Vill og frodig nasjonalpark

Du har aldri hørt det navnet. Kanskje ikke så rart, for det var først i 2011 at dette området fikk status som nasjonalpark og navngitt etter det 1659 meter høye fjellet med det samiske navnet Rohkunborri. Hvis du kjører opp til den digre innsjøen Altevatn ser du fjellet som en stor, rund topp som speiler seg i vannet langt der inne. Alte­vatn er regulert og er Norges 13. største innsjø og den største i Troms. 

Før parken ble nasjonalpark ble området gjerne omtalt som Sørdalen-Isdalen. Rohkunborri ligger ikke veldig langt fra Øvre Dividal nasjonalpark og kan gjerne kombineres med et besøk dit. Rohkunborri og Øvre Dividal er så å si naboer, men vidt forskjellige. De kan begge by på fantastiske naturopplevelser, men Rohkunborri har noe Dividalen ikke har; en enorm canyon som kan måle seg med det mer kjente Altavassdraget. Med canyon menes en dyp og trang dal med steile fjellveggen og den mektige kløften helt sør i Sørdalen er et mesterstykke i norsk natur – og i seg selv verdt et besøk.

Tropisk følelse

For å komme inn i dramatikken, må du kjøre til Sørdalen, så langt du kommer. Du følger fylkesvei 8470 til Øvre Bardu kapell, så Sørdalsveien til veis ende. Der­etter starter vandringen innover en svært frodig dal, mot sør, som navnet antyder. Det er grønn bjørkeskog med et hav av irrgrønne bregner, så frodig at du skulle tro at du var på tropiske breddegrader. Rett ved renner Sørdalselva – mot nord og Norskehavet. Dalen er trang, og fra dalsidene fosser flere elver nedover fra snøkledde fjell. Et par steder er det luftige hengebroer over elvene, noe som gjør ankomsten litt enklere.

Etter noen timers lett vandring kommer du frem til en enkel hytte, Staggonjunnihytta. Her forlater du dalbunnen og begir deg opp på fjellet. Akkurat der bjørkeskogen er i ferd med å slippe, åpenbarer det seg en eng av ballblom – en høyreist plante med en gull ball på toppen. 

Etter ballblomenga er det ikke langt igjen før du er på toppen og kan vandre i åpent fjellterreng. Det vil si, det står noen spredte bjørketrær her oppe også, men det gjør det hele enda mer spektakulært. Så skråner du ned mot den dype dalen og det som er høydepunktet på denne turen.

Ut på kanten

Du må helt ut på kanten før du ser den: Canyonen. Den er cirka fem kilometer lang og mer enn 200 meter dyp med tilnærmet loddrette vegger. Juvet i Sørdalen omtales som en lærebok i geologi. Smeltevannet fra issmeltingen på svensk side ble i en periode ledet ned her og sprengte ut denne kløfta på vei nordover.

Det er magisk å være her inne ved midnatt i begynnelsen av juli. Sola går bak en fjelltopp, men et kvarter før midnatt, dukker den frem, i nord – midt i dalens u-form – og skinner sine midnattsstråler inn i canyonen. 

Planteeldorado

Er du interessert i planter er denne nasjonalparken ekstra spennende. Frodigheten er stor på grunn av mye nedbør og lett forvitrende bergarter med mye kalk og marmor. Her vokser en rekke blomsterplanter som i Europa bare finnes i norske og svenske fjell. Flere av dem er såkalte norske ansvarsarter, det vil si at vi er forpliktet til å utøve et spesielt vern i forhold til dem. En av disse er lapprosa, en liten, rød og eksklusiv rose som det er lett å gå forbi.

Det er faktisk en rododendron, og den blomstrer tidlig, gjerne rett etter at snøen har gått. Blomstringen er over etter bare én til to uker, gjerne før folk har begynt å gå i fjellet. Som mange andre eksklusive arter trenger lapprosa kalk i grunnen for å trives. Samtidig trenger den mye sol og åpent lende. Forekomsten i Norge er svært isolert fra den øvrige utbredelsen. Den finnes ellers i Øst-Sibir, Korea, Japan, Alaska, Canada og Grønland – og altså i noen få områder i Nord- og Sør-Norge.

Andre plantearter er fjellnøkleblomst, rosekarse, lodnemyrklegg, sølvkattefot, kantlyng, gullrublomst og brannmyrklegg.

Ekte villmark

Rohkunborri er ekte villmark. Her i grensetraktene mot Sverige er det fullt mulig å se jerv, riktignok med litt flaks. Bjørn og gaupe har også tidvis tilhold i parken. Man skal også ha et blikk mot himmelen, for plutselig kan det dukke opp en silhuett av en rovfugl. Både kongeørn, fjellvåk, jaktfalk og tårnfalk hekker her inne.

I Sørdalen er det naturlig fisketomme vann. Det gir gode forekomster av krepsdyr som er viktig for fjellendene bergand, havelle og sjøorre. Ellers hekker lommer, sangsvaner, svømmesniper og mange andre våtmarksfugler i parken.

Skal du fiske, bør du begi deg over til den østlige delen av parken. Du kan bli skysset til enden av Altevatn, og så gå inn til parken derfra. Her er det mange gode fiskevann med både ørret, røye, lake, abbor og gjedde. Røyebestanden i Geavdnjajávri og Eartebealjávri er storvokst. Dette er attraktive fiskevann for sportsfiskere både om sommeren og om vinteren.

Dette er bare en turistforeningshytte her inne, Lappjordhytta, som er ubetjent og har 14 sengeplasser. Ellers er det telt som gjelder. Man er tross alt i en villmark som ikke så veldig mange har oppdaget. Ennå.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 22 2022

Denne saken ble første gang publisert 03/05 2022.