Håndplagg inneholder virus og bakterier

- Ikke ta deg i ansiktet med votter og vanter

Du kan risikere å bli syk.

SMITTESPREDERE: Håndplagg som votter og vanter kan spre sykdomsfremkallende stoffer i omgivelsene.

SMITTESPREDERE: Håndplagg som votter og vanter kan spre sykdomsfremkallende stoffer i omgivelsene. Foto: Foto: Gry Cat. Wold

Publisert Oppdatert

Det amerikanske nyhetsbyrået ABC har tatt prøver av 27 håndplagg fra tilfeldig forbipasserende på gata og kollegaer på kontoret. 26 av dem fikk påvist bakterier og/eller virus. Ni av prøvende inneholdt sykdomsfremkallende bakterier og virus, som forkjølelsesvirus, MRSA (multiressistente bakterier) og stafylokokker.

- Dette er overførbart til Norge. Det er uheldig at folk snufser, tørker nesen sin på vanten eller hansken og deretter tar på ting i det offentlige rom, sier professor Karl-Henning Kalland i virologi ved klinisk institutt på Universitetet i Bergen.

Bakteriene lever lenge

- Votter og hansker tar med seg bakterier og virus fra alle overflater de kommer i kontakt med, sier Dr. Susan Whittier, director of clinical microbiology service at New York Presbyterian/Columbia University Medical Center, til byråets nettside.

Og det er ikke bare andres bakterier og virus som kan havne på votter og hansker. Enkelte tørker snørret sitt med votten, og sprer dermed potensiell smittefare samtidig som de utsetter seg selv for potensiell smitte fra andre.

Professor Kalland sier at både ull og skinn kan holde på patogener (sykdomsfremkallende stoffer, journ. anm.) i flere timer og dager.

- Det er gitt at dette er en smittevei. Noen bakterier og virus er bevist å kunne overleve i mange timer på for eksempel brødfjøler av tre og plast. I ull og på skinn kan de leve i lang tid, så vanter og votter vil kunne være et smittesamling, sier Kalland.

Normal hygiene bør holde

Professor emeritus ved UiB ved seksjon for mikrobiologi og immunologi, Birgitta Åsjø, er redd folk skal bli hysteriske og stresse med å holde for eksempel barnas håndplagg rene til enhver tid.

- Vi vet at et problem blant barn i dag, er at de beskyttes for mye og ikke får i seg de bakteriene og virusene som eldre generasjoner fikk i seg da de var unge. Mangelen på "naturlig" virus og bakterieflora kan for eksempel forklare allergier, sier Åsjø.

Hun peker også på at normal håndplagg- og håndhygiene bør være nok, for å hindre smitte fra håndplagg.

- De aller fleste virus og bakterier dør etter noen minutter eller timer, fordi de tørker ut. Derfor tror jeg ikke dette er noe stort problem, sier hun.

Likevel er det enkelte bakteriestammer som lever lengre enn andre, og dersom du har sår på hendene er det en teoretisk mulighet for å få bakteriesmitte inn i sårene.

- Bakterier i håndplagg kan kanskje infisere en person som har skadet hud eller sår, fordi bakterier kan leve lenger enn virus, sier Åsjø.

Om man lufttørker eller vasker håndplagget jevnlig vil det hindre muligheten for en slik smittevei.

Kan smitte deg selv

Kalland oppfordrer på sin side alle til å huske generelle hygienerutiner for denne årstiden, som for eksempel hoste og nyse i albuen og ikke i hånden eller håndplagget.

- Vis omtenksomhet. La også være å ta på frukt og andre matvarer med vottene, og om du tar dem av deg, ikke slikk på fingrene for å åpne plastposen for deretter å ta på all frukten for å se hvem som er best, råder han.


Dersom du til stadighet tar deg i ansiktet, kan du risikere å påføre deg selv smitte.

- Hvis du tar på et dørhåndtak som noen har kontaminert, og så tar votten opp i ansiktet, vil du raskt kunne bli smittet, sier Kalland.

Votte- og vantehygiene

Eksperter som nyhetsbyrået ABC har snakket med, kommer med følgende råd for god votte- og vantehygiene:

  • La dem alltid lufttørke godt etter bruk
  • Ikke krøll dem sammen og putte dem i lomma, det skaper et klima bakterier trives i
  • Vask dem ofte
  • Husk å aldri ta dem opp til ansiktet

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag