Oppegård, Tårnåsen Senter, 21.12.2009 Gunn Marit Indreiter får botoxbehandling mot migrene. Sprøytene settes av sykepleier Christine Vatne (orange skjorte). Foto for Bedre Helse: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto=

GIR HJELP: Sykepleier Christine Vatne. Foto: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto © Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Fakta om migrene

- En halv million nordmenn sliter med migrene, og sykdommen rammer kvinner tre ganger så hyppig som menn.

- Migrene er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk hemikrani; smerte som rammer en side av hodet.

- Nesten en av fem opplever ett eller flere migreneanfall i løpet av livet.

- Migreneanfallene gir kraftig dunkende hodepine, som forverres av fysisk aktivitet. Smertene er ofte ledsaget av kvalme, oppkast, lysskyhet og lydfølsomhet. Anfallene kan vare fra fire til 72 timer.

- Sykdommen debuterer ofte i puberteten og blir sjeldnere etter 45-årsalderen.

- Behandlingen omfatter vanlige smertestillende og kvalmestillende medisiner, samt flere typer anfallsmedisiner (triptaner). Mange trenger anfallsforebyggende medisiner, vanligvis betablokker.

- Oi, nå var det jammen godt med sjokolade igjen!

Gunn Marit Indreiten kan, med 13 ferske Botox-injeksjoner i pannen, endelig nyte sjokolade, en tung middag eller rødvin, uten å måtte betale med hodepine.

Smerter etter ulykke

For få år siden måtte 43-åringen alltid være bevæpnet med anfallsmedisiner og smertestillende. Hun fikk nakkeplager og migrene etter en trafikkulykke på 1990-tallet.

- Jeg er i tillegg sterkt arvelig belastet og har både en mor og en søster med migrene, sier hun.

Anfallene kan på sitt verste pågå i flere dager, og den utløsende faktor kan være så mangt: mat med mye karbohydrater, mange timer med bøyd nakke over pc-en og, ikke minst, stress og mentalt press.

Som bistandsadvokat i mange tunge straffesaker blir Gunn Marits arbeidsdager lange og krevende.

- Det er helt typisk at jeg får hodepine etter å ha vært i retten. Heldigvis slipper jeg å være redd for det de neste månedene etter at jeg nå har fått påfyll av Botox.

Del

Dokumentasjon mangler

Det finnes ingen solid vitenskapelig dokumentasjon på at Botox er god migrenemedisin. Like fullt rapporterer en del migrenepasienter om positiv effekt.

Gunn Marit fikk selv erfare dette allerede første gangen hun prøvde Botox ved Akershus Laserklinikk våren 2007.

- Jeg hadde voldsom hodepine da jeg kom hit, men i løpet av et par timer var den som blåst vekk. Det var helt utrolig. Siden har jeg gått her fast, og effekten kan vare i fire-fem måneder. På mange måter har Botox gitt meg tilbake det livet jeg hadde før trafikkulykken, sier Gunn Marit.

Sender videre

Christine Wiese Vatne, spesialsykepleier ved Akershus Laserklinikk, var selv plaget av sterk hodepine og har forsøkt Botox. Det ga henne fem måneder uten migreneanfall.

Vatne vurderer kundene nøye før hun gir behandling mot hodepine, og hun setter kun sprøyter i pannen. De som er hardest plaget, og de som har behov for injeksjoner i nakke eller skuldre, sender hun videre til nevrolog eller smerteklinikk.

Oppegård, Tårnåsen Senter, 21.12.2009 Gunn Marit Indreiter får botoxbehandling mot migrene. Sprøytene settes av sykepleier Christine Vatne (orange skjorte). Foto for Bedre Helse: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto=

HJELPER IKKE ALLE: Noen kan fortelle om kjempeeffekt av Botox, andre merker ingen bedring. FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto. © Bjørn Inge Karlsen HM Foto

Dette er Botox

- Botox er kort for "Botulinum toxin", og er en nervegift som har vært brukt i medisinsk sammenheng i nærmere 30 år. I dag gis den mot ca. 120 ulike indikasjoner, blant annet i behandling av muskelspasmer, slag og unormal svetteproduksjon.

- At Botox også kan ha effekt på hodepine, ble tilfeldigvis oppdaget da den amerikanske skjønnhetsindustrien tok i bruk Botox som antirynkemiddel.

- Det giftige toksinet har lammende effekt på muskulaturen, noe som kan gi smertefrie perioder for pasienter plaget med migrene og spenningshodepine.

- Den amerikanske produsenten Allergan fikk i oktober statlig godkjennelse til å bruke Botox som legemiddel mot migrene.

Blir rynkefri

Før Vatne fyller opp sprøytene, kjenner hun på musklene i området panne og bryn.

Deretter settes stikkene etter et helt bestemt mønster i pannen for å redusere kraften i muskulaturen som bidrar til stresshodepine. I dette spenningsfeltet sitter også procerus-muskelen, som skaper den såkalte «sinnarynken».

De fleste av oss vil før eller siden få en eller to furer mellom øyenbrynene. Men hos Gunn Marit er de borte.

- Det å bli kvitt sinnarynken er en hyggelig ekstrabonus med behandlingen. De rynkene har jeg jo ikke bruk for, ler hun.

- Og du har ingen betenkeligheter med å bli behandlet med nervegift i pannen?

