Helseleksikon: Spiserørsbrokk (hiatus hernia)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Spiserørsbrokk (hiatus hernia)

Svakhet i mellomgulvet som gjør at innholdet i magesekken skylles opp i spiserøret.

Årsaker

Dette er en svært vanlig plage blant godt voksne som skyldes at mellomgulvpartiet (diafragma) blir svakere etter hvert som man eldes. Mellomgulvet strekker seg langs øvre del av buken, i høyde med de nederste ribbena, og består av grove muskelbunter som skiller brysthulen fra bukhulen. Området spiller en sentral rolle i forhold til pusten vår, i den forstand at lungene fylles med luft i takt med at mellomgulvet beveger seg opp og ned.

Enkelte kroppsstrukturer forbinder brystet med buken, først og fremst de største blodbanene, nervene og spiserøret. Det er av stor betydning at overgangen mellom spiserøret og magen fungerer som den skal, ettersom mageinnholdet ellers vil velte opp i spiserøret, og slimhinnen i spiserøret er av en slik karakter at den ikke tåler den sterke magesyren.

Et spiserørsbrokk gir ikke nødvendigvis symptomer sett isolert, bortsett fra hvis det er andre forhold som øker sjansen for at syren skylles opp i spiserøret (refluks). Forhold som øker risikoen for refluks er røyking, overvekt og et stort alkoholinntak.

Symptomer

Syre i nedre del av spiserøret fører til halsbrann, i form av sure oppstøt og smerter bak brystbenet. Vanligvis er symptomene mer fremtredende når en ligger eller bøyer seg fremover, enn når en er oppreist. Det er ikke alle med spiserørsbrokk som får symptomer i form av halsbrann, på samme vis som en godt kan ha halsbrann uten å ha spiserørsbrokk. Er man av ulike grunner plaget av halsbrann i utgangspunktet, kan imidlertid et spiserørsbrokk bidra til å forverre tilstanden.

Spiserørsbrokk påvises ved hjelp av røntgenundersøkelse med kontrast. Konstant irritasjon av spiserøret kan føre til inflammasjon og sivblødninger, som i sin tur kan føre til anemi. En undersøkelse med endoskopi kan avklare hvor betent den nedre delen av svelget er, og hvorvidt det har oppstått kroniske sårdannelser eller innsnevringer.

Behandling

Mange opplever at symptomene avtar ved at de unngår å bruke klær som strammer rundt midjen, og ligger med hodet høyere enn vanlig om natten. Røykere opplever ofte at plagene gir seg når de stumper røyken.

Ellers er tiltakene som anbefales omtrent de samme som ved dårlig fordøyelse og halsbrann. I første omgang kan man prøve et syrenøytraliserende middel, som bidrar til at det dannes et isolerende lag rundt syren, og som minsker sjansene for refluks. Virker ikke denne medisingruppen tilfredsstillende, er et annet alternativ et syrehemmende preparat (en såkalt H2-blokker, f.eks cimetidin eller ranitidin), eller en såkalt protonpumpehemmer (f.eks lansoprazol eller omeprazol). Det finnes også medisiner (f.eks cisaprid eller metoclopramid) som bidrar til at maten fordøyes raskere, noe som i sin tur gjør at sjansene for refluks reduseres.

Kirurgiske inngrep

Det er mulig å styrke magesekken og gjenopprette pasientens opprinnelige anatomi ved hjelp av kikkehullskirurgi (laparaskopi). Dette er imidlertid en aller siste utvei, som bare er aktuell når det er åpenbart at en ikke får bukt med symptomene ved hjelp av medisiner.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!