Nyere studier viser en klar sammenheng mellom tarmens mikroflora og fedme, men de fleste studier som er gjort så langt har kun sett på den bakterielle tarmfloraen.

- Vi vet ennå lite om andre mikroorganismer, som for eksempel sopp, sier forsker og biolog ved Senter for fedmeforskning, St. Olavs Hospital, Salamati Saideh.

Dette ønsket Saideh å gjøre noe med.

Brukes i dyrefôr

Forskerne visste allerede at blant annet brødgjær blir brukt i dyrefôr for å gi mer effektivt opptak av næring og raskere vektøkning.

Kunne det ha en liknende virkning på mennesker?

- I vår studie (pdf-lenke, red.anm) har vi målt antistoff mot brødgjærens cellevegg, og vi har sammenlignet konsentrasjonen av antistoffer hos pasienter med fedme og normalvektige individer, sier hun.

Det var også et mål å finne ut om det var en sammenheng mellom konsentrasjonen av brødgjær-antistoffer og fedmerelaterte faktorer som høy BMI og mageomkrets.

Betydning for BMI

I studien undersøkte forskerne 40 pasienter ved Tverrfaglig fedmepoliklinikk ved St. Olavs Hospital.

Pasientene hadde en BMI over 35.

I tillegg deltok en kontrollgruppe bestående av 18 normalvektige personer i studien.

- Resultatet viste at 35 prosent av deltagerne med fedme hadde forhøyede verdier av antistoffer, mot bare fem prosent av deltagerne i kontrollgruppen. Brødgjærantistoffer hadde dermed signifikant tilknytning til vekt, BMI, mageomkrets og høyere blodtrykk, sier Saideh.

Rask vekst

iIølge Saideh kan gjæren, gjennom flere mekanismer, føre til bedre utnyttelse av maten.

- Den bidrar til at det dannes enzymer og B-vitaminer, og fører til økning av bestemte typer bakterier i tarmen. Døde gjærceller kan også brytes ned til mindre sukkerenheter av enkelte bakterier i tarmen, sier hun.

Dette er altså egenskaper man har benyttet seg av i dyreproduksjon, der målet er å få kjøttet ut til forbrukeren raskest mulig.

Komplisert tilstand

- Vår studie viser at disse antistoffene kan forekomme hos individer med fedme. Fedme er imidlertid en komplisert tilstand, som påvirkes både av miljø og gener, sier hun.

Det man derimot vet, er at brødgjær og komponenter i dens cellevegg er en del av hverdagskosten i de fleste vestlige land, og denne organismen er videreforedlet gjennom årene for å bedre hevingsevnen.

Videreforedlingen fører imidlertid også til at gjæren blir en enda sterkere mikroorganisme, som danner flere enzymer som kan bryte ned maten bedre.

Må forske mer

Ut fra studien ser forskerne at det er en sammenheng, men studien er for liten til at de kan komme med noen klar konklusjon.

- Vi ønsker derfor å gå videre med dette arbeidet for å få en større forståelse av en mulig sammenheng mellom brødgjær og fedme, sier Saideh.

Interessant teori

- Teorien om at det kan være en sammenheng mellom gjær og fedme er interessant, men materialet i denne studien er lite. Studien beviser derfor ikke årsakssammenhengen mellom overvekt og gjær, sier Jøran Hjelmesæth.

Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Det studien viser, er rett og slett at flere overvektige enn normalvektige kan ha mer gjær i kroppen.

- Eller at de reagerer sterkere på gjær enn normalvektige, sier han.

Ikke bevist

Selv om han understreker at det vil kreve mye mer forskning før man kan bevise at gjær kan øke risikoen for overvekt, mener imidlertid Hjelmesæth at studien er av interesse.

- Tarmfloraens betydning for overvekt og fedme er et hett tema for tiden, og vi vet allerede at overvektige og tynne mennesker har foreskjellig tarmflora. Det at vi nå også retter søkelyset på gjærens betydning i forbindelse med overvekt, er meget interessant, sier Jøran Hjelmesæth.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!