Gå til innhold

Dere som har fått avslag?


Niño04

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

At han ikke hadde sterk nok tilknytning til barnet sitt.... Etter at de hadde bodd sammen over ett år her i Norge, og selv om faren hadde vært hjemme med gutten mens jeg var på jobb.

 

*hater Udi*

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

what?? at det går ann!!! hadde dere delt foreldreansvar også? skjønner ikke at udi kan utale seg om hvem som er knyttet til barnet sitt og ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener de er sterk nok tilknytning da? Et barn er jo sterkt knytta til begge foreldrene hvis begge er tilstede i oppveksten... Hva gjorde dere? Fikk han opphold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke skrevet det forrige innlegget, men da vi hadde søknaden vår inne sa Utvisningsavdelingen i UDI, der søknaden til mannen min lå en stund, at hvis man får barn i Norge mens man er her ulovlig, så teller ikke det at man har barn så mye. Nå mente vi at mannen ikke hadde vært her ulovlig, og heldigvis så fikk han positivt svar etter hvert. De sa også at vanligvis utviste man ikke personer som har barn her i Norge i mer enn 2 år. Lenge nok å ikke se barnet sitt, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han hadde ikke vært her ulovlig. Fikk etterhvert krangla seg til familiegjenforening med meg, ettersom vi hadde vært samboere i mer enn to år, men fikk ikke med sønnen sin. Gremmes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan går det an?? Hva slags tilknytning skal man da ha?? Det er vel ingen som har så sterke tilknytninger til Norge med mindre de er norske? Og det er jo ikke norske folk som søker om familiegjenforening... Skjønner ikke hva de krever jeg da... Vil nå si at hvis man har et barn som er halvt norsk, så knytter det en til Norge....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Meg igjen - med far "uten tilknytning")

Vi snakka med en journalist som hadde spurt den tidligere direktøren i Udi om et eksempel på hva som er "sterke menneskelige hensyn". Han hadde ikke svar på det, ettersom det er en paragraf de aldri bruker. Og jeg mistenker dette med sterk tilknytning til riket, som jo kan brukes som et unntak hvis man ikke havner innenfor andre regler, for å være en annen regel som ikke er i bruk.

 

Samtidig som vi fikk avslag etter avslag, skrev direktøren i avisene kronikker om at det ikke er forbudt å forelske seg, at norge trenger arbeidsinnvandrere osv - men saksbehandlerne leser tydeligvis ikke aviser.

 

I det siste avslaget vi fikk (før de snudde om) skrev de at de skulle behandle søknaden selv om han egentlig burde ha søkt fra hjemlandet (tross at loven åpner for noe annet). Og så begrunner de i samme brev avslaget med at han må søke fra hjemlandet. Nok et bevis på at det går rundt i hodet på saksbehandlerne!

 

De henviste også til vedlegg til forskrifter, som ikke lå på lovdata, og som toppadvokaten vår verken hadde hørt om eller fikk tilsendt.

 

Det har vært en kafkaprosess uten like. Som å være på muntlig eksamen uten å vite i hvilket fag. Udi for meg er arroganse og respektløshet. Saken vår endte omsider godt, men fremdeles får jeg tårer i øynene og kroppen rister av sinne når jeg tenker på alt vi har vært gjennom. Alle søvnløse netter, og over 100.000 kr på dokumenter og advokater.

 

Skam dere, Udi!!!

 

Og all min medfølelse til dere som venter! Jeg vet hvordan dere har det.

 

Karoline

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg har lest litt på debatten her under overskriften "Kulturmøte" og er i en lignende situasjon. Kjæresten til søstera mi, som for øvrig en av de flotteste personene jeg vet om, er fra Iran (kristen) og har nå fått 3. avslag på oppholdstillatelse i Norge. De venter barn sammen til høsten, er gift (1 år) og har bodd sammen de siste 2 årene. Han er ikke tidigere straffet, har masse arbeid i Norge og fått veldig gode skyssmål der han har arbeidet.

 

Kan noen her være så snill å komme med tips til advokater, gode strategier eller annen hjelp? Det ser ut som av UDI er et umenneskelig maktvesen som ikke skyr bruk av manipulerende midler. Brev fra UDI kommer faktisk aldri frem! Sendes ikke avslag på oppholdstillatelse til personen som skal utvises, men bare til advokater som hevder de aldri får noe fra UDI? Hva med rekommandert sending? Er måten UDI jobber på, på kollisjonskurs med våre menneskerettigheter?

 

Flere spørsmål:

Stemmer det virkelig at man må ut av landet for å søke familiegjenforening? Hvilke land kan man søke fra? Hvordan kommer man seg ut og inn av Norge uten pass?

 

Jeg tenker ikke å gi slipp på svogeren min så lett. Har ikke barnet deres rett til å ha en far? Hva med rettighetene til søstera mi? Skal det være så mye lettere å bli sammen med kvinner fra Thailand og Russland, enn en mann fra Iran? Er det landet Iran som er problemet eller er det et problem med likestilling innen dette området?

 

Hva kan man gjøre? Er det noe medmenneskelighet der ute?

 

Hilsen en frustrert, sliten og oppgitt mann.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei.

Det første han må gjøre, hvis han ikke allerede har gjort det, er å levere inn en søknad om familiegjenforening med din søster. Dess fortere, dess bedre! Denne leveres hos politiet. Da søker han opp opphold på grunnlag av at han er gift og venter barn her, og ikke pga feks beskyttelsesbehov. Det er det alle disse damene fra Russland og Thailand søker om. Selv om man er gift og venter barn i Norge har ikke dette noe innflytelse på feks en asylsøknad - man må søke spesielt om opphold på dette grunnlaget.

