Helseleksikon: Astma

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Astma

Pusteproblemer og hvesende pust forårsaket av innsnevringer i luftveiene.

Årsaker

For at blodet skal få oksygentilførsel og kunne kvitte seg med karbondioksyd, må det være tilstrekkelig i kontakt med inhalert luft. I lungene skjer denne utskiftingen inne i de utallige små lungeblærene (alveolene) som bare nås gjennom de minste luftrørene (bronkiolene). Veggene i disse luftrørene består av muskler, som, når de trekker seg sammen klemmer sammen røret, og motsatt; bidrar til at rørene vier seg ut når de slapper av. Ved astma er denne muskelen overfølsom, noe som medfører at veggene i luftrørene trekker seg sammen uvanlig lett. Sammentrekningene fører i sin tur til at luften ikke flyter slik den skal. De trange luftveiene er ofte også overfølsomme overfor irritanter generelt. Dette innebærer at astmatikere ofte også har høysnue og er plaget av eksem.

En enkel måte å måle graden av luftstrøm på, er å ta utgangspunkt i pasientens såkalte ekspiratoriske toppstrømshastighet (PEFR=peak expiratory flow rate), som innebærer at man puster hardt inn i et måleapparat som viser hvor mange liter luft man kan skifte ut pr. minutt. Resultatene av denne målingen kan danne utgangspunkt både for diagnose og iverksetting av behandling.

Man vet ikke med sikkerhet hva som er årsaken til at enkelte - og stadig fler - utvikler astma. Undersøkelser tyder på at omlag 10 prosent av alle barn utvikler astma. Det er også en god del mennesker som utvikler astma i voksen alder. Trolig har økt luftforurensing og utbredte irritanter som sigarettrøyk og husstøvmidd mye av skylden for den økte forekomsten. Mye tyder også på at leger i dag lettere gjenkjenner og diagnostiserer mild astma, enn de gjorde før.

Symptomer

Et astmaanfall gjenkjennes ved at pasienten i økende grad får hvesende pust og føler at han ikke får puste. Pusten blir raskere og han må, bokstavelig talt, presse lungene til å ta inn og slippe ut luft, noe som tærer på kreftene. Et astmaanfall fremstår som nokså dramatisk, og er heldigvis bare en sjelden gang første symptom på astma.

Et vanlig første symptom, ikke minst hos barn, er en litt hvesende hoste over tid, og særlig om natten. Det er ofte først når barn anstrenger seg og får hvesende pust, at astmaen gjør seg gjeldende. Symptomene forverres av alt som kan virke irriterende på lungene: støv, avgasser, oppspilthet, temperaturforandringer, kjæledyr med pels, samt pollen. Enkelte medisintyper kan også bidra til astmaanfall hos de som er utsatte: f.eks. betablokker og betennelseshemmende medikamenter.

Hos spedbarn med astmatiske tendenser vil ofte en normal forkjølelse "gå til brystet", og eventuell hoste vil gjerne få en hvesende karakter. Hvis barnet i tillegg har eksem, er det svært sannsynlig at det også er utsatt for allergier og vil utvikle virkelig astma etter hvert som det blir eldre.

Å diagnostisere astma kan ofte ta litt tid. En forutsetning for diagnosen er at luftveisobstruksjonen (blokkeringen i luftveiene), dvs. pipingen i brystet, raskt går tilbake ved medisinering. I denne sammenheng er ekspiratorisk toppstrømshastighet (PEFR)-testen av stor betydning.

Selv under et mildt astmaanfall vil man ha en målbar nedsatt toppstrømshastighet. Et eksempel som kan illustrere dette, er en voksen kvinne som normalt bør ha en toppstrømshastighet på 400-500 liter pr. minutt, men som under et astmaanfall ikke har en toppstrømshastighet på mer enn 300 liter. Etter et par inhaleringer av en astmaspray har hun imidlertid igjen en normal toppstrømshastighet. Denne testen (en "reversibilitetstest") er et godt utgangspunkt når man skal avgjøre om en gitt behandling virker hensiktsmessig. Man vil ofte prøve ut forskjellige tiltak, medisintyper og doseringer før man finner fram til den mest effektive behandlingsformen for den enkelte.

