Helseleksikon: Lupus (systemisk lupus erythematosus)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Lupus (systemisk lupus erythematosus)

En kronisk autoimmun sykdom.

Årsaker

Lupus er forårsaket av at kroppen angriper sitt eget vev, uten at man helt vet hvorfor dette skjer. Særlig er angrepet rettet mot DNA- og RNA-molekylene, som utgjør selve kjernen i cellene. (DNA er bærere av arvematerialet, mens RNA tar del i proteinsyntesen). Dette forklarer hvorfor lupus rammer alle kroppens organer. Forskere spør seg om en virusinfeksjon kan føre til at kroppen - i forlengelsen av at den reagerer mot det aktuelle viruset - retter angrepet mot sine egne proteiner. På dette området er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Det er en sterk arvelig tendens ved lupus. Har man en søster eller bror som er rammet av sykdommen, er det fem prosents sjanse for at en selv utvikler sykdommen også (ellers i befolkningen rammes én av tusen). En sjelden gang ser man at lupus skyldes bruk av medikamentet hydralasin, som brukes i behandlingen av for høyt blodtrykk. Kvinner rammes hele ni ganger oftere enn menn av sykdommen - som for øvrig sjelden forekommer hos barn og ungdom.

Symptomer

Ethvert område av kroppen kan rammes av lupus, men i de fleste tilfeller får man først symptomer i form av leddsmerter eller et sommerfuglliknende utslett i ansiktet (på kinnene). Leddsmertene oppstår plutselig og kan til forveksling minne om smertene som reumatoid artritt-pasienter har. Ulike blodprøver kan imidlertid fastslå at det dreier seg om lupus.

Noen får dessuten feber og blir ømfintlige for lys. Enkelte får også påtakelige, ømme flekker på fingrene og blir rammet av Raynauds fenomen (en anfallsvis forstyrrelse i blodsirkulasjonen i fingre, tær, øreflipper eller nese). Det er mange andre organer som også kan affiseres, deriblant lunger, nyrer og hjerte, men det er sjelden man får symptomer på at disse organene er rammet, før det har gått en stund.

Lupus påvises på bakgrunn av kliniske funn (symptomer), samt blodprøver som viser at man har utviklet antistoffer mot ens eget DNA.

De som blir hardt rammet av sykdommen, er utsatte for slag og nyreskader. Enkelte gjennomgår dessuten personlighetsforandringer. På den andre siden av skalaen finner man imidlertid de pasientene som har en relativt godartet form for lupus.

Behandling

Lupuspasienter som har få symptomer, trenger vanligvis ikke annen behandling enn betennelseshemmende medisiner når de har oppbluss i form av leddsmerter. De som er hardere rammet og hvis nyrer er i ferd med å settes ut av funksjon, må ta steroider gjennom munnen, slik at nyrefunksjonen holdes under kontroll. Hvis dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, er cellegift et alternativ. De aktuelle cellegiftpreparatene bidrar til å dempe kroppens immunrespons.

Sykdomsforløpet til lupuspasienter er kjennetegnet av svingninger. Det er derfor viktig at leger gjenkjenner tegnene på at sykdommen er i ferd med å blusse opp, slik at de kan iverksette adekvat behandling så tidlig som mulig. De må også til enhver tid veie bivirkninger opp mot de potensielle skadene som sykdommen kan medføre.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!