Ferskvann med ikter

DE DØDES TJERN: Iktene dør momentant etter å ha forsøkt å trenge gjennom huden til et menneske. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

En ferskvannsparasitt kan gjøre badeturen sur nok. Særlig når det er mange av dem.

Kjennes som myggstikk

Når de knøttsmå skapningene biter, kjennes det som et myggstikk.

På fagspråket heter de knapt synlige plageåndene cercarier. Vanligvis kaller vi dem ikter. Plagene de påfører oss, heter svømmekløe.

Gir kløende utslett

- Ikter er det største problemet for badende i ferskvann. For noen gir det ekstreme utslett, mye verre enn for eksempel vannkopper, sier parasittolog Arnulf Soleng ved Avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

- Det som er ekstra ille, er at utslettene gjerne blir verre for hver gang man blir angrepet. De som er hardest rammet, lar rett og slett være å bade i ferskvann.

Ingen varsler

Hvert år får Folkehelsa inn en rekke meldinger om ikteangrep i norske ferskvann.

- Er det overhodet ikke mulig å se om det ligger ikter i vannet før man kaster seg uti?

- Nei, det er ingen tegn å se etter. Man merker det ikke før de biter eller når man kommer opp og det begynner å klø, sier Soleng.

Trives i varme vann

Han anbefaler alle å tørke seg straks man kommer opp etter en dukkert i ferskvann.

- Er du ekstra plaget av svømmekløe, bør du være spesielt på vakt når vanntemperaturen overstiger tjue grader. Da eksploderer antallet ikter, advarer Soleng.

Jakter på ender

Ikter er parasitter på størrelse med sandkorn og nærmest usynlige for det blotte øyet. De forflytter seg fremover ved hjelp av lynraske kastebevegelser på halen.

Les også: Brennmanetfaren er undervurdert

Ender og fugler er målet. Men det hender altså stadig at iktene bommer og angriper badende mennesker i stedet.

Død og kløe

Beskyttelsestøy og krem mot brennmaneter

Reduser risikoen

Her er forholdsreglene du bør følge for å unngå å bli bitt av ferskvanns-parasitter (ikter/cercarier):

  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi iktene kan konsentreres i slike områder.
  • Unngå grunne områder der cercariene kan samles, og bad heller fra flytebrygger.
  • Tørk huden med et håndkle med en gang du har kommer opp av vannet.
  • Ta en dusj med en gang du kommer opp av vannet.
  • Enkelte påstår at vannfaste solkremer og vaselin reduserer parasittens mulighet for å trenge seg inn i huden hos mennesker. Dette er imidlertid ikke vitenskapelig bevist.

Kilde: Folkehelseinstituttet

De er i stand til å penetrere det øverste hudlaget vårt, så er det bråstopp og død for parasittens vedkommende. Den går i oppløsning. Noen timer senere kan imidlertid den som er bitt, få en allergisk reaksjon.

Og risikoen for kløe og utslett blir større for hver gang vi bader.

Kan føre til infeksjon

Ofte ender vi opp med skorper etter at iktene trenger inn i huden. Feber, oppkast og infeksjoner kan også forekomme.

I verste fall kan angrep fra ferskvannsparasitter resultere i infeksjon med stafylokokker.

Klødempende midler

Som lindring mot såkalt svømmekløe anbefaler apotekene kløedempende midler som Eurax og Xylocain.

- En tysk studie tyder på at solkremen Suncare, som inneholder brennmanetbeskyttelse, også kan gi beskyttelse mot svømmekløe. Noen mener at vannfast solkrem også beskytter mot ikter, men her har vi ingen studier å vise til, så det blir ren spekulasjon, sier Soleng.

Ikter over hele landet

Alle vann som har fugler og snegler inneholder, også ikter i større og mindre grad. Svømmekløe har forekommet så langt nord som Andøya i Nordland og Finnfjordvatn i Troms.

- Men det er visse vann som går igjen, ofte populære badevann som Sognsvann, Tyrifjorden og Eikern, sier parasittolog Arnulf Soleng ved Folkehelsa.

Plagsomt, men ufarlig

Noen er mer allergiske enn andre og kan få to til tre uker med ekstrem kløe og ubehag.

Les også: Unngå flått og andre sommerplager

Dessverre er det vanskelig å varsle badende om ikter. Et vindblaff, som ses som en krusning i vannoverflaten, er nok til å føre en iktekoloni langt av gårde.

Norske ikter er ubehagelige, men i det store og hele ufarlige.

Legger egg i andre dyr

Når ikter treffer fugl, slik de egentlig har som mål, borer de seg inn i blodbanene og tarmsystemet ved kaste med halen.

Inne i vertsdyret legger de egg, som etter hvert blir skilt ut i avføringen.

Deretter klekkes det ut larver, som beveger seg over til det neste vertsdyret: små snegler.

Klekkes ut ved badetemperatur

Inne i sneglekroppen foregår det så en ukjønnet formering slik at tusenvis av nye ikter kan se dagens lys.

Når det blir badetemperatur, tømmes sneglen for ferske parasittkull som svømmer opp mot vannflaten - til nye fugler (og badegjester) - og runddansen er i gang igjen.

Igler i mosen

En annen ferskvannsparasitt er iglene. Blodsugende mark som kan bli flere centimeter lange. Og som kan svømme.

- De kan også bomme på dyr, nærmere bestemt fisk, og treffe mennesker i stedet, men det er sjelden vi hører om slike angrep, sier Arnulf Soleng.

Dersom du rører en pinne i vannet, kan du ofte se et mylder av igler som rører på seg. Men de fleste er ufarlige for mennesker, sier parasittologen.

Blågrønne alger

Såkalte blågrønnalger, som finnes i ferskvann, kan også gi oss plager, men det mener Soleng er et uaktuelt problem.

- Vann med blågrønnalger er så grumsete at ingen vil finne på å badet i det, sier han.

Tilbake til Klikk Helse

Kilder: Folkehelseinstituttet og AC SunCare

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!