Kutter, brenner og stråler hjernen

Det er tre teknikker som dominerer psykokirurgien i dag:

  1. Cingulotomi. Det drilles hull i hodeskallen og tres tråder inn i ett spesielt område i hjernen. Der finner de og ødelegger flekker av vev som ligger langs en krets i hver hjernehalvdel, som forbinder de dypere, emosjonelle sentrene av hjernen til områder i frontal cortex der de kognitive evnene ligger. Denne kretsen er ofte overaktiv hos folk med tvangslidelser.
  2. Capsulotomi. Legene går dypere inn i hjernet til et område kalt capsula interna, og brenner ut flekker i en overaktiv krets.
  3. D.B.S., Deep Brain Surgery. Legene trekker tråder inni hjernen, men lar dem bli der. En pacemaker-aktig boks sender strøm til elektrodene, og overstyrer de overaktive kretsene hos personer med tvangslidelser og tunge depresjoner. Strømmen kan skrus opp, ned eller av. D.B.S. er altså reversibelt.
  4. Gamma Knife Surgery. Pasienten ligger i en M.R.I.-lignende maskin som sender radiostråler inn i hjernen. Strålene går gjennom hjernen uten å skade den, bortsett fra i det punktet der strålene møtes. Der brenner de bort vev relatert til tvangslidelser.

Kilde: The New York Times

Amerikanske og danske forskere har det siste tiåret eksperimentert med hjerneoperasjon (psykokirurgi) av pasienter som sliter med sykelig overvekt.

Les om psykokirurgi på Wikipedia

Godkjent behandlingsform

Ifølge nytimes.com er de amerikanske psykokirurgiske inngrepene forsøksvis foretatt på personer med tvangslidelser, depresjon, angst og Tourettes syndrom i tillegg til overvektige. Resultatene har vært så oppløftende at USA for første gang i landets historie, etter kontroversen rundt lobotomi på 50-tallet, tillater hjernekirurgi som behandling mot psykiske lidelser.

Nå skal altså mennesker også kunne programmeres til å spise mindre.

Karolinska tviler

Nettutgaven til The New York Times trekker frem Karolinska Institutet i Sveriges forskningsresultater, men overlege Christian Rück, ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Centrum för psykiatriforskning ved Karolinska, sier til klikk.no at han stiller seg tvilende til hvordan hjenekirurgi skal hjelpe mot overvekt.

- Den metoden jeg har forsket på, capsulotomi, har ikke blitt anvendt mot vektproblemer, men mot angstlidelser. Derimot har endel fått vektøkning som en bivirkning, sier Rück.

- Tror du at hjernekirurgi i fremtiden kan være et alternativ for dem som er sykelig overvektige, og i så fall når tror dere dette kan bli en realitet?

- Jeg tror ikke det er aktuelt med hjernekirurgi mot overvekt i dag, sier overlege Christian Rück.

Danskene har gjort det alt

Men også den danske doktoren Jens-Christian H. Sørensen har, sammen med kolleger ved universitetet i Aarhus, forsket på å sette elektroder inn i griser for å se om de kunne stimulere hjernen med D.B.S (se faktaramme) på en sånn måte at grisene spiste mindre.

- I prinsippet kunne vi foretatt en hjerneoperasjon mot overvekt i morgen. Vi har ressursene, men mangler litt erfaring på området, sier professor i nevrokirurgi Jens Christian H. Sørensen ved Århus Universitetshospital til den danske avisen Jyllands-Posten (papirutgaven).

Les også: Hjernescanning avslører dysleksi

Foto: ki.se

TVILENDE: Forsker Christian Rück ved Karolinska Institut i Sverige tror ikke den psykokirurgien han selv har studert, kan hjelpe overvektige. © Foto: ki.se

Foto: Universitätsklinikum Bonn

VÅR DIGITALE HJERNE: Tvangslidelser og andre mentale probelemer kan nå korrigeres ved å sende elektriske impulser til hjernen. Dette er en utprøvd metode for pasienter med Parkinsons. Nå vil forskere finne ut om sykelig overvektige også kan ha hjelp av inngrepet. © Foto: Universitätsklinikum Bonn

Lobotomi-arv

Lobotomi var særlig i bruk på 40- og 50-tallet, skriver Wikipedia. Metoden ble utviklet av den portugisiske legen Egas Moniz, som fikk Nobelsprisen i medisin i 1949, med den begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor psykiatrien. Den første lobotomioperasjonen ble utført i november 1935. Den første brukte teknikken var injeksjon av alkohol i pannelappene i hjernen, senere gikk de over til skjæreinstrumenter.

Dagens hjernekirurgiske inngrep er langt mer presise enn lobotomi, og på grunn av både den teknologiske og medisinske utviklingen er det mindre sjanse for feilskjær. Legene vet også mye mer om hjernen i dag enn på første halvdel av 1900-tallet, og kan i visse tilfeller skru av og på overaktive reseptorer, som igjen kan være opphavet til tvangslidelser - som for eksempel overspising.

Lobotomien ble utført uten pasientens samtykke, og datidens manglende kunnskaper om hjernen etterlot mange pasienter som funksjonshemmet eller pleietrengende i varierende grad, og mange døde. Slik er det ikke med dagens hjernekirurgiske inngrep, som blir gjort etter ønske fra pasienten selv.

I Norge sluttet vi å bruke lobotomi mot psykiske lidelser etter at behandlingsformen ble grovt misbrukt (2500 tilfeller på 10 år). Da det siste inngrepet ble utført i 1974, var det ikke på grunn av et forbud - men fordi metoden blir ansett som barbarisk og helt uaktuell i dag. Andre land, som Sverige, har aldri sluttet med hjernekirurgiske inngrep som ledd i behnandlingen av psykisk syke, og ligger nå langt fremme i hjerneforskningen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!