Helseleksikon: Gallesten

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Gallesten

Gallesten er fettholdige stener dannet i galleblæren. De kan være smertefulle.

Årsaker

Gallestener dannes i galleblæren og består av bunnfall fra kolesterol og gallesalter. Kvinner er dobbelt så utsatte som menn for gallesten før de når alderdommen, men fra da av er forekomsten blant kvinner og menn omtrent lik.

Galle dannes i hovedsak i leveren og består av kolesterol, som blander seg med gult og grønt fargepigment som stammer fra nedbrytingen av gamle blodceller i leveren. Galle bidrar til at fett blir oppløselig - noe som er av stor betydning for at det skal kunne absorberes i tarmsystemet. Leveren utsondrer så mye som en liter galle om dagen, hvorav halvparten lagres midlertidig i galleblæren, mens resten går direkte fra leveren og inn i tolvfingertarmen via et nettverk av kanaler (galleveiene).

Man regner med at 10-20 prosent av den voksne befolkningen har gallesten, men det er bare i et fåtall av tilfellene at tilstanden gir symptomer. Det finnes enkelte sjeldne lidelser som fører til at det dannes unormalt store mengder gallepigment og som bidrar til å øke risikoen for gallesten, bl.a. visse former for anemi.

Symptomer

Det er mange gallestener som ikke gir symptomer, og først oppdages tilfeldig i galleblæren i forbindelse med utredning av andre mageplager.

Når en sten stopper til galleblæren, fører dette til sterke smerter på den øverste høyresiden av magen. Smertene kommer og går i bølger som følge av at kroppen, ved hjelp av sterke muskelsammentrekninger, forsøker å få bukt med obstruksjonen. Andre klassiske symptomer på gallesten er tilbakevendende lette smerter under ribbena på høyre side. Smertene er særlig fremtredende etter at en har spist - spesielt etter at man har spist fet mat, ettersom matfett fremprovoserer en refleksmessig sammentrekning i galleblæren. Smertene skyldes at gallen, pga. obstruksjon, ikke flyter som den skal på sin vei fra galleblæren og inn i tolvfingertarmen.

Hvis obstruksjonen er total, oppstår det ofte infeksjon i galleblæren og pasienten får feber og gulsott i i løpet av 24 timer.

Behandling

Omkring 80 prosent av alle symptomfrie gallestener gir ikke problemer - ikke engang etter mange år - og behøver derfor ikke behandles. Hvis gallestenen forårsaker smerter, vil imidlertid de fleste leger anbefale å få den fjernet, ettersom faren for obstruksjon i galleveiene her er mye større.

Ved et akutt gallestensanfall lindres smertene med et sterkt smertestillende preparat, inntil gallestenen finner veien ut av galleveiene. Dette tar normalt noen timer. Ved påvist infeksjon gis det antibiotika. Lettere smerteanfall får ofte gå naturens gang. Diagnosen påvises ved en ultralydundersøkelse av galleblæren.

Det hersker uenighet blant fagfolk om hvorvidt det er mest hensiktsmessig å fjerne galleblæren med en gang det akutte anfallet er over, eller å vente med operasjon til det har gått noen måneder.

Da man først lyktes med å utvikle et preparat som fikk gallestener til å løse seg opp, var dette en utbredt behandlingsform. Ettersom dette er en tidkrevende form for behandling, som også innebærer en stor risiko for oppbluss, foretrekker de fleste fagfolk i våre dager kirurgi, som har vist seg som en trygg og effektiv behandlingsform.

Kirurgi

Vanligvis fjernes galleblæren ved hjelp av kikkehullskirurgi (laparoskopi). Enkelte ganger utføres imidlertid også et mer tradisjonelt kirurgisk inngrep.

Gallestener som har tilhold i passasjen mellom galleblæren og tolvfingertarmen kan også fjernes med endoskopi (en teknikk der man ved hjelp av svært små instrumenter kan undersøke og operere organer fra innsiden).

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!