Helseleksikon: Spontanabort

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Spontanabort

Et svangerskap som avsluttes prematurt og som innebærer at fosteret dør i mors liv.

Årsaker

Tidlige spontanaborter, dvs. aborter som finner sted i løpet av svangerskapets første 14 uker, skyldes vanligvis grunnleggende misdannelser hos fosteret, eller at morkaken ikke er festet ordentlig til livmoren eller på annen måte ikke er som den skal. Spontanabort er utfallet ved minst ett av seks svangerskap.

Risikoen for at en kvinne skal spontanabortere i to påfølgende svangerskap, er én til 36. I underkant av én av 200 kvinner opplever å ha tre svangerskap etter hverandre som ender med spontanabort. Årsaken til at enkelte kvinner opplever å spontanabortere i flere påfølgende svangerskap, er enkelte ganger at de er rammet av antifosfolipid syndrom (Hughes' syndrom - se under).

Spontanaborter som finner sted mellom 14. og 26. svangerskapsuke, regnes som senaborter. Senaborter skyldes også vanligvis at ikke alt er som det skal med enten fosteret eller morkaken. Andre forklaringer kan være at kvinnen har pådratt seg en infeksjon (f.eks. toxoplasmose), underlivsskader eller annen alvorlig sykdom. Noen ganger fører også svikt i livmorhalsen (utvidet livmor, livmorhalsinsuffisiens) til senaborter.

Symptomer

En begynnende spontanabort gir symptomer i form av tiltakende skjedeblødninger. Blodet er ofte brunaktig. Hos halvparten av kvinnene som får denne typen blødninger, stopper imidlertid blødningene opp, og svangerskapet fortsetter. Får man i tillegg til voldsomme blødninger også mage- og ryggsmerter, er en spontanabort nær sagt uunngåelig. Når spontanaborten allerede er et faktum, vil man få symptomer i form av blødninger som har en geleliknende, blodig konsistens.

Magesmerter som bare er lokalisert til den ene siden av magen, kan tyde på svangerskap utenfor livmoren (ektopisk svangerskap).

Behandling

En spontanabort som finner sted svært tidlig i svangerskapet, kan ofte oppfattes som en noe forsinket og uvanlig kraftig mensstruasjonsblødning. Ved mistanke om en påbegynt spontanabort, er det ingenting man kan gjøre direkte for å forhindre en slik utgang på svangerskapet, men det er naturlig at kvinnen sørger for ekstra mye hvile. Hvis en gynekologisk undersøkelse viser at livmorhalsen har åpnet seg, betyr det enten at kvinnen allerede har spontanabortert, eller at en spontanabort ikke er til å unngå. Er man i tvil, vil en ultralydundersøkelse kunne vise om svangerskapet fortsatt går sin gang og hvorvidt fosteret er i live.

Når kvinnen beviselig har spontanabortert, bør hun for å unngå infeksjon få utført en utskraping av livmoren.

Oppdages det at en gravid kvinne har svikt i livmorhalsen, syr man igjen livmorhalsen, for så å åpne den igjen på slutten av svangerskapet.

Kvinner som opplever at flere svangerskap etter hverandre ender med spontanaborter, bør utredes. Utredningene kan f.eks. vise at livmoren eller egglederne er utformet på en slik måte at det befruktede egget ikke får festet seg hensiktsmessig. Undersøkelser viser også at enkelte kvinner som har flere spontanaborter bak seg har utviklet antistoffer mot et protein som kalles cardiolipin - en tilstand som går under navnet antifosfolipid syndrom (Hughes' syndrom). Kvinner som får påvist denne tilstanden, kan ha nytte av å ta et acetylsalisysyre-preparat i svangerskapet.

Man skal ikke på noen måte underslå at en spontanabort kan være en stor psykisk belastning for foreldrene. En spontanabort innebærer for vordende foreldre at de har mistet sitt ufødte barn, og mange sørger like mye over et slikt tap, som om de hadde mistet et fullbårent barn. Mange finner imidlertid trøst i tanken på at spontanaborter stort sett er et uttrykk for naturens gang, og at fosteret døde i mors liv fordi det ikke ville ha kunnet utvikle seg til et velskapt eller levedyktig barn.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!