
Finn ut om du har et lite geni i familien.

Disse leggetipsene er nesten garantert å virke.

Denne babylatteren er sjelden kost. Se video.

Her følger du fosterets utvikling.

Vi gir deg utviklingen – uke for uke.
Større barn og voksne opplever sykdommen oftest som en mer banal luftveisinfeksjon med feber og hoste.
Hosten kan være langvarig og arte seg som irritasjonshoste, særlig om natten.
Dersom du har mistanke om at barnet ditt har kikhoste, bør du kontakte lege.
En slimprøve fra halsen eller en blodprøve vil kunne gi diagnosen.
Kikhoste behandles med antibiotika.
Det kan også være aktuelt å behandle nærpersoner, spesielt ikke-vaksinerte, for eksempel spedbarn.
I tillegg til antibiotika bør barnet få lindrende behandling i form av rikelig drikke, eventuelt nesedråper og hostesaft.
En regner at smittefaren er over 5 dager etter at antibiotikakur er startet.
Kikhoste er forårsaket av en bakterie ved navn Bordetella pertussis.
Smitte skjer som dråpesmitte, dvs. spredning ved hoste og nesesekresjon.
Inkubasjonstiden er fra 5 til 21 dager, vanligvis ca. 1 uke.
Smitte kan være tilstede i opptil 6 uker dersom ikke behandling med antibiotika startes.
Sykdommen starter som en øvre luftveisinfeksjon med forkjølelsestegn i form av snue, feber og litt hoste (katarralsk stadium).
Etter 1 - 2 uker med slike symptomer blir hosten gradvis mer uttalt, og barnet får hosteattakker (hostestadiet), dvs. anfall med hosteserier, spesielt om natten.
Klikk for å høre hosteanfall hos spedbarn.
Ved hosteattakkene drar barnet pusten inn med en karakteristisk lyd - barnet kiker - derav navnet kikhoste.
Små barn kan bli svært besværet under disse hosteattakkene, de kiker ofte til de kaster opp, i tillegg blir hudfargen dårlig, ofte blålig pga. kortvarig surstoffmangel - se video.
Mellom hosteattakkene virker barnet å være i god allmenntilstand. Hosteattakkfasen kan vare i opp til 6 uker før symptomene gradvis bedres.
Barn under 3 måneder er ikke vaksinert mot kikhoste og kan bli svært dårlige med behov for ekstra surstofftilførsel under hosteattakkene.
I tillegg kan mat/væske-inntaket bli utilstrekkelig da det ofte er brekninger i forbindelse med hosteattakkene.
Disse barna skal innlegges på sykehus. I svært sjeldne tilfeller kan kikhoste medføre kramper og hjerneskade hos de minste barna.
Dersom du har mistanke om at barnet ditt har kikhoste, bør du kontakte lege.
En slimprøve fra halsen eller en blodprøve vil kunne gi diagnosen.
Kikhoste behandles med antibiotika.
Det kan også være aktuelt å behandle nærpersoner, spesielt ikke-vaksinerte, for eksempel spedbarn.
I tillegg til antibiotika bør barnet få lindrende behandling i form av rikelig drikke, eventuelt nesedråper og hostesaft.
En regner at smittefaren er over 5 dager etter at antibiotikakur er startet.
I Norge inngår kikhostevaksine i den såkalte trippelvaksinen i Barnevaksinasjonsprogrammet.
Trippelvaksinen (mot difteri, stivkrampe og kikhoste) gies ved 3, 5 og 11-12 mnds alder.
Effekten av kikhostevaksinen avtar dog med årene, og etter ca. 5 år vil beskyttelsen kun være ca. 50 %. Siden skolebarn er de som oftest får kikhoste i dag, planlegges det å innføre en fjerde dose kikhostevaksine til barn i tidlig skolealder.
Dersom det er flere tilfeller av verifisert kikhoste i nærmiljøet, bør uvaksinerte spedbarn forsøkes skjermes for smitte.
Fagansvarlig helse:
Utgiver: Hjemmet Mortensen AS
Redaktør:
Salgssjef:
Ansvarlig redaktør / direktør:
Annonseinfo:
Klikk herAdresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo
Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Kundeservice:
Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk

