Helseleksikon: Amming

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold. Sekundærkilde: Ammehjelpen.

Amming

Amming er en naturlig aktivitet, men mange har like fullt behov for veiledning og oppmuntrende ord.

Bakgrunn

Hvert bryst består av 15-25 melkekjertler, som hver og én er melkeproduserende enheter. Melken føres fra hver kjertel og ut gjennom en melkegang, før den ender i en melkeutførselsgang i brystknopp. Hver enkelt melkekjertel er omgitt av fettvev, som gir brystet dets form. Under svangerskapet forstørres melkekjertelsystemet slik at det settes i stand til å kunne drive ut melken. Selve melkeproduksjonen igangsettes imidlertid ikke for alvor før etter fødselen, under påvirkning av hormonet prolaktin som produseres i hypofysen. Så lenge et barn brystfødes regelmessig, opprettholdes prolaktinproduksjonen og brystet fortsetter å produsere melk.

Hva er brystmelk

Brystmelk er en sammensatt blanding av vann, sukker (laktose), protein, fett, natrium, jern, vitamin C, vitamin D og kalsium. Den inneholder mindre protein enn kumelk, men til gjengjeld består halvparten av energiinnholdet av fett - noe som er en langt høyere andel enn den man finner i kumelk. Brystmelk inneholder også immunglobulin - antistoffer fra moren - noe som innebærer at barnet har en viss beskyttelse mot infeksjonssykdommer de første levemånedene.

Sist, men ikke minst, er morsmelk alltid tilgjengelig, den er gratis, perfekt temperert og hygienisk - i tillegg til at den er perfekt tilpasset barnets næringsbehov.

Hvordan drives melken ut?

Takket være hormonet prolaktin, er brystet i stand til å oppbevare melk, som i sin tur frigis når barnet dier. Et annet hormon, oxyticin, får musklene som omgir melkekjertlene til å trekke seg sammen, slik at melken drives ut av brystet. Oxytocin frigjøres på mange måter: f.eks. fører bare det å tenke på amming, eller å høre barnet gråte, til at hormonet frigjøres. Dette forklarer hvorfor melken ofte begynner å dryppe allerede før barnet legges til brystet. Videre fører selve ammingen til at det frigis ennå mer oxytocin.

Såvel angst som stress kan påvirke produksjonen og frigjøringen av oxytocin, men problemene dette måtte avstedkomme må ikke forstås dithen at kvinnen ikke er i stand til å amme! Hormonet har også en annen funksjon, nemlig å bidra til at livmoren trekker seg sammen til sin normale størrelse. Denne sammenhengen kommer tydelig fram ved at barselkvinner kan få både magesmerter og blødninger mens de ammer.

Problemer knyttet til amming

De vanligste problemene knyttet til amming er trolig oppstartsvansker, utilstrekkelig melkeproduksjon, brystinfeksjoner og smerter.

Oppstartsvansker

Det kan være til god hjelp å forberede brystene på amming før fødselen finner sted. Noen fagfolk anbefaler kvinner å massere brystene sine de siste ukene av graviditeten, og presse dem med hånden i retning brystknoppen. Grepet vil føre til at noe melk pipler ut. Brystknoppene bør holdes myke ved hjelp av fuktighetskrem.

Etter fødselen tar det mellom to og fire dager før melkeproduksjonen er i full gang. I mellomtiden utsondrer brystene en tykk, gulaktig form for melk (råmelk/ colostrum) som er tilpasset barnets behov på dette stadiet. Etter den tid er det slik at jo mer man ammer, desto mer stimuleres prolaktinproduksjonen - og jo mer melk vil det produseres.

For at barnet skal få i seg melken, må hele brystknoppen og det meste av areola (det mørke området rundt selve knoppen) være inne i barnets munn. Barnet holdes godt inntil moren, slik at barnets kinn er tett ved brystet, og barnets mage er vendt inn mot morens mage. Da blir heller ikke brystet så lett sårt. Dette er fremgangsmåten ved amming, uansett hvilken ammestilling en velger.

Utilstrekkelig melkeproduksjon

Opplevelsen av at melkeproduksjonen er utilstrekkelig, skyldes oftest utålmodighet og at man gir opp for fort. Gir man delvis opp ammingen, blir melkeproduksjonen tilsvarende liten. Blir man bekymret for om det er nok melk, eller oppskjørtet med tanke på ammingen i seg selv, kan dette også bidra til å sette en demper for oxytocin-frigjøringen. I de første to ukene etter fødselen kan man forsikre seg om at brystene tømmes ordentlig for melk ved å håndpumpe dem, noe som også bidrar til at frigjøringen av prolaktin blir optimal.

Mye tyder på at barnet får i seg mest melk de første fem minuttene ved hvert bryst, hvorpå barnet først og fremst fortsetter å suge for gledens skyld. Hvor lang tid et barn tilbringer ved brystet, er derfor ikke noe etterrettelig mål på hvor mye melk det har fått i seg. Et langt mer pålitelig parameter, er hvorvidt barnet virker fornøyd og om det fjerner seg fra brystet uten å være irritert. Den mest opplagte bekreftelsen på at barnet får i seg nok næring, er selvsagt at vektøkningen er tilfredsstillende. En tommelfingerregel er at nyfødte bør legge på seg rundt 175 gram i uken, dvs. at de dobler fødselsvekten i løpet av de første tre levemånedene.

Mange finner det fristende å gi morsmelktilskudd i tillegg til morsmelken "bare for sikkerhets skyld". Gir man barnet ofte ernæring utover morsmelken, bidrar man imidlertid til å redusere produksjonen av brystmelk. Dette kan føre en inn i en ond sirkel, der tilgangen på morsmelk gradvis avtar og man blir nødt til å ty til stadig mer flaskeernæring.

Smertefulle bryster og infeksjon

Brystene blir ofte stinne, hovne og ømme når de fylles med melk. Denne følelsen forsvinner imidlertid etter hvert som barnet tar for seg av melken. Det varierer hvor mye melk barselkvinner produserer. Noen har sågar så omfattende produksjon at de må pumpe seg selv for melk til å begynne med. Kvinner som ikke ønsker å amme, får smertefulle bryster i noen dager, fram til prolaktinverdiene går tilbake igjen. Preparatet bromocriptin kan sette fortgang i denne prosessen, hvis det tas over en tidagersperiode.

Mange ammende kvinner får ømme brystknopper og sprekkdannelser. Noen ganger skyldes det åpenbare forhold som at barnet suger feil, men ofte vet man ikke helt hvorfor dette skjer. Ligger barnet for lenge av gangen og patter, vil brystknoppene lett bli såre. En lanolinkrem kan virke lindrende på disse plagene og er helt ufarlig for barnet.

Det skal ikke mye til for at ulike former for infeksjon trenger inn i melkekjertlene, der bakteriene virkelig får boltre seg i melken. En typisk brystinfeksjon (mastitt) angriper kun én melkekjertel. Symptomer på betennelse er at det affiserte området blir rødt og smertefullt, og at kvinnen får feber og skjelvinger.

De fleste tilfeller lar seg behandle med en antibiotikakur. Noe antibiotika går over i melken, men dette er så vidt små mengder at det ikke utgjør noen fare for barnet.

En sjelden gang er brystinfeksjoner av en slik art, at brystet må tømmes for puss i et kirurgisk inngrep. Ved lette infeksjoner er det tilrådelig at man fortsetter å amme. Er infeksjonen mer omfattende, bør man stoppe ammingen fra det affiserte brystet, men like fullt fortsette å tømme det for melk for egen hånd.

Motvilje mot amming

Det er ikke alle kvinner som ønsker å amme - dette til tross for alle de åpenbare fordelene som amming innebærer; deriblant at barnet får beskyttelse mot infeksjoner og blir mindre utsatt for eksem og mage- og tarmsykdommer. Noen kvinner har imidlertid dårlige erfaringer med amming av eldre barn eller føler seg av en eller annen grunn hemmet i forhold til å skulle brystfø barnet.

Enkelte ganger kan oppfordringer og oppmuntring fra omgivelsene bidra til å gjøre ammingen mer tiltalende og lettere å gjennomføre for en nybakt mor. Når kvinner av ulike grunner like fullt opplever at det er umulig å gjennomføre ammingen, skal de respekteres for dette valget, og oppfordres til å nyte varmen og nærheten som uansett oppstår mellom mor og barn i forbindelse med måltidene.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!