Helseleksikon: Benmargskreft og lymfekreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold. Sekundærkilde: Kreftforeningen.

Benmargskreft og lymfekreft

Benmargskreft oppstår i benmargen, mens lymfekreft oppstår i lymfeknutene eller milten.

Årsaker

Lymfevevet beskytter oss mot virus- og bakterieangrep. Lymfesystemet omfatter lymfeknuter i området rundt hodet, og i nakken og lysken; i tillegg til en rekke interne lymfeknuter og milten. Systemet svarer på en infeksjon ved å frigi såkalte lymfocytter - hvite blodlegemer som gjenkjenner organismen som forsøker å invadere kroppen.

Nær sagt alle kroppens celler har en proteinmarkør i celleveggen, som i realiteten sier: "jeg hører hjemme her". Hvis ikke cellene har denne markøren, gjenkjennes inntrengeren som fremmed, og det iverksettes et angrep av kroppens hvite blodlegemer og antistoffer. Antistoffer er komplekse proteiner som frigis av lymfocyttene, som gjenkjenner de organismene de har "møtt" tidligere. Antistoffene setter inntrengeren ut av funksjon enten ved å ødelegge dem umidddelbart eller ved å frigi biokjemiske markører som samler rundt seg flere hvite blodlegemer som kan avhjelpe situasjonen. Dette er et svært effektivt system, men den raske utskiftingen av celler innebærer paradoksalt nok en risiko for kreftdannelse, i form av benmargskreft eller lymfekreft.

Lymfekreft

Man antar at lymfekreft utløses av at én enkelt celle muterer og deler seg på ukontrollert vis, og på den måten tar plassen til friskt lymfevev. Det er en overhyppighet av lymfekrefttilfeller blant eldre mennesker, men kreftformen forekommer i alle aldersgrupper. (Hodgkins sykdom er en form for lymfekreft som behandles separat. Grunnen til dette er at den - i motsetning til andre lymfekreftformer som affiserer store deler av kroppen - normalt er avgrenset til bare noe vev).

Benmargskreft

Benmargskreft oppstår i celler som produserer antistoffer. Sykdommen forekommer i all hovedsak blant eldre mennesker. Også her later det til at én enkelt celle begynner å dele seg ukontrollert. Cellen fortsetter å produsere fragmenter av antistoffet, snarere enn hele antistoffmolekyler. Dette resulterer i at blodstrømmen blir overskylt av fragmenter, men uten å ha tilgang på virksomme antistoffer. Dette kan sammenliknes med en bilfabrikk som slutter å ferdigstille biler, og i stedet sender fra seg halvferdige hjulkapsler.

Symptomer

Hos lymfekreftpasienter blir alle lymfeknutene i kroppen forstørret etter som kreften sprer seg. Særlig påtakelig er forstørrelsene i nakken, lysken og armhulene. Pasientene får dessuten dårlig allmenntilstand, og er utsatte for infeksjoner og anemi. Overnevnte symptomer vil i seg selv føre til at man får mistanke om lymfekreft, men diagnosen påvises først etter at det er tatt en biopsi av lymfeknutene.

Benmargskreft utvikler seg vanligvis over lenger tid og behøver ikke gi noen form for symptomer til å begynne med. Noen ganger er sykdommen langt fremskreden før den gir symptomer, og da i form av smerter i benmassen, samt anemi. Pga. unormalt høye kalkverdier i blodstrømmen finner det sted mange subtile biokjemiske forandringer i kroppen. Noen ganger blir også nyrefunksjonen svekket. Ofte er imidlertid symptomene ikke-spesifikke og pasienten føler seg bare generelt uvel. Diagnosen gis på bakgrunn av at det påvises store mengder av et uvanlig protein i blodet eller urinen, og at benmargen ikke fremstår som den skal.

Behandling

Det finnes mange ulike former for lymfekreft og behandlingen vil alltid tilrettelegges individuelt - alt ettersom hvilket omfang sykdommen har, og hva slags symptomer den gir. Både strålebehandling og kjemoterapi (cellegift) - og ofte en kombinasjon av de to behandlingsformene - gis ved lymfekreft. For enkelte pasienter er også en benmargstransplantasjon et alternativ.

Benmargskreft fordrer en kompleks form for behandling, der både kjemoterapi, strålebehandling og tiltak som støtter opp under nyrefunksjonen, inngår. Benmargstransplantasjon utføres også stadig oftere.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!