Hvis han allerede har levert søknad om dette bør han kontakte UDI og be om siste avslag skriftlig, hvis han ikke kan få det av advokaten sin. Deretter bør dere ta kontakt med en advokat som er spesialist på området, og som kan hjelpe dere videre.

UDI sender forresten brevene til advokaten, hvis man har det, og ikke til den som søker.

Man skal søke familiegjenforening fra hjemlandet sitt, eller et land der man har hatt lovlig opphold de siste 6 månedene. Så derfor - sleng inn en søknad med en gang!

Hvis han kom hit som asylsøker og ikke har pass finnes det vel spesielle returordninger? Man må levere med kopi av passet når man søker om familiegjenforening, men hva man gjør hvis man ikke har pass vet jeg ikke.

Og nei: det finnes ingen medmenneskelighet. Bak alle søknadene er det mennesker med større eller mindre problemer, og din søster er dessverre ikke den eneste som er/har vært i denne situasjonen. Forbered henne på at det kan bli en lang, tøff og dyr prosess, og at hun absolutt ikke bør ta noe for gitt.

For mer informasjon om familiegjenforening kan du se på nettsidene til UDI: www.udi.no

 

Hilsen en som holdt på i flere år for at ikke UDI skulle kaste ut samboeren og pappaen til barnet hennes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ta kontakt med advokatkontoret Rieber-Mohn m.fl. i Grensen 18 i Oslo. Vi hadde advokat Marius Sandvig, men vet at det er flere på det kontoret som er i det absolutte toppskiktet i utlendingssaker.

 

Hvis de tre avslagene omhandler asylsak, er saken omtrent identisk med den vi hadde. Han må søke familiegjenforening med kjæresten sin så fort som mulig, og dokumentere at de har bodd sammen i to år. Vi fikk attester fra utleier, naboer og venner på dette. Videre må dokumentasjon på graviditet vedlegges, selv om Udi i vår sak ga faen i dette. (Vi fikk avslag selv etter at barnet var født). Poenget er at med mindre loven er forandret, har han rett til å søke fra Norge om de har vært samboere i mer enn to år. Jeg vet ikke hva det teller at de er gift, men det kan jo ikke trekke ned.

 

Til sist: Jeg VET med hele meg hvordan det er å gå og vente på svar. Jeg dirrer av sinne på deres vegne her jeg sitter . I noen saker kan det lønne seg å mase. I andre ikke. I vår sak mente advokaten at politiet nølte med å oversende søknaden til Udi, fordi de ville at saken skulle ta litt lengre tid, sånn at innen Udi behandlet den, hadde jeg og samboeren min bodd sammen i to år (vi manglet et halvt år da vi leverte søknaden).Vi ringte og maste hele tiden, men det viste seg at de kanskje hjalp oss uten å kunne si det.

 

Hvis søsteren din og iraneren giftet seg før det første avslaget, har han også rett til opphold uten å reise ut, men det høres jo ikke ut som om det er tilfelle.

 

Jeg ønsker dere lykke til! Og hold oss oppdatert!

 

Karoline

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å slette flere lange avsnitt ut da jeg lagret .... Typisk!

 

Han bør gå med dokumentasjon på at han har søkt familiegjenforening og at dama er gravid hele tida. Blir han av en eller annen grunn stoppet av polititet, vil de da muligens vegre seg for å sende ham ut. Vi åpnet heller ikke når det ringte på døra, men mindre vi ventet besøk. Dette ble vi anbefalt av advokaten.

 

Udi vil sannsynligvis kreve pass om han får opphold. Det ble satt som en betingelse i vårt tilfelle. Han kunne ikke reise hjem og skaffe seg pass, men vi ordnet oss på andre måter jeg ikke kan skrive om her, men jeg vil tro det samme lar seg gjøre i Iran. Vi hadde flere alternativer for hva vi ville gjøre, hadde ikke saken til slutt gått gjennom. Ingen av dem var sikre, eller enkle, men vi måtte jo tenke på det likevel.

 

Jeg insisterte på å sende inn bilde av sønnen min da han omsider ble født. Advokaten mente det var unødvendig, men neste gang vi hørte fra udi, hadde de snudd. Det kan uansett ikke skade.

 

Så lenge han har en søknad inne, vil det mest sannsynlig regnes som "tålt opphold", altså ikke lovlig, men tolerert. Jeg har lest loven mange ganger, men har ikke funnet noe om dette. Det gjelder å reagere raskt på alt Udi foretar seg. Når det gjelder utreisefrister skal man iflg loven få 14 dager på seg. Vi fikk fire timer. Men vi brukte de nærmeste dagene på å hente inn ulik dokumentasjon, og leverte inn søknad så fort vi kunne.

 

Jeg vil anbefale ham om ikke å reise selv om asylavslaget krever det. Det er ikke de samme som behandler familiegjenforeningssøknader. Han må selvfølgelig ikke gjøre noe ulovlig mens han er her, ikke jobbe svart eller noe. Spill med åpne kort, men ikke reis. Hvis han ikke kan få pass fra hjemlandet, vil ikke Norge hjelpe ham med å komme inn i landet igjen selv om han får opphold. Det er hans problem at han mangler reisepapirer. Helt idiotisk system.

 

Vi har hatt to forskjellige advokater. Ingen av dem ville snakke særlig om tiltak som ikke er etter loven (men som vi måtte ha foretatt - det var veldig farlig for ham å reise hjem). Jeg fortsatte likevel å spørre om hvordan Udi ville reagere på tiltakene vi foreslo, og da får man som regel et svar. Så stå på, advokaten er på deres side.

 

Skal skrive mer siden, hvis jeg kommer på noe.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 år senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...