Gå til innhold

Ukjent far på papiret?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

vettu hva! La nå folk få gjøre hva de vil uten at en som er neddrysset i sorg og bitterhet få komme inn hit og "lufte" sine meninger. du er jo ikke interessert i og høre andre sine meninger engang før du avbiter dem. Jeg er enig i at dette er 50/50 din far skyld, og så kommer du og skylder ¨på en stakkers mor som bare har villet beskytte barnet sitt. selvfølgelig har han rett på arv! og da er det ikke hennes problem at dere må ta opp lån fordi deres far ikke var villig til og gjøre opp for seg mens han fremdeles gikk rundt på denne jorden. Din far var en av dem som gjorde en gravid og stakk. enkelt og greit. face it

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Gjest anouschka with Love

Hoi hoi hoi!! Hold your horses!!

Jeg er også en av de 'heldige' eiere av en pappa som ikke hadde helt rent mel i posen. Han fikk et barn mens han var gift med mamma. Dette kom jo for en dag ganske tidlig, men over til det som skjedde. Mammaen til dette barnet hadde pappas navn i farsskapspapirene, men viste aldri dette til min søster! Hun sa til henne at en annen mann var hennes pappa. Når hun ble 16 år så fant hun disse papirene tilfeldigvis godt gjemt på mammans soverom!

Så kom ikke her å bland kortene. Din pappa er død, kondolerer til det. MEN ikke bland dette inn i farsskap etc.. Din sorg har vel ikke noe med et uskyldig barn å gjøre. Skjønner at det kommer som et sjokk, derfor du blir så ute av deg, men hallo tror du er på feil forum... Det er ingen her som ønsker pappaen til barna sine noe vondt. Ikke ta alle under en kam, her er det mange ulike historier og skjebner som du absolutt ikke har krav på å få vite noe om, eller kan sitte å bedømme.

Dine erfaringer er dine, og din modell av verden.

Disse jentene som skriver 'far ukjent', gjør ikke dette fordi de absolutt vil det, men fordi de ikke ser andre muligheter. Og man 'tjener' absolutt ikke noe personlig på det, men skåner i enkelte tilfeller (tror og håper/kan gjøre).

Jeg er nok ganske sikker på at mange gjør dette pga. pappaer som selv har ytret ønske om å aldri ha kontakt med barna sine.

Lenke til kommentar

Heisann igjen.

 

Eg forstår jo d at du føle meir sorg no overfor din far enn d den toåringen gjør, men du vet ingenting om sorgen han kanskje blir å få senere i livet, og den er kanskje like ille som den sorgen som du opplever nå,bare på en annen måte.

Når d e snakk om å føle at en del av seg sjøl e ukjent pga av at man aldri fikk bli kjent med den person som var med på å skape den man er i dag.

Og du har rett når du sier d at min far lever i beste velgående, grunnen til at dettan teamet/debatten interesser meg e fordi eg ikkje vet hvem min biologiske bestefar er, og d plager meg litt, og eg veit at d plage mora mi, selvom hun ikke viser d.

 

Vi har bestandi hatt kontakt med min mors biologiske mor, men d er adoptiv familien som har hatt mamma siden den dagen hun ble født, som vi annser som familie.

Nå er min biologiske bestemor død, og vi var i hennes begravelse, med alle de biologiske søskene til mamma.

Vi krevde ingenting av arven i d hele tatt bortsett fra et bilde hver, av den avdøde.

Og d e ikkje så greit å være en del av en familie, uten egentli å være en del av den...de andre søskene til mamma har et bånd som vår familie ikke deltar i.. Og d e litt rart å forholde seg til de.

Og d å gå rundt å ikke helt vite hvor man stammer fra d e en liten sorg i seg sjøl.

For all del d e ikkje d at eg går rundt å sørge heile tia, men allikavel så e d bestandi en del av meg sjøl som eg ikkje blir heilt kjent med.

Og eg trur at sånn blir broren din å ha d, defor så synes eg at d e dumt av deg å sette sorgen din fremfor hannes eventule framtidige sorg, for den sorgen kjenne eg litt tell.

 

 

Og i dette innlegget sier du 4500kr i måneden, og i et anna sier du 4000kr..

Minste bidraget er på 1250kr, åg hun kan ikke kreve mer enn hun har krav på utifra va din far tjener.

 

Og som sagt dette med "ukjent far" å papiret handler ikke om hva som er best for mor, men va som er best for barnet i de fleste tilfeller.

Og d var d som startet denne tråden, grunnlaget av va som er best for barnet, og framtidige konsekvenser for arv osv.

Og d er ikke bare alenemødre som har makt, fedrene har også en del makt.

 

Eg personlig synes ikke at d hun gjorde virket så ille, synes at d kanskje var litt drøyt med 4000-4500 i måneden hvis d er tilfelle, men anngående at hun ringte fire uker etter hans død osv, synes eg ikkje e ille i d heile tatt, når mener du at hun skulle ringe??

Nårtid passer d egentli å levere et sånt budskap som hun hadde?...

Og hvordan vet du at hun utpresset faren din, d tviler eg sterkt på at du vet..

Eg trur at de fleste argumentene dine mot denne alenemoren er dine egne konklusjoner av va som har hendt mellom hun og din far.

 

Hvordan synes du at alenemoren i "deres" situvasjon skulle ha håndtert denne saken?

Siden du er så missførnøyd me måten den er blitt håndtert på?

 

 

 

Lenke til kommentar

Jeg tror jeg har mistet litt tråden her... Leste bare det første innlegget jeg, så egentlig vet jeg ikke helt hva det dreier seg om. Regner med at det innlegget over ikke var til meg, for i så fall var det ikke meningen å avbite folk, selv om jeg ikke helt skjønner at jeg har gjort det.

 

Regner forresten med at det ikke var til meg, for min far er her og har alltid vært her...

 

Skjønner ikke noenting jeg nå!

Lenke til kommentar

Annonse

Jeg har hørt 1200,- hvis far er ukjent, men jeg tror det kommer an på hvor mye du tjener. Vet ikke om du kan finne det ut på nav.no? Eller på den bidragskalkulatoren som er der.

 

Men jeg syns det er litt skummelt, og skjønner ikke at du har lyst til å putte "far ukjent". Men du må jo gjøre det som er best for ditt barn selvfølgelig.

Lenke til kommentar

jeg skjønner ikke hvorfor putte ukjent far på papiret, du stter han jo ikke opp som hevn for at han er ufrivillig blitt far, du putter han på papiret fordi det er han som er pappaen til ungen din. om han betaler barnebidrag eller ikke blir jo ikke påenget her, dessuten, hvis han sliter så mye at det ville bli en belastning, og overhodet ikke tar ansvar ovenfor deg, er det kanskje på tide at han får opp øynene for at ikke verden bare dreier seg om hans navle. og ikke som straff, men han trenger sikkert en vekker.....lever litt i sin egen verden.....kanskje...

Lenke til kommentar

Når far er ukjent vil ikke minstebidraget bli behovsprøvet ut i fra inntekt.

 

Det er ikke noe skummelt med det å sette "far ukjent" det kommer helt ut på hvordan du gjør det til. Min sønn har "far ukjent" men jeg har hele tiden fortalt ham hvem hans far er og han har bilder av han og søsken på den siden. Han har også kontakt med sine besteforeldre, onkler og tanter på den siden. Hadde faren fått som han ønsket så hadde ikke min sønn hatt noen for for kontakt med far slekten i det heletatt. Og det var hans valg at far skulle være ukjent. (hadde mye med penger å gjøre fra hans side) Men jeg mener at min sønn har en rett til å bli kjent med den siden av slekten selv om far ikke ønsker kontakt. Dette er viktig for ham senere i livet det å kjenne slekten sin på begge sider.

Min sorg i forhold til min sønn er i dag at han ikke har fått lov til å ha kontakt med sine halvsøsken av sin far.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Mine tvillinger har ukjent far på papirene, og det var fordi jeg ikke ville ha noe med han å gjøre ( det samme fra hans side ) Ungene er nå så store at de har spurt hvem han er, og jeg har fortalt de hvem han er og hvordan situasjonen er. De har slått seg til ro med det, og jeg er kjempeglad for det. Når det gjelder penger så får du jo minstrebidrag fra staten, og det kommer jo godt med. For våres situasjon så er det er lettelse at det er som det er, for min nåværende samboer vil gjerne adoptere dem, og det er jo bra for oss alle. Gjør det du føler er best for deg er barnet. Det er det som er det viktigste. Lykke til ! Du kommer til å klare deg kjempefint.

Lenke til kommentar
  • 10 år senere...

Hva med når mor ikke ønsker å sette faren på papirene,men allikevel vare kjæreste med han og bruker det til sin fordel!! For eks at han må gjøre som hun vil helle tiden og dekker utgiftene for barnet,og når de krangler så får han ikke treffe barnet. Mange sier at de velger å ikke skrive navnet til faren på grun at han ikke er ansvarlig og bla bla bla! men var det ansvarlig av dere å bli gravid? er det riktig at dere får en sjans å bli ansvarlig og voksen og ikke fedrene?! Syns dette er tris!!!

Lenke til kommentar
På 25.1.2007 den 16.22, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg synes selv at det må være til barnets beste å vite hvem som er faren, selv om det kan være tungt å vite at pappaen ikke vil ha han/henne. Dersom far senere vil ta kontakt, så er det bedre at barnet er forberedt synes jeg. Det samme dersom faren skulle dø.

Over til farsarven: Hvordan kan barnet ha krav på denne dersom far ikke står i noen papirer?

Hilsen Hovedinnlegger.

Barnet har verken krav på farsarv eller økonomisk støtte hvis han ikke er satt opp som far. Jeg ville satt han opp. Barnet burde få det den har rett på i forhold til støtte, hvertfall det som kan tvinges frem som økonomi. 

At faren ikke vil vedkjenne seg barnet eller se det er jo opptil han selv. Men bidra på en eller annen måte burde han. 

Lenke til kommentar
  • 2 år senere...
På 30.1.2007 den 16.10, Snart er vi 5 "07okt" :-D skrev:

Jeg ikke oppgitt far til NAV. Men fortalte ganske ettertrykkelig at jeg viste hvem faren var, men ville ikke oppgi navn. Og at den dagen jeg mente han var ansvarlig nok til å være en far for min sønn så skulle jeg oppgi dette. (Min sønn vet hvem sin far er.) Dette var greit fra NAV's del. Men selvfølgelig kom reglen om arv osv..

 

Og jeg ville tro at dersom dette er trygdesvindel så hadde de nok fortalt meg det der og da. Og etter min mening er det bedre å stille med åpnekort, i stede for å lyve om at en ikke vet hvem far er når en egentlig vet det.

Vet ikke om noen av dere i diskusjonen her er informer mer, men lurer på hvordan det går en dag i dag? Snudde far seg noen gang, eller han noen andre adoptert barnet. Er det noen som kan forklare hvordan det går i ettertid? Jeg sitter i veldig lik situasjon og med en sorg over situasjonen, vet hva som er best for barnet, og meg og far, men lever fortsatt med et håp om en helt annen situasjon. Og må være ærlig at jeg er redd for nav. 

Lenke til kommentar

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...