Skulle ønske de kom med bruksanvisning

[mum73]

Heisann. jeg er ny her, og sniker egentlig litt, siden min datter er bare 12. Men hun er godt i gang med puberteten, så jeg følte dette var det riktige forumet.

 

Er det noen som har gode råd angående humørsvingningene??? Jeg har en jente som er helt opp mesteparten av tiden, men som kan slå helt om uten noe varsel. Da blir alt galt. prøver vi muntre henne opp er det galt, sender jeg henne på rommet blir det dyp depresjon, lar jeg henne få fred er det "ingen som bryr seg".

 

Skal jeg bare bite tennene sammen? Eller finnes det noen gode råd der ute????

 

Vil jo bare ha tilbake den blide, høflige jenta mi.

 

Som tilleggsopplysninger har hun en lillebror på 8 som får gjennomgå til tider. Jeg er enslig forsørger, men skal flytte sammen med min kjæreste neste år. De oppholder seg mye hos faren også. Men der vet jeg ikke så mye om hva som skjