå får podagra.

- Det er en sammenheng mellom konsentrasjon og risiko, men bare 20 prosent av de med forhøyede blodverdier får noen gang et anfall av urinsyregikt. Samtidig vet vi at mange med bare litt økte nivåer av urinsyre får betydelige plager.

Uhlig forklarer at man ikke vet hvorfor urinsyregikt utvikler seg så individuelt.

- Genetiske forhold kan spille en rolle, og matvaner er svært viktig. Likevel er det vanskelig å forutsi hvem som kommer til å få urinsyregikt eller ikke, sier han.

Les mer om urinsyregikt i Helseleksikonet på Doktor Online.

Urinsyregikt kan være tegn på kreft

Fordi urinsyre er sluttproduktet i cellenedbrytningen vil alle med økt celleomsetning ha større risiko for å utvikle urinsyregikt. Dette gjelder blant annet pasienter med hudsykdommen psoriasis.

- Ved psoriasis har man økt produksjon og nedbrytning av hudceller. De som har sykdommen vil derfor lettere kunne utvikle podagra, sier overlege Arild Faxvaag.

Urinsyregikt kan også være et tegn på en mer alvorlig underliggende sykdom.

- Den samme mekanismen som gjør at psoriasispasienter har økt risiko for urinsyregikt, gjelder også for visse former av kreft, særlig blodkreft, sier Faxvaag.

Øl øker risikoen for urinsyregikt

Revmatolog Till Uhlig forteller at det finnes egne kostholdsanbefalinger for podagrapasienter.

- Man kan forebygge mye dersom man legger om matvanene sine, sier han.

Kroppen har enzymer som gjør at produksjonen av urinsyre går raskere. Enzymet xantinoksidase er særlig viktig i denne sammenhengen. Det kan hemmes av medisiner, eller stimuleres av alkohol.

- Er man har eller er disponert for urinsyregikt, er dagen derpå en utsatt dag, sier Uhlig.

Arild Faxvaag forteller at det verste man kan drikke er øl, hvis man har urinsyregikt.

- Det finnes en bestanddel i øl som konkurrerer med urinsyre om å bli skilt gjennom nyrene, og høyt ølinntak vil derfor medføre økte urinsyreverdier. Er man i risikosonen bør man avstå, sier han.

Flere får urinsyregikt

I befolkningen har ca. 0,3-1% urinsyregikt.

Antall nye tilfeller er økende, sannsynligvis som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen.

Urinsyregikt er meget sjelden hos kvinner i befruktningsdyktig alder.

(Kilde: NHI.no)

Urinsyregikt hyppigst blant menn

Urinsyregikt er ikke en kjønnsnøytral sykdom. Hele 90 prosent av alle pasientene er menn.

- Urinsyregikt er den hyppigste leddbetennelsessykdommen hos menn over 40 år, sier Till Uhlig.

Sykdommen debuterer gjerne i 40-50-årsalderen, men er man uheldig kan man også få det tidligere.

- Hvis man i ung alder får en tilstand som er assosiert med urinsyregikt, slik som kronisk nyresvikt, kan man få det tidlig. Jeg har hatt pasienter helt ned i tjueårsalderen, sier Arild Faxvaag.

Medisiner kan hjelpe mot urinsyregikt

Urinsyregiktanfallet går som regel over i løpet av ti dager, men så mange som åtte av ti vil oppleve å få et nytt anfall innen tre år.

Likevel venter legene med å gi forebyggende medisin.

- Ved første gangs anfall av urinsyregikt behandler vi bare det anfallet. Kommer pasienten inn på nytt med samme symptombilde går vi over på forebyggende behandling, sier Arild Faxvaag.

Anfallsbehandlingen er betennelsesdempende legemidler.

- Vi kan gi en kortisoninnsprøytning direkte inn i leddet, eller kortison i tablettform. Til yngre pasienter gir vi såkalte NSAIDs, sier Faxvaag.

 

Mulig å teste seg for urinsyregikt

Diagnosen urinsyregikt stilles ved påvisning av uratkrystaller i leddvæsken.

Det er imidlertid også mulig å teste urinsyrenivået før man får symptomer.

- Å gå rundt med et høyt urinsyrenivå i blodet er belastende for kroppen på mer enn en måte. Blant annet er sjansen for å få hjerteinfarkt økt. Dersom du vet om noen med urinsyregikt i nær familie, kan det derfor være lurt å få målt verdiene sine, sier Faxvaag.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Ikke bland smertestillende og alkohol

Sjekk om du er A- eller B-menneske

8 tegn på at du har et helseproblem

 

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning