Visste du at...

  • Ca. 180 000 norske kvinner lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse?
  • Kognitiv adferdsterapi og medikamentell behandling kan være til hjelp?
  • SSRI preparater og antidepressiva er med fordel blitt brukt på forstyrrelsessymptomene.

Ulike spiseforstyrrelser

Anoreksi utgjør ca. fem prosent. Viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Fører til alvorlige vekttap

Bulimi utgjør ca. 20 prosent. Kontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, for eksempel oppkast eller overdrevent høyt aktivitetsnivå. Mange er normalvektige.

Tvangsspising utgjør ca. 40 prosent. Periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising uten kompensasjonen. Mange er overvektige. Noen har perioder med slanking som fører til vektsvingninger.

Uspesifierte spiseforstyrrelser utgjør ca. 35 prosent.

Ortoreksi - opphengt i å spise riktig. Sukker, fett, kjøtt, kunstige tilsetningsstoffet etc. er tabu. Kan bli så sunt at man blir feilernært.

Megareksi - spiseforstyrrelse med flest gutter og menn. De ser seg ikke store nok, spiser proteinrikt og trener for å få muskler.

For nærmere informasjon, kontakt:

Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser IKS: www.iks.no .

Tlf.: 22 94 0010.

Bildet av en ung pike med et sykt forhold til mat gjelder absolutt ikke lenger. En fersk undersøkelse fra British Dietetic Assosciation viser at 10 prosent av kvinnene som søker hjelp for spiseforstyrrelser i Storbritannia har passert 40 år.

Det er en dramatisk utvikling - og den har utkrystallisert seg i løpet av de siste 10 årene.

Mange mener at vi kan takke TV- serier som "Frustrerte fruer" og superstjerner som Madonna for at voksne kvinner får spiseforstyrrelser. Andre hevder at det er nye levemønstre som trigger tendensene, blant annet at dagens middelaldrende kvinner har droppet ukledelige forklekjoler til fordel for klær i samme snitt som sine unge døtre.

Uvanlig - men vanligere

Marianne Hatle (43) er psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser med poliklinisk praksis på Volvat Medisinske Senter i Oslo. Etter nesten 12 års erfaring både i USA og Norge er hun langt på vei enig i den britiske undersøkelsen.

- Internasjonale tall viser at det er to til fire ganger så mange kvinner fra 35 år og oppover som behandles for spiseforstyrrelser i dag, sammenlignet med for fem til 10 år siden, sier Hatle.

- Det er riktignok ikke noe stort, kontrollert studie som ligger bak, men all klinisk erfaring tilsier dette, sier psykiateren og spesialisten.

- Det er ikke direkte vanlig at kvinner på 40 pluss utvikler spiseforstyrrelser som de ikke har hatt tendens til fra før.

Likevel er det noe i tiden som gjør at det likevel er vanligere i dag enn tidligere, mener hun.

- Spiseforstyrrelser stikker dypt - og handler om helt andre ting enn media og kjendiser, i utgangspunktet. Det dreier seg først og fremst om dårlig selvfølelse og kroppsfølelse. Arvelige faktorer kan også bidra. Bildet er sammensatt.

Sårbar fase

- Men omgivelsene spiller også en rolle. Det stilles store krav til både kvinner og kvinner, og middelaldrende kvinner er i en spesielt sårbar fase. Den første ungdommen er over, man blir eldre - og vitaliteten og attraksjonsverdien blir mindre. Barna flytter hjemmefra. Mange går gjennom samsamlivsbrudd og starter kanskje på nytt med en ny partner. Alt dette kan rokke ved tryggheten og fremprovosere gammel angst, sier Hatle.

- I de fleste tilfeller drar kvinnene med seg destruktive spisemønstre fra ungdommen. Man antar at 60-70 prosent dreier seg om pasienter som enten har fått tilbakefall fra en tidligere forstyrrelse eller de har hatt den siden ungdomsårene. Men for ca. 30 prosent dreier det seg om nyoppståtte lidelser, sier Hatle.

Mangelfullt tilbud

- Mange faller mellom flere stoler i det offentlige helsevesenet. I forhold til problemet er det fortsatt for liten kompetanse, selv om det finnes gode behandlingstilbud, for eksempel på Modum Bad. Men køene kan til tider bli lange - og man kan bli veldig syk før man fanges opp, sier Marianne Hatle.

Selv jobber hun med kognitiv adferdsterapi og har også ernæringsfysiolog og medisinske spesialister med på laget, all den tid spiseforstyrrelser ofte fører til andre skader i kroppen. Når dette eventuelt oppstår, er individuelt. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger kan det gå år.

Store mørketall

- Utsiktene til å bli bra er avhengig av hva slags behandling man får - og hvor tidlig i løpet man får denne behandlingen. Hva slags spiseforstyrrelse man har, spiller også en rolle. Bulimi er mer utbredt enn anoreksi, men kan være enklere å behandle Spiseforstyrrelsene kan dessuten overlappe hverandre. Det er ikke uvanlig å gå fra å være anorektiker til å begynne å spise - for så å kaste opp maten, sier Hatle.

- Jo raskere man erkjenner problemet og kommer til behandling, jo bedre er prognosen. Voksne kvinner med nyoppståtte spiseforstyrrelser er enklere å behandle enn de tilfellene der forstyrrelser har vart i årevis. Uansett alder blir ca. 60 prosent av dem som får behandling helt bra og 20 prosent blir betydelig bedre. Men man regner med at ca. 20 prosent ender opp som kroniske.

- Spiseforstyrrelser i alle aldre er underbehandlet. Det finnes mange grader og veldig store mørketall. Sannsynligvis ser man bare toppen av isfjellet, sier Marianne Hatle.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!