Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet presenterer årlig dødsårsaker i befolkningen, og statistikken for 2013 viser at det er små endringer i forhold til tidligere år.

Blir gamle

Stadig flere av oss dør nemlig av alderdom, og holder man seg frisk, kan både menn og kvinner forvente å oppleve sin 80-årsdag.

- Det har skjedd store endringer når det gjelder forventet levealder de siste tiårene. Vi dør senere i livet, og blant eldre er hjerte- og karsykdom fortsatt den vanligste dødsårsaken, sier Stein Emil Vollset.

Han er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og forsker ved Folkehelseinstituttet.

 

Færre røyker

Skal man se på hva det er mest vanlig å dø av i dag, generelt sett, må man imidlertid se på aldersgruppene hver for seg.

For når det gjelder tidlige dødsfall, altså dødsfall før fylte 70 år, er det ikke hjerte- og karsykdom, men kreft, som er den vanligste dødsårsaken.

- Slik var det ikke for menn dersom man går noen tiår tilbake. Da var det hjerte- og karsykdom som forårsaket flest dødsfall. Fordi færre røyker og kostholdet har endret seg, har imidlertid dette tallet gått ned, sier han.

 

Kardiovaskulær revolusjon

I tillegg har behandlingen av hjerteinfarkt og hjertesykdommer blitt bedre de siste 20 årene.

- I Frankrike snakker man faktisk om den kardiovaskulære revolusjon om tiden fra 90-tallet til i dag. Det sier noe om hvor stor utvikling vi har hatt, sier Vollset.

Han forteller at årsaken til at man så langt har hatt så mange flere tilfeller av menn enn kvinner som dør tidlig av hjerte- og karsykdommer, er at menn var først ute med å begynne å røyke og frem til omtrent år 2000 røykte de mer enn kvinnene.

- I tillegg har kvinner før menopausen mindre hjertekarsykdom enn menn i utgangspunktet, sier han.

Dødsfall på grunn av kreft

  • Ondartet svulst i strupe, luftrør, bronkie og lunge: 2 194
  • Ondartet svulst i tykktarm: 1 207
  • Ondartet svulst i blærehalskjertel: 988
  • Ondartet svulst i lymfatisk og bloddannende vev: 893
  • Ondartet svulst i bukspyttkjertel: 700

Kilde: Dødsårsaksregisteret

Lever sunnere

Mindre transfett og mindre røyking har altså helt klart hatt en positiv innvirkning på statistikken, og Vollset tror vi vil se noe av det samme på statistikken for dødsfall forårsaket av lungekreft og kols om noen tiår.

- Det å slutte å røyke har nesten umiddelbar effekt på risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom, mens det for lungekreft og kols tar flere tiår før man ser bedring, sier han.

Han tror også at antallet dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdom blant personer under 70 år, vil gå ytterligere ned i tiårene som kommer.

- Antallet røykere reduseres stadig, vi spiser mindre salt og blir enda mer bevisst på kostholdet vårt, sier han.

 

Nye krefttrender

Vollset syns derfor ikke nedgangen i antallet som dør av hjerte- og karsykdommer, er spesielt oppsiktsvekkende.

Denne trenden er altså ikke ny, men har faktisk foregått fra år til år gjennom flere tiår.

For kreft har totalbildet de siste 50 årene vært mye mer stabilt. Det har vært et fall de siste 15-20 årene, men dette fallet har vært mye mindre enn for hjerte- og karsykdom.

Det betyr likevel ikke at ingenting er endret.

- Mens magekreft var den vanligste kreften å dø av på 50-tallet, er det i dag lungekreft som tar flest liv både for menn og kvinner, sier han.

 

Ikke dramatisk

Totalt var det omtrent 40 0000 døde med registrert dødsårsak i 2013.

- Så langt som jeg kan se, er det ingen veldig dramatiske forskjeller når det gjelder dødsårsaker de siste årene, med mindre det er noen store avvik som er skjult i manglende dødsmeldinger. Nedgangen i dødsfall som skyldes hjertesykdom er en trend vi har sett i flere år, sier overlege ved Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet, Christian Lycke Ellingsen.

 

Mangler dødsmeldinger

For selv om statistikken gir et godt bilde av dødsårsakene her i landet, har den likevel visse svakheter.

Det  mangler nemlig fortsatt dødsmelding for omtrent 1500 personer.

- Hvert år mangler det en del dødsmeldinger, men i år mangler det mange flere enn tidligere år. Det gjør at i alle fall noen av tallene blir mer usikre, sier Ellingsen.

Han forteller at hovedgrunnene er at en del dødsmeldinger blir borte ett eller annet sted på veien inn til Dødsårsaksregisteret.

Dødsårsaker

  • Sykdom: 37 209
  • Skader og forgiftninger: 2 630
  • Mangler informasjon: 1491

Kilde: Dødsårsaksregisteret

Dødsfall på grunn av sykdommer

  • Hjerte- og karsykdom: 12 132
  • Svulst: 10 837
  • Sykdommer i åndedrettsystemet: 4 027
  • Psykiske lidelser og adferdsmessige forstyrrelser: 2 204

Kilde: Dødsårsaksregisteret

Tekniske problemer

Prosessen med å lage statistikker blir da tyngre.

- Vi sammenligner opplysninger i registeret med hvem som er registrert døde i Folkeregisteret og sender purring til kommunelegen i dødskommunen. For 2013-årgangen har vi imidlertid av tekniske grunner ikke hatt tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret om dødskommune, og har derfor ikke kunnet purre målrettet, sier han.

 

Dør i utlandet

En annen grunn er til manglene, er nordmenn som dør i utlandet.

De siste årene har dette dreid seg om rundt 400 personer.

- Opplysninger om at en nordmann har dødd i utlandet kommer ofte via utenrikstjenesten, og da er det ikke så ofte vi får opplysninger om dødsårsaken, sier han.

Folkehelseinstituttet har likevel valgt å publisere statistikken til avtalt tid, men arbeider videre med å få på plass de manglende opplysningene så fort som mulig.

- Forhåpentligvis vil vi senere kunne publisere oppdaterte tall for 2013. Det kan bety at tallene for enkelte dødsårsaker vil kunne øke, mens antallet med ukjent dødsårsak vil bli tilsvarende mindre, sier han.

 

Flere ulykker

Ifølge statistikken kan det se ut som det er en svak økning i antall ulykker, etter at det har vært en tilsvarende svak nedgang de siste årene.

- Noe av dette er nok reelt, men noe skyldes nok også at tallene for 2013 også omfatter dødsfall blant utlendinger som dør i Norge. I denne gruppen er det rundt 50 dødsfall, sier Ellingsen.

 

Kan være misvisende

Han forteller videre at det også ser ut som det er en økning i antall drap, men at det her er viktig å være klar over at Dødsårsaksregisteret har andre kilder til disse opplysningene enn politiet.

- Våre opplysninger kommer fra det som er angitt på dødsmeldingen og eventuelt på obduksjonsrapporten, mens tallene hos politiet baserer seg på utfallet av etterforskningen, sier han.

Det betyr at et dødsfall der legen mistenkte drap, fortsatt kan være registrert som drap selv om politiet avkreftet dette i etterforskningen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!