Prikktesting

Se video

Matvarereaksjonen kan enten skyldes en allergi eller en overfølsomhet eller såkalt intoleranse overfor visse matsorter.

Ved allergi blir kroppens immunsystem aktivert, og det dannes antistoffer mot matvaren.

Ved intoleranse dannes det ikke antistoffer, men det skjer en lokal betennelsesreaksjon i tarmen.

Arvelige faktorer disponerer for allergi, som kan arte seg på ulike måter i form av utslett, astma, høysnue og reaksjoner fra tarmen på inntak av ulike fødemidler.

De vanligste matvarene som barn kan reagere allergisk overfor, er kumelk, egg, fisk, nøtter, skalldyr, mandler og erter.

Matvarer som kan gi intoleransereaksjoner, er blant annet kumelk, citrusfrukter, tomater, jordbær og sjokolade.

MATVAREREAKSJONER: En vanlig reaksjon på enkelte matvarer kan være elveblest. © Foto: MultiMedicus

Symptomene ved matallergi kommer ofte raskere og er sterkere enn reaksjonen ved intoleranse.

De vanligste symptomene er magetarm symptomer i form av magesmerter, kolikk, kvalme, brekninger og diaré, luftveissymptomer i form av astma, neserenning og nysing, og hudsymptomer i form av eksem og elveblest.

Barn med et kjent spedbarnseksem vil kunne bli verre av sitt eksem ved inntak av visse fødemidler.

MATALLERGI: Barn med et kjent spedbarnseksem vil kunne bli verre av sitt eksem ved inntak av visse fødemidler. © Multimedicus

Matallergi er som oftest ufarlig, men i sjeldne tilfeller kan man se mer dramatiske symptomer i form av anafylaktisk reaksjon med påvirket almentilstand, store pustevansker, opphovning i ansikt, blodtrykksfall og eventuell bevisstløshet.

Dette kan være en livstruende tilstand, og lege eller ambulansesentral må kontaktes øyeblikkelig.

ALLERGISK MOT MELK: Melk er noe av det vanligste som barn reagerer på. © Foto: Crestock

Melk er blant de vanligste matvarer som barn kan reagere overfor.

Dersom barnet reagerer både på morsmelk og kumelk, kan det skyldes at barnet ikke kan spalte melkesukkeret. Dette kalles laktoseintoleranse.

Denne tilstanden er mye hyppigere hos innvandrerbarn enn hos norske barn. Diagnosen stilles hos lege ofte etter en såkalt belastningstest.

Behandlingen er spesialmelk hvor melkesukkeret er brutt ned.

Prognosen er ganske god ved at mange av barna etter hvert tåler melkesukkeret bedre. Disse barna tåler hvit ost og ofte også yoghurt etter hvert.

Melkeintoleranse skyldes oftest at barnet ikke tåler kumelk-protein.

Det kan da dreie seg om en melkeallergi hvor symptomene ofte kommer raskt etter melkeinntak. Behandlingen er melkefri diett, eventuelt at barnet får et melkeerstatningsprodukt enten i form av soyamelk eller et såkalt allergiredusert kumelkprodukt.

Slike produkt er gjort såkalt hypoallergene, det vil si at melkeproteinene er brutt ned til mindre bestanddeler.

Prognosen ved melkeallergi er god. De fleste spedbarn som reagerer allergisk på melk, tåler melk i 2-4 års alder.

Ved melkeproteinintoleranse har ikke barnet noen påvisbar allergi, men reagerer allikevel på melkeinntaket med magesmerter, oppkast, diaré og eventuelt forstoppelse.

Kolikk kan være forårsaket av melkeproteinintoleranse. Barnet tåler ofte noe melk, men overfølsomheten kan holde seg i mange år, eventuelt resten av livet.

Behandlingen blir å unngå melk i størst mulig grad.

Amming i minst 6 måneder, helst i 12 måneder er et viktig forebyggende tiltak mot matvareallergi, spesielt for barn i allergibelastede familier.

Det anbefales å vente med å introdusere matvarer som fisk og egg til barnet er blitt ett år, mens nøtter og erter ikke bør gis før barnet er fylt 2 år.

Dersom det er allergi hos foreldre eller søsken, bør en vente ennå lenger med disse matvarene.

Eggallergi og kumelk-intoleranse/allergi er ofte forbigående tilstander, som hos de fleste barn gir seg innen 3 års alder.

Dersom barnet ikke tåler kumelk, finnes det i dag flere ulike melkeerstatningsprodukter basert på soyaprotein eller kasein.

Dersom barnet ikke kan drikke melk, kan det komme i kalk-mangel. Barnet må da enten tilføres kalk i form av kalkrike matvarer som grønne grønnsaker (brokkoli, spinat, grønnkål), solbær, brød og andre kornprodukter, rosiner og kjøtt, eller i form av kalktilskudd.

I tillegg til kalk og for å få nyttiggjort seg denne, vil barnet trenge tilførsel av D-vitamin, for eksempel i form av Biovit, andre vitaminpreparater eller tran.

Enkelte av barna som er allergiske for fisk, kan reagere på tran.

Det er viktig å være klar over at barn med melkeallergi heller ikke tåler oster, surmelksprodukter og yoghurt.

Likeledes vil en rekke ferdigmatvarer også inneholde melkeprotein som barnet kan reagere på.

Blant slike matvarer kan nevnes pølser, leverpostei, kjøttpudding, supper, potetmos, margarin, iskrem, krem, sjokolade og saus.

Ved eggallergi er det viktig å huske at en rekke ferdigmatvarer som blant annet majones, sennep, boller, sukkerkavringer, vafler, kjeks, konfekt og spagetti kan inneholde egg.

Ved fiskeallergi vil omtrent halvparten av barna ikke tåle noen typer fisk, mens andre tåler for eksempel laks, ørret og makrell.

Også her er det viktig å vite at noen typer ferdigmat kan inneholde fisk, for eksempel leverpostei.

Les også:

Alt du bør vite om elveblest

Mer om barn og sykdommer

Tilbake til Klikk Helse