- Nei, jeg føler meg trygg både på behandleren og stoffet. Heller litt Botox tre ganger i året enn å belaste kroppen med sterke migrenemedisiner resten av livet. Jeg er glad jeg har funnet et bedre alternativ. Jeg er dessuten så heldig at jeg får komme raskt inn når jeg merker at hodepinnen er på retur etter noen måneder, sier Gunn Marit.

Effekten varierer

Norges Migreneforbund får en del henvendelser fra medlemmene sine om Botox og andre alternative behandlinger, uten at pasientorganisasjonen vil anbefale det ene fremfor det andre.

- Noen kan fortelle om kjempeeffekt av Botox, andre merker ingen bedring. Slik vil det være med de fleste typer behandlinger, enten det dreier seg om tradisjonell eller alternativ behandling. Ingen hodepine er lik. De fleste av oss er innom mange ulike behandlingsformer. Jeg har selv forsøkt Botox, men merket ingen forandring, opplyser fylkesleder i Rogaland, Anne Sæther Kulander.

Ond smertesirkel

Som fast telefonvakt på forbundets hjelpetelefon har hun kontakt med migrenepasienter over hele landet. Enkelte forteller at Botox har gjort det mulig å bryte en ond sirkel, når medisininntaket er blitt for høyt.

- Mange sliter med hyppige og invalidiserende migreneanfall. Medisininntaket for en del av disse blir så stort at de får tilleggsdiagnosen medisinoverforbrukshodepine (MOH). Med Botox kan man få en anfallsfri og medisinfri periode, slik at man kommer tilbake til et akseptabelt nivå av medisinbruken, sier Kulander.

Hun anbefaler migrenerammede å oppsøke kvalifiserte hodepinespesialister dersom de vil prøve Botox-behandling.

Et annet overordnet råd fra Migreneforbundet er å oppsøke legespesialist som kan gi eksakt diagnose, riktig behandling og råd om gode mestringsstrategier når det gjelder søvn, hvile, mat og aktivitet. Først når dette er på plass, bør man prøve andre metoder.

Det finnes flere ikke-medikamentelle behandlinger mot migrene. Noen av de vanligste er akupunktur, homeopati, kostttilskuddene magnesium, omega 3 og B2-vitaminer, fysikalsk behandling, avspenningsteknikker og massasje, naprapati og kiropraktikk.

Sandvika, 10.02.2010 Aud Nome Dueland, nevrolog, fotografert for Bedre Helse. Foto: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto=

MÅ DEKKE SELV: Nevrolog Aud Nome Dueland advarer mot at Botox ikke virker for alle. Pasientene må selv dekke behandlingen fordi Botox ikke er godkjent som migrenemedisin. FOTO: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto © Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Ønsker mer dokumentasjon

Aud Nome Dueland er nevrolog ved Sandvika Nevrosenter i Bærum, og begynte å behandle de første migrenepasienter med Botox for sju år siden.

Siden har hun sett flere eksempler på at hardt rammede pasienter har fått en bedre hverdag. Men hun har også sett at Botox ikke virker. Evaluering skjer etter forsøk nummer to, og all behandling skjer med intervall på minst tre måneder.

- Botox er aldri førstevalget, sier hun.

Pasientene må være nøye diagnostisert og ha prøvd ut all annen behandling før Botox blir vurdert. Fordi dette stoffet foreløpig ikke har hodepine som godkjent indikasjon for bruk her i Norge, må pasienten dekke den kostbare behandlingen selv, uten rett til refusjon fra NAV. Dette gjør jeg pasientene oppmerksomme på, men mange har likevel et sterkt ønske om å prøve ut Botox, opplyser Dueland.

Hun understreker at all Botox-behandling mot hodepine bør foregå hos kvalifiserte leger med interesse og kompetanse på området. På landsbasis dreier dette seg om en håndfull leger og nevrologer.

Få bivirkninger

Det er gjort flere studier på Botox og migrene og hodepine, og det har tatt lang tid å dokumentere signifikante forskjeller på dem som behandles med Botox og de andre i kontrollgruppene. Skeptiske leger og nevrologer har derfor vært avventende til bruken.

- Det har nå kommet en stor studie som viser signifikant bedre effekt av Botox sammenliknet med placebo hos pasienter med kronisk migrene. Dette er pasienter med migrene 15 dager eller mer per måned. Som følge av dette har Botox i 2010 fått indikasjon kronisk migrene i enkelte land, bl.a. Usa og Storbritannia. Effekt av Botox ved kronisk migrene er også i tråd med min kliniske erfaring. Like fullt er det på forhånd vanskelig å vite hvem som kan ha utbytte av Botox og ikke. Vi vet ikke hvilke kriterier vi skal gå etter. Her kan forhåpentligvis videre forskning gi oss flere svar etter hvert, sier Dueland.

- Hvilke bivirkninger er knyttet til Botox-behandling mot hodepine?

- Bivirkningene er i utgangspunktet minimale, noe vi vet etter flere tiårs bruk av Botox. Enkelte pasienter kan umiddelbart får litt vondt i innstikksområdene, og det hender at injeksjon kan resultere i litt hengende øyenlokk. Men dette avtar etter hvert som middelet gradvis brytes ned i vevet, sier Dueland.

Kilder: Norges Migreneforbund, Migrene.no, Adressa.no, VG.no, Elektronisk legehåndbok

Les mer:

8 tegn på at du har et helseproblem

Slik finner du din biologiske alder

De 10 viktigste hodepinetypene

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!