Blodsmak i munnen

Derfor får du blodsmak i munnen

Det er noe kroppen prøver å fortelle deg.

BLODSMAK: Vi har alle kjent på smaken av blod i munnen når vi har tatt i litt mer enn vi egentlig orker. Dette er heldigvis ikke farlig.
BLODSMAK: Vi har alle kjent på smaken av blod i munnen når vi har tatt i litt mer enn vi egentlig orker. Dette er heldigvis ikke farlig. Foto: FOTO: Colourbox
Sist oppdatert

- Blodsmaken kommer når man presser seg hardt, og det er en enkel grunn til at det skjer, forteller stipendat CERG ved NTNU, Henning Ness, til Klikk.no.

Han forklarer at under høy intensitet blir blodtrykket så høyt at de tynneste blodårene i lungene kan sprekke eller riftes opp, og det kommer litt blod inn i lungeoverflatene.

- Samtidig så er pustefrekvensen veldig høy, og gjør at dette kommer opp i munnen. Dette gjør at vi får en følelse av blodsmak i munnen. Dette fenomenet skjer i forbindelse med gassutvekslingen fra lungekretsløpet, hvor oksygenet diffunderer mellom de tynneste blodårene i lungene over til større blodårer for videre transport i kroppen, sier Ness.

- Dette er altså ikke farlig, men et signal fra kroppen som forteller deg at du bør roe ned intensiteten litt, legger han til.

Blodsmak er med andre ord ikke det samme som å ha blod i munnen. Har du blod i munnen som for eksempel synes hvis du spytter, så det bør du ta kontakt med lege, for da kan det være sykdomsrelatert.

Husk oppvarmingen

Det at du opplever denne ubehagelige, metalliske blodsmaken i munnen kan ha en enkel årsak; du har ikke varmet opp kroppen godt nok før trening eller andre fysiske anstrengelser.

- Jeg tror for brå overgang til høyere grad av anstrengelse er hovedforklaringen på dette; altså for kort, eller for dårlig, oppvarming, sier Ness.

Han forteller videre at grunnen til at oppvarming er anbefalt før man kommer skikkelig i gang med treningsøkten, er at det varmer opp kroppen - også hjertet, muskler, blodårer også videre.

- Disse prosessene i kroppen vår bør gradvis tilpasse seg den økende belastningen. Eksempelvis vil blodårene våre bli mer elastiske og utvides slik at blodet lettere strømmer gjennom når vi blir skikkelig varme, forklarer han.

Ikke press deg for hardt

I tillegg til å bruke god tid på å varme opp kroppen før trening, er det greit å ta det som et signal på at du må ta det litt mer med ro, eller gå saktere frem.

- Det kan være et tegn på at du presser deg litt for hardt gjentatte ganger, om du i tillegg er "pinnestiv" av merlkesyre under intervalltrening for eksempel. I verste fall kan det ligge sykdom bak, eksempelvis astma. Da bør du oppsøke legen, råder han.

Også hos astmatikere

Også for astmatikere kan blodsmak i munnen være et tema.

Astma

  • Astma gir pusteproblemer og hvesende pust forårsaket av innsnevringer i luftveiene.
  • Astma medfører at veggene i luftrørene trekker seg sammen uvanlig lett. Sammentrekningene fører i sin tur til at luften ikke flyter slik den skal.
  • Antallet personer som rammes av astma, er økende. Man antar at ti prosent av barna er rammet. Man kan også få astma i voksen alder.
  • De trange luftveiene er ofte også overfølsomme overfor irritanter generelt. Dette innebærer at astmatikere ofte også har høysnue og er plaget av eksem.

Les mer om astma i Helseleksikonet.

- Når det kommer til blodsmak i munnen, så kommer det antagelig fra sterk hoste som fører til at noen av de små blodårene i lungen sprekker på grunn av høyt trykk. Dette er ikke farlig, men kan gi denne metalliske smaken i munnen, forteller rådgiver i helsefag for Norges astma- og allergiforbund, Anna Bistrup.

Det kan være flere årsaker til at dette skjer, forteller hun videre:

- Enkelte som har skikkelig kraftige hostekuler opplever dette. Også om en har dårlig lungekapasitet og er i fysisk aktivitet, eller om en for eksempel sprinter uten å ha varmet opp først. Astmatikere kan oppleve blodsmak i munnen, men dette gjelder ikke alle som har astma, forteller Bistrup.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 23/10 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også