Du finner mye betakaroten i blant annet

  • Gulrot
  • Søtpotet
  • Spinat
  • Brokkoli
  • Spinat
  • Papaya

Kilde: Bama

Fakta om betakaroten

  • Betakaroten tilhører i gruppen karotenoider
  • Dette er en gruppe fettløselige røde, gule og oransje fargestoffer som finnes naturlig i en del planter.
  • Noen av stoffene kan omdannes til aktivt vitamin A i kroppen
  • Betakaroten er det kraftigste forstadiet til vitamin A i mat
  • Det må 12 mikrogram betakaroten til for å at det skal kunne omdannes til ett mikrogram aktivt vitamin A
  • Tarmen tar opp omtrent 50 prosent av all betakaroten du får i deg gjennom maten. For å bedre opptaket, kan du ha litt olje eller smør over grønnsakene

Kilde: Bama

Betakaroten er et fargestoff som finnes naturlig i blant annet grønnsaker, frukt og bær.

- Dette er et pro-vitamin som kan omdannes til  det viktige næringsstoffet vitamin A i kroppen. Gulrøtter bidrar med omtrent halvparten av det totale betakaroteninntaket i norsk kosthold, etterfulgt av frosne grønnsaker, tomater, frukt og bær, sier Helle Margrethe Meltzer.

Hun er medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghets (VKM) faggruppe for ernæring, diettetiske produkter, ny mat og allergi.

Brun av betakaroten

I tillegg brukes betakaroten i flere typer kosttilskudd.

Det reklameres da gjerne med at en daglig dose betakaroten gir deg fin brunfarge før bikinisesongen i det hele tatt er i gang.

På oppdrag fra Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mattrygghet foretatt en risikovurdering av betakaroten brukt i kosttilskudd, men resultatene viser at det ikke nødvendigvis er helt ufarlig for alle å skaffe seg brunfarge på denne måten.

- Risikovurderingen til VKM viser at betakaroten i kosttilskudd gir økt risiko for lungekreft og død for røykere, sier hun.

Dette viser resultatene av en stor finsk studie, og resultatet bekreftes av en dansk studie.

Øker risiko for lungekreft

Også fire metaanalyser har vist økt risiko for død i gruppen som fikk betakaroten.

- I disse metaanalysene fant forskere at risikoen for å dø øker med seks-sju prosent for gruppene som fikk tilskudd av betakaroten, og den økte dødeligheten kan forklares med funnene i den finske studien, sier hun.

Hun forteller at en av årsakene til at risikoen for lungekreft øker for røykere som tar tilskudd av betakaroten, kan være at stoffet kan ha en negativ prooksidativ effekt i stedet for en positiv antioksidativ effekt i cellene som finnes på overflaten av vevet i lungene.

- VKM mener det ikke kan utelukkes at risikoen for lungekreft også øker hos mennesker med kroniske betennelsestilstander i lungene, slik som astma og kols, men for øvrig viste studiene ingen økt risiko for andre krefttyper, legger Meltzer til.

Sjekk på lovdata

Det er med andre ord grunn til forsiktighet.

- For høye inntak av vitaminer og mineraler kan være helseskadelig, og det er derfor nødvendig med øvre grenser for hvor mye kosttilskudd kan inneholde per dagsdose, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Svanhild Vaskinnn.

Disse maksimumsgrensene finner man på lovdata.no.

- Her finnes også informasjon om hvilke forbindelser som kan brukes som kilder til vitaminer og mineraler. Dette skal sikre at de forbindelsene som brukes i kosttilskudd er helsemessig trygge, og at de foreligger i en form som kroppen kan ta opp, sier hun.

BRUN AV BETAKAROTEN: Det reklameres da gjerne med at en daglig dose betakaroten gir deg fin brunfarge før bikinisesongen i det hele tatt er i gang. FOTO: Eva Glorvigen

Vurderer ny grense

Hovedsakelig er altså betakaroten brukt som en kilde til vitamin A, og maksimumsgrensen for vitamin A er ifølge Vaskinn 1500 mikrogram retinol-ekvivalenter per døgndose.

- Ulike vitamin A-forbindelser har ulik vitamin A-aktivitet, og angis derfor i såkalte retinol-ekvivalenter. De nordiske næringsstoffanbefalingene angir at ett mikrogram retinol tilsvarer to mikrogram betakaroten som tilskudd, sier hun.

Dette innebærer at betakaroten kan tilsettes kosttilskudd i mengder på maksimum 3000 mikrogram eller tre milligram, per døgndose.

- VKM foreslår i sin rapport en tentativ øvre grense for samlet inntak av tilsatt betakaroten på fire milligram per dag, og Mattilsynet er i prosess med å vurdere en eventuell endring av kosttilskuddforskriftene på bakgrunn av denne vurderingen, sier hun.

Dette gjør betakaroten fra mat

  • Beskytter mot flere former for kreft
  • Gir deg gyllenbrun hud
  • Som vitamin A deltar det i normal fosterutvkling, mørkesyn, forplantning og normal celledeling

Kilde: Bama

Beskytter mot kreft

Når det gjelder betakaroten fra vanlige matvarer, som grønnsaker og frukt, konkluderer VKM med at dette ikke utgjør noen helserisiko.

Tvert i mot er dette matvarer som bidrar med viktige næringsstoffer.

- All forskning viser at høyt inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen for flere forskjellige kreftformer og beskytter mot en rekke ulike andre sykdommer, sier hun.

Både røykere og andre kan derfor gjerne spise frukt og grønnsaker enten det er fin brunfarge eller bedre vitamin A-nivå som er målet.

Ingen dokumenterte helseeffekter

Utover å gjøre deg brunere, er det imidlertid lite som tyder på at betakaroten som kosttilskudd har noen spesiell positiv effekt.

I alle fall på helsen.

- Påstander om positive effekter på helsen skal være forhåndsgodkjent. Dette er regulert i forskrift for ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. Flere virksomheter har søkt om å få godkjent påstander om helseeffekter av betakaroten, men ifølge EUs register over helsepåstander er det per dags dato ikke godkjent noen helsepåstander, sier Vaskinn.

Det vil si at virksomhetene ikke har dokumentert den aktuelle helseeffekten.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!