Bør en jente på 9 år gå i begravelse til sin mormor?

[Anonym bruker]

De hadde lite kontakt, og er redd for at det gjør mer skade en nytte. Erfaringer noen?

[Gjest]

Lillesøstra mi var i begravelsen til vår mormor i 1997, da var hun 7 år gammel. Hun har iallfall ikke tatt noen skade av det.

 

Tror det er viktig at barna får være med på å bestemme slike ting selv. Om hun ønske å delta, så mener iallfall jeg at det vil bli feil å "nekte" henne.

[Baila]

Eg var med i min mormor sin begravelse, var da nesten 8 år, men vi hadde god kontakt. For min del var det viktig å få tatt et siste farvell.

Men det er opp til jenta.

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg har vært med i alle begravelsene i familien siden jeg var 6 år og jeg har da ikke tatt skade av det. Spørsmålet er bare hvordan det blir gjort. Hun må ville selv og dere bør prate om hva som skal skje under bisettelsen osv. Sånn at hun er forberedt dersom hun aldri har vært i begravelse før.

[<¤>Wildrose<¤>]

Hadde med mine på da 3,5 og 7,5 i begravlesen til oldemora. Ser ikke hvorfor manikke skal ta med unger i begravelse.

Etterpå kom presten bort og sa at det var flott å se at jeg hadde tatt med ungene, de hadde godt av å være med.

[Gjest]

Hadde med oss sønnen vår i min mors begravelse, da var han 4 år. Det fallt helt naturlig at han skulle være med. Han snakker om henne og savner henne

[venter på nr. tre]

Vi har hatt med ungene våre i flere begravelser til oldeforeldre fra de var babyer og oppover. For oss har dette vært en fin opplevelse. Siste gangen var de 6 og 2 og eldstemann synes det var litt rart at mormor og oldemor var så innmari lei seg, men etter å ha pratet med de forsto han mere av situasjonen.

 

Det som for oss har veldig positivt med å ha med barna på begravelser er at det blir positivt fokus på ungene. De gamle som er triste og leie, ser ungene og tenker på de som etterkommere av den avdøde, og de får en hel spesiell positiv opplevelse når de er der. Jeg tror det gir de eldre håp og se de yngre barna under en begravelse - alt blir ikke så vondt som det ellers er.

 

Jeg synes også det er viktig at alt skal være naturlig for barna i forhold til liv og død. Man blir født, lever og skal dø. Kanskje er det lettere i begravelser med gamle mennesker - jeg vet ikke helt hvordan det ville gått i en begravelse til et barn...

[Koala *g07*]

Jeg var i begravelse til min mors onkel når jeg var 6 år. Kan ikke si jeg har tatt noe skade av dette. Barn forstår mer enn voksne skal ha det til. Det er jo evt uansett bare å snakke om diverse ting rundt det at mormor er død, og hva som skjer den dagen.

Vært i flere begravelser, som min egen onkel som 8 åring og farmor som 10. Må si jeg er glad for at jeg fikk vært med på det.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan din datter på ni, eller barn generellt, kan ta skade av å ta del i en naturlig del av livet... Du har jo full mulighet til å kunne fortelle og forklare både før, under og etter bisettelsen.

 

Håper hun fikk være med.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke så mye kontakt med min farmor, hun var en del syk de siste årene, og litt avstand fra der vi bodde.

Tror jeg var ca 6 år når hun døde. Er glad jeg var i begravelsen hennes :-)

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

eg var i oldemor sin begravelse når eg var 6.. tok ingen skade av det.. er bare gla eg var der:)

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

var også i bestefar sin når eg var 8, å e kjempe gla for å ha vært der

[MamiK]

Barn bør få være med i begravelser, da dette hjelper barna å bearbeide det som skjer rundt dem.

[M ♥ ♂-2010]

Her hadde jeg tenkt til å skrive JA: uten tvil, men ser nå at kontakten var liten. Spør henne hva hun ønsker selv? Det er viktig for barn å få delta i sin egen sorghistorie, kanskje en begravelse til noen hun ikke kjente så godt kan gjøre godt for henne senere hvis noen hun er enda nærmere dør? Da vet hun hva hun går til.. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Selv om jeg ser at innlegget er gammelt, vil jeg dele noen av mine erfaringer, i tilfelle andre har lignende problemstillinger...

 

Min bestemor døde da jeg var ni år, og jeg måtte krangle meg til å få se henne i kista. Jeg syntes det var et fredelig syn. Hun så ut som en engel der hun lå, selv om hun hadde noen skader etter et stygt fall. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk se henne. Jeg skjønte bedre at det faktisk var hun som var død da jeg var i begravelsen, ettersom jeg selv hadde sett at hun lå i kista. Jeg forsonte meg også med det at hun var død, og følte meg inkludert i familien, ettersom jeg fikk være med på alt sammen.