HPV-vaksine
- Alle bør ta vaksine mot livmorhalskreft
For rundt 4000 kroner kan unge kvinner sikre seg mot HPV-viruset, som kan føre til livmorhalskreft.
Det er ikke bare barn som bør ta HPV-vaksine mot livmorhalskreft. Selv voksne kvinner kan unngå det kreftfremkallende viruset HPV ved å vaksinere seg for egen regning.
7.-klassinger får den gratis
Vaksinen mot livmorhalskreft vil fra i høst av inngå i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er foreløpig bare jenter i 7. klassetrinn som vil få vaksinen mot livmorhalskreft gratis.
Les mer om livmorhalskreft her
Eldre jenter vil ikke få tilbud om vaksinen. Disse jentene risikerer å få plagsomme sykdommer som følge av det svært vanlige viruset ved navn HPV (humant papillomavirus).
Noen typer av viruset kan gi kjønnsvorter. Andre typer kan føre til livmorhalskreft.
HPV-vaksine koster 3500 kroner
For 3500 kroner kan kvinner og unge jenter vaksinere seg mot kjønnsvorter og livmorhalskreft. Ifølge legemiddelselskapet Sanofi Pasteur MSD, én av de to produsentene som produserer vaksine mot livmorhalskreft, kan det ha effekt å ta vaksinen selv om man allerede har viruset i kroppen.
Dersom du ønsker å vaksinere et barn som faller utenom barnevaksinasjonsprogrammet, vil vaksinen koste deg rundt 3500 kroner.
HPV-vaksinen består av tre doser fordelt på tre sprøyter.
Alle jenter burde vaksineres!
Fakta om HPV:
- HPV står for Humant papillomavirus.
- HPV smitter seksuelt og er den vanligste kjønnssykdommen vi har i Norge.
- 70 prosent av den kvinnelige befolkningen i Norge har HPV.
- Det er registrert over 100 undergrupper av HPV.
- Noen typer HPV (type 6 og 11) kan føre til kjønnsvorter eller kondylomer.
- Det er identifisert 14 typer HPV med kreftfremkallende egenskaper.
- Det er særlig kjent at type 16 og 18 kan gi kreft i livmorhalsen.
- Både menn og kvinner kan ha HPV.
- Er du først smittet, har du viruset i kroppen hele livet.
- Kondom beskytter bare delvis, og ikke fullstedig mot HPV-infeksjon.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
De faglige anbefalingene fra blant annet Folkehelseinstituttet, Norsk gynekologisk forening og Nasjonalt Råd for Kvalitet og Prioritering i Helsevesenet, var at HPV-vaksinen burde være gratis via barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i aldersgruppen 12 til 15 år.
Foreløpig er det bare bevilget penger til jenter i 7. klassetrinn.
Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, er ikke i tvil om at mange jenter og kvinner vil ha nytte av å kjøpe vaksinen og vaksinere seg.
- I vår utredning anbefalte vi at alle opp til 16 år bør ta denne vaksinen. Foreldre med barn i denne aldersgruppen bør absolutt vurdere dette, selv om vaksinen kommer på nærmere 4000 kroner når vi legger til kostnaden ved å få satt vaksinen, sier hun.
Mest utsatt i 20-årene
Nøkleby mener også at unge kvinner godt opp i 20-årene kan ha stor sannsynlighet for ikke å ha blitt smittet med typene av HPV som hyppigst fører til livmorhalskreft. Disse jentene bør vurdere vaksine.
- 20-årsalderen er den alderen da smitteforekomsten er hyppigst. Det er i denne alderen man har flest seksualpartnere, og det er da man har størst risiko for å bli smittet, sier divisjonsdirektøren.
Voksne kan også vaksineres
HPV-vaksinen er forebyggende og vil ha effekt også hos voksne kvinner dersom de skulle bli utsatt for typer HPV som de ikke allerede er smittet av.
En kvinne som har hatt kjønnsvorter (type 6 og 11), vil kunne forebygge mot å få livmorhalskreft ved å vaksinere seg dersom hun ikke har HPV type 16 og 18 (typene som kan gi kreft).
Vaksinen kan du skaffe ved å henvende deg til helsesøster ved skolen eller til fastlegen din. Du vil da få utskrevet en resept og kan hente vaksinen på apoteket. Vaksinen kan så bli gitt av fastlegen eller ved en helsestasjon.
Tester kun ved celleforandringer
- HPV-viruset er av ulike årsaker vanligst i de yngste aldersgrupper. Man vil kunne påvise om man har HPV ved å ta en HPV-test, men dette anbefales ikke å gjøre tilfeldig, sier Bente Kristin Johansen, gynekolog og leder av Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.
- Kan kvinner som har HPV få testet hvilken type de har?
- Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for når en slik test er nødvendig. Det gjøres kun dersom det er funnet bestemte typer celleforandringer i livmorhalsen, sier Johansen.
Hun kan fortelle at over 90 prosent kvitter seg med viruset automatisk, men enkelte får kronisk infeksjon. Over tid kan den utvikles til celleforandringer og livmorhalskreft dersom den ikke oppdages og behandles.
Liten kreftfare
Det finnes over 100 ulike typer av HPV og svært få av dem som blir smittet av HPV, utvikler kreft.
Dermed er det ingen grunn til å bli bekymret dersom man får påvist HPV-infeksjon eller celleforandringer.
Har man kjønnsvorter, har man ikke den typen HPV som kan utvikle seg til kreft.
Vanskelig å oppdage
- Vortene kan derimot gi plager. Det er bare et mindretall som virkelig plages, og svært mange vet ikke engang at de har kjønnsvorter. Blir det svært mange, kan de skape problemer, og det vil ofte være nødvendig med behandling, sier Johansen.
Hun legger til at det er svært vanskelig å oppdage kjønnsvorter, også for legene.
Særlig når det ikke er veldig mange av dem. Da har kvinnene eller mennene som oftest stilt diagnosen selv og oppsøker lege for å få behandling. Kjønnsvorter behandles ved blant annet å pensle på en væske eller ved frysebehandling.
Les også: - Har mannen min en kjønnssykdom?
Noen typer gir kreft
Det finnes som nevnt flere typer HPV enn de typene som gir kjønnsvorter. I motsetning til virusene som gir kjønnsvorter, gir ikke de øvrige virusene synlige forandringer.
Derfor kan menn og kvinner være smittet av viruset uten at de selv er klar over det.
Fakta om livmorhalskreft:
- Hvert år rammes rundt 300 norske kvinner av livmorhalskreft.
- 70 personer dør årlig av livmorhalskreft.
- Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år.
- Hvert år vil omtrent 60.000 kvinner i Europa utvikle livmorhalskreft.
- Nesten 30.000 europeiske kvinner dør årlig av sykdommen.
- På verdensbasis dør det ca 270.000 kvinner av livmorhalskreft hvert år.
(Kilde: Kreftregisteret og Forskning.no)
Det finnes flere typer HPV som kan gi celleforandringer og påfølgende livmorhalskreft. De to vanligste er type 16 og 18.
Gå jevnlig til lege
Johansen understreker viktigheten av å gå til regelmessige undersøkelser og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.
Dersom det blir påvist celleforandringer, vil man få oppfølging oftere.
Det er viktig å påpeke at en påvist celleforandring ikke betyr at man har kreft, men at man befinner seg i en fase av forstadier til kreft.
- Det finnes lette og mer alvorlige tilfeller av slike forstadier. Ofte leger kroppen selv de lette gradene, og celleforandringene stopper opp. De alvorlige celleforandringene må behandles hos lege. Fra man får viruset til det bli påvist kreft, kan det ta hele 20-40 år, sier Johansen.
Får HPV-vaksine
Fra og med dette skoleåret blir vaksinen mot HPV innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn.
- Vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. I tillegg beskytter den mot kjønnsvorter, forteller Johansen.
Hun legger vekt på at alle kvinner mellom 25 og 69 år, selv de som har fått HPV-vaksinen, bør ta celleprøver jevnlig.
Det anbefales å ta en celleprøve hvert tredje år.
Les også:
Ny klamydia-liknende kjønnssykdom
Norske kvinner er kondom-verstinger
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.