Behandling

Behandlingen av astma består i hovedsak av tre former for tiltak: at en unngår irritanter, får bukt med overfølsomheten i lungene og behandler akutte symptomer.

Unngåelse av irritanter

Astmatikere bør for enhver pris unngå å røyke. Husstøv er det vanskeligere å få bukt med, men aktuelle tiltak er støvsugere med spesialfiltre og at man regelmessig tørker over alle flater i huset for å unngå at det samler seg støv. Mange uroer seg for midd, et insekt som man finner i husstøvet også i de reneste hjem. Det er ikke mulig å få et hjem middfritt, men regelmessig rengjøring er å anbefale. Astmatikere som er sterkt plaget av middallergi anbefales imidlertid å utstyre pute og evntuelt dyne og madrass med spesialtrekk som er å få kjøpt.

Astmatikere - eller foreldre til astmatiske barn - bør tenke seg grundig om før de anskaffer seg kjæledyr med pels, ettersom pasientgruppen ofte utvikler overfølsomhet overfor dyr, først og fremst katter.

Forebygging

Forebyggende tiltak består i hovedsak av inhalasjon av steroider, medisiner som har revolusjonert behandlingen av astma de siste 30 årene. Inhalasjonene avgir svært små mengder med steroider som går rett i lungene, der de bidrar til å redusere overømfintligheten i slimhinnene. Mange pasienter uroer seg, forståelig nok, for mulige bivirkninger knyttet til steroider, deriblant vektøkning og diabetes. Foreldre til astmatiske barn uroer seg ofte for at barnet skal vokse langsommere enn det ellers ville gjort. Dette er alle bivirkninger man først får når store mengder steroider tas gjennom munnen gjennom flere måneder. Inhalering av steroider anses for å være en trygg behandlingsform, og det finnes ikke belegg for å hevde at medisineringen innebærer noen vesentlig risiko.

Det finnes mange ulike steroidesprayer, deriblant flutikason og budesonid. Et preparat som ikke inneholder steroider, men som også virker forebyggende ved at det roer ned lungeslimhinnene, er montelukast. Også dette medikamentet har vist seg å ha svært god effekt hos mange astmapasienter, men da helst i kombinasjon med inhalasjonssteroider.

Akutt behandling

I akuttbehandlingen av astma brukes medisingruppen bronkodilatorer (f.eks. salbutamol og terbutalin). Medisinene virker direkte inn på musklene i luftrørsveggene og tvinger dem til å slappe av, slik at luftgjennomstrømmingen bedres. Medisinene kan gis i inhalator eller i pusteapparat (nebulisator), injiseres, eller i tabletts form. Langtidsbehandling med bronkodilatorer kan virke lindrende på natthoste. Medisingruppen leukotrienreseptor-antagonister (montelukast) har både en forebyggende effekt og virker avslappende på muskulaturen i bronkiene hos både voksne og barn.

Ved alvorlige astmaanfall gis det gjerne en høy dose med steroider gjennom munnen som raskt roer ned betennelsen. Behandlingen pågår oftest i fem til ti dager. Også små barn kan ha utbytte av denne typen behandling.

Hvis et anfall er av en slik art at legen anbefaler sykehusinnleggelse, vil behandlingen bestå i oksygentilførsel og behandling med bronkodilatorer som gis med drypp.

Det er ofte vanskelig å behandle astma hos små barn, ettersom barnelungene ikke responderer på medisiner på samme måte som lungene til større barn og voksne. Barn fra nimånedersalder av kan imidlertid ha god effekt av bronkodilatorer og inhalasjonskortison som gis gjennom pusteapparat.

Å avgjøre om en behandling er effektiv

Enhver form for astmabehandling bør innebære at pasienten kan leve et normalt liv, som også inkluderer fysisk aktivitet og sport. Dette er imidlertid ikke bestandig gjennomførbart hos de hardest rammede pasientene. Regelmessig ekspiratorisk toppstrømshastighet-testing (PEFR) kan være til god hjelp når en skal avgjøre om en behandling virker etter hensikten, og kan også indikere om tilstanden til en pasient er forverret.

Hardt rammede astmapasienter må noen ganger like fullt innse at sykdommen innebærer at de må skifte jobb eller gi bort eventuelle kjæledyr - eller foreta andre, for mange, vanskelige valg.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!