Meslinger

Derfor er meslinger så farlig

- Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til.

MESLINGER: Meslinger angriper immunforsvaret og svekker barnets evne til å stå imot andre sykdomsangrep i en periode opp mot to måneder etter smitte. Det er ikke uvanlig at meslinger følges av ørebetennelser, lungebetennelse, bronkitt og diaré.
MESLINGER: Meslinger angriper immunforsvaret og svekker barnets evne til å stå imot andre sykdomsangrep i en periode opp mot to måneder etter smitte. Det er ikke uvanlig at meslinger følges av ørebetennelser, lungebetennelse, bronkitt og diaré. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com
Sist oppdatert

Meslinger:

* Meslinger er en særs smittsom virussykdom.

* Meslinger skyldes viruset Morbilli, første gang påvist i 1954.

* Den første epidemien i Norge ble beskrevet i 1669.

* Meslinger smitter ved dråpesmitte.

* Symptomer på meslinger er hoste, feber, redusert allmenntilstand, utslett, rennende nese og øyne, grå prikker i munnen, lysfølsomhet

* Det finnes ingen behandling, men symptomene kan lindres.

* Meslinger rammer først og fremst barn, men også voksne kan bli smittet.

* 145 000 dødsfall i verden i 2013 skyldtes meslinger, av de var 122 000 barn.

* Antall døde globalt er redusert med 75 % fra 2000 til 2013 pga. vaksinering i utviklingsland.

* Vaksinetilbud i Norge fra 1969.

* I Norge forkommer meslinger veldig sjelden på grunn av effektiv vaksinering.

Kilder: Overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet, Professor Birgitte Freiesleben de Blasio ved UiO og Helseleksikonet, Doktoronline

Både i Europa og USA har det de siste månedene vært utbrudd av meslinger. I USA har over hundre barn blitt syke, og dette har ført til en voldsom debatt om vaksinen også her i Norge.

"Jeg lot være å vaksinere deg. For det er jeg veldig lei meg", skriver en mor til datteren sin, i det som er en av de mest leste kommentarene på Klikk.no i år.

Men hvorfor er egentlig meslinger så farlig?

Meget smittsom

- Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til, sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Folkehelseinstituttets Avdeling for vaksine.

- Meslinger skyldes et virus som heter Morbilli. Dette viruset angriper slimhinnene rundt øynene og i huden og sykdommen begynner som regel med forkjølelsessymptomer etterfulgt av høy feber og utslett, sier hun.  

Farlige komplikasjoner

- Vi betrakter meslinger som den mest alvorlige barnesykdommen vi har. Ikke først og fremst på grunn av de nevnte synlige symptomene, men snarere fordi den samtidig angriper immunforsvaret og svekker barnets evne til å stå imot andre sykdomsangrep i en periode opp mot to måneder etter smitte.

Ifølge Greve-Isdahl er det ikke uvanlig at meslinger følges av ørebetennelser, lungebetennelse, bronkitt og diaré.

- En ting er at barnet lettere får disse sykdommene, et større problem er at de på grunn av det svekkede immunforsvaret ikke klarer å effektivt bekjempe infeksjonene, sier hun.

Fører til hjernebetennelse

Den alvorligste komplikasjonen som kan relateres til meslinger er hjernebetennelse.

- Omkring én av 1000 diagnostisert med meslinger utvikler hjernebetennelse. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på at meslinger er så smittsomt, er antallet likevel betydelig, forklarer Greve-Isdahl.

- Hjernebetennelse er en svært alvorlig tilstand som gir varig hjerneskade hos opptil 40 % og en dødelighet på omkring 15 % av de som rammes. Det er disse alvorlige komplikasjonene som ligger til grunn når vi i Folkehelseinstituttet ønsker å vaksinere barn mot meslinger, sier hun.   

En klassisk barnesykdom

Meslinger blir assosiert med barn og havner i sekken vi kaller barnesykdommer. Likevel dukker det til stadighet opp tilfeller også hos voksne personer.

- Meslinger er en klassisk barnesykdom. Det som kjennetegner barnesykdommer er at de er svært smittsomme og at de som allerede har hatt sykdommen sjelden eller aldri blir smittet på nytt. Kroppen har bekjempet viruset eller bakterien og utviklet immunitet mot nye utbrudd. Da den voksne delen av befolkningen sett i et historisk perspektiv allerede hadde hatt sykdommen, ble nye ofre for smitten stort sett barn, og på den måten ble meslinger en barnesykdom, selv om den altså like gjerne kan ramme voksne personer uten vaksine eller tidligere sykdom, sier Greve-Isdahl. 

Sjelden i Norge

I Norge ble vaksinering mot meslinger innført som et tilbud allerede i 1969. I 1983 ble denne vaksinen erstattet av MMR-vaksinen, en to-dosers vaksine som ikke bare beskytter mot meslinger, men også mot kusma og røde hunder.

Professor Birgitte Freiesleben de Blasio på Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo forteller at det i perioden før 1969 i Norge døde opp mot ti personer årlig og at det hvert år ble påvist mellom 20 og 30 tilfeller av hjernebetennelse som følge av meslingsmitte.

- Etter innføringen av MMR-vaksinen har vi sett et dramatisk fall i forekomsten av meslinger her til lands, dog har vi hatt mindre utbrudd i uvaksinerte lommer av befolkningen, sist i Oslo tilbake i 2011 da 39 personer ble smittet. Ser vi bort i fra disse små utbruddene ligger antall tilfeller per år i Norge på mellom fem og ti, sier hun.

Flokkimunitet

- Når vi nå vaksinerer mot disse smittsomme sykdommene fører ikke det bare til at hver enkelt innbygger personlig utvikler motstand mot smitte, vi oppnår også noe vi kaller flokkimmunitet. For å oppnå flokkimmunitet mot meslinger er vi avhengig av at så mange som 95 % av befolkningen er motstandsdyktige. Oppnår vi dette vil hvert enkelt nye tilfelle av sykdommen bli stanset og viruset vil på den måten ikke kunne spre seg, forklarer Greve-Isdahl.

Selv om WHO Europa har hatt som uttalt mål å oppnå flokkimmunitet for alle sine innbyggere og med det ha kontroll over sykdommen, har vi her i Europa hatt til dels store utbrudd av meslinger i tiden etter tusenårsskiftet med opp mot 30 000 tilfeller hvert år.

- Situasjonen i Europa er alvorlig, men langt mer dramatisk i andre deler av verden. På verdensbasis døde det i 2013 altså 122 000 barn av meslinger, sier Greve-Isdahl.

Vanskelig oppgave

Professor Freiesleben de Blasio bekrefter dette og viser til tall som beskriver den globale utfordringen.

- I land med godt utbygd, moderne helsevesen og få tilfeller av meslinger, som her i Norden, vil dødeligheten ligge et sted mellom én av 2500 og én av 3000. I utviklingsland er dødeligheten dessverre vesentlig høyere med mellom én og fem av 100 tilfeller, sier hun.

- Det å få fullstendig kontroll på dette viruset virker svært krevende, også i den vestlige verden med relativt gode vaksinasjonsprogram ser det veldig vanskelig ut og det er uhyre viktig at vi ikke tar den lave dødeligheten i Norge forgitt, avslutter overlege Greve-Isdahl.   

Les mer om meslinger i Helseleksikonet på Doktor Online.

Denne saken ble første gang publisert 15/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også