Årsaken til invaginasjon er ukjent i ca 90 % av tilfellene.

Ved invaginasjon presses en del av tarmen nedover i seg selv. Det vanligste er at nedre del av tynntarmen presses inn i og oppover i tykktarmen - se video.

Dette kan føre til at blodforsyningen til tarmen affiseres, tarmveggen hovner opp, og tarmpassasjen blokkeres.

Sirkulasjonsforstyrrelse i tarmen kan føre til blødning og slimproduksjon.

Symptomene arter seg som plutselige anfall med kraftige magesmerter hos et tidligere helt friskt barn.

Hos de minste barna vil dette fortone seg som kolikkliknende skrikeanfall hvor barnet virker irritabelt og utrøstelig.

Mellom skrikeattakkene, som ofte kommer ca. hvert 10.-20. minutt, kan barnet virke i fin form igjen.

Skrikeanfallene er ledsaget av oppkast og i starten vanntynn avføring som i løpet av 12-24 timer blir blodfarget, geléaktig og slimet.

Oppkastet blir grønnfarget på grunn av galle som hoper seg opp i magesekken.

Etter hvert vil barnet også bli slappere, og buken blir utspilt og øm.

Det er viktig å merke seg at det kun er noen barn som har alle de tre klassiske symptomene på invaginasjon: skrikeanfall, oppkast og rødfarget avføring.

Dersom invaginasjonen blir stående, kan det føre til bukhinnebetennelse, i tillegg kan tarmveggen ødelegges på grunn av affisert blodtilførsel til den delen av tarmen som ligger inne i invaginatet.

Gjentatte brekninger og oppkast kan føre til uttørring (dehydrering) hos barnet.

Dersom du mistenker invaginasjon hos barnet ditt, må du ta kontakt med lege øyeblikkelig da dette kan være en livstruende tilstand. Barnet må innlegges på sykehus øyeblikkelig.

Her vil barnet få intravenøs væske, og det vil bli gjort ultralyd- og røntgenundersøkelser av barnet.

Dersom invaginasjonen er i tykktarm, vil en forsøke å presse invaginatet tilbake ved hjelp av et røntgenkontrastmiddel eller luft.

Dette lykkes i 3/4 av tilfellene slik at tarmen kommer tilbake på plass, og situasjonen normaliserer seg.

Dersom en ikke lykkes med denne behandlingen, vil det være nødvendig med operasjon.

En kan ikke forebygge invaginasjon, men det er viktig at du som forelder vet om denne tilstanden som en mulig årsak til akutte skriketokter hos små barn.