Nå er Marius mann nok
Marius ble født i jentekropp. Vi fulgte forvandlingen da hun skiftet ham.
Det ble trippel feiring da Marius og Joy giftet seg i Oslo tinghus 23. november i fjor. Alle foto: Nina Ruud
Holmlia, oktober 2005: Var på apoteket og hentet testo'en, tok første dose da jeg kom hjem. Går på testoGel 50 mg, 5 mg daglig, håper å gå over til testosteronsprøyter senere.
Kroppslig mirakel
Den nøkterne loggføringen skjuler en personlig revolusjon. Etter år med intime spørsmål fra leger, psykiatere og sykepleiere har ekspertpanelet ved Norges eneste klinikk for transkjønnede ved Rikshospitalet endelig konkludert med at Mari skal få lov til å bli til Marius.
Han kan ikke forklare det annerledes enn at det må ha skjedd en feil et sted da han ble til. Kanskje faren har rett i sin teori: Han ønsket så sterkt en gutt at han gjorde sitt ytterste, det holdt bare akkurat ikke.
Men nå er han på rett vei. Legene har forberedt ham på en ny pubertet, han er klar for et kroppslig mirakel.
November 2005: Ikke mye skjedd, merker at ting skjer, men ikke det store. Ser noe dun og klitoris vokser, har gått ca. en måned nå.
Hår på overleppa
Folkeregisteret har for lengst registrert at Mari har byttet navn til Marius, men hun er fortsatt registrert som kvinne. Marius skulle svært gjerne blitt en mann med penis og det hele, men han tør ikke ta skrittet helt ut.
- Ingen leger kan garantere at jeg vil få en fungerende penis, og jeg vil ikke risikere sexlivet. Kanskje de kan hjelpe meg en gang i fremtiden, men sånn som det er i dag har jeg to valg: En liten penis som er bygget rundt klitoris og som dermed har følelser, eller en normalt stor uten seksuell funksjon. Ingen av delene er godt nok.
Desember 2005: Har barbert meg, må jo stimulere veksten. Barberer meg ca. en gang i uka. Har mest hår på overleppa, noen begynner å bli mørke. Har begynt å få dun på magen. Stemmen er jeg ikke sikker på hva som skjer med, er mye hes.
Jenter godtar mer
Januar 2006: Er fortsatt hes så jeg er vel ikke syk ... :-) Kan ikke synge lenger. Har fått mye hår på magen, klitoris er blitt mye større. Mer hår på legger og armer. Begynner å få hår både foran og bak på lårene. Dun på undersiden av brystene.
Marius har aldri søkt mot et maskulint miljø.
- Det har jeg aldri våget. Når jeg treffer menn, er jeg livredd for at de ikke vil godta meg som 100 prosent mann. Det er så trygt med jenter, de godtar meg som jeg er.
Kun på jobben, som renholder i Color Line, føler Marius seg som en av gutta. Han var tidlig åpen om situasjonen, og inviterte kollegene til informasjonsmøte da han skiftet navn. Samtidig byttet han til herreuniform.
- Jeg har valgt å være åpen, for at folk skulle tørre å spørre meg om det de lurer på i stedet for å snakke bak ryggen min. Det har fungert veldig bra.
Kjolefin
Mars 2006: Nå er stemmen virkelig blitt mørkere, men den sprekker fortsatt mye. Dunet på undersiden av brystene jobber seg oppover og det begynner å bli mer farge på det, mer hår på magen. Humøret er ikke like ille, men jeg er seksuelt frustrert, vil gjerne ha sex fem ganger om dagen.
- Jeg følte tidlig at jeg hadde lyst til å være gutt, men jeg visste ikke at man kunne opereres. Jeg husker at det var et lite kapittel i en bok på skolen om homofili, men det var det. Og hva gjør du når du ikke har noen å spørre?
Fra Mari var gammel nok til å styre noe som helst, var håret kort og klærne guttete. De få gangene hun ble tvunget inn i kjole, står spikret i hukommelsen: et bilde fra morens bryllup viser sju år gamle Mari, stiv som en stokk, i kjole med rysjer. 12-årsdagen glemmer han aldri: festen skulle holdes på McDonalds, og moren mente bursdagsbarnet burde ha skjørt.
- Jeg følte meg så utrolig dum, jeg var overbevist om at alle så på meg fordi jeg hadde skjørt. Det var midt på sommeren og steikende varmt, men jeg syntes det var kaldt og ubehagelig - jeg var ikke vant til lufting den veien. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle sitte, stå og gå.
Skjulte formene
Juli 2006: Stemmen er ganske stabil, men ikke når jeg synger. Nå har jeg ikke dun på brystet, men hår. Kjenner at jeg får mer i ansiktet, men det er hår uten farge. Må barbere meg ca. hver tredje dag. Puppene er blitt mye mindre. Orker ikke bruke vest lenger, bare hvis jeg skal noe spesielt.
Så lenge Marius kan huske, har undertøyet bestått av boksershorts og en stram sports-bh. Selv når Mari hadde mensen, brukte hun boksershorts utenpå en stram truse.
De siste årene før han fjernet brystene, brukte Marius en stram vest under klærne for å skjule de kvinnelige formene.
- Puppene var så vanskelig å skjule! Hår, klær og alt annet sa gutt, men puppene var i veien, grøsser han.
På riktig vei
Men forvandlingen har kostet. Ikke bare for Marius, men for hele familien. Marius sier han har vært egoistisk og oppfarende. Men han har aldri vært i tvil om han gjorde det rette ved å søke om kjønnsbekreftende behandling.
- Jeg hadde gjort det igjen. Alt er bedre enn å skulle være den jeg var, i feil kropp.
- Når er du helt mann?
- Den dagen jeg kan gå med bar overkropp, uten spor etter bryster og altfor tydelige operasjonsarr, er jeg i mål. I mellomtiden er jeg fornøyd med å være på riktig vei.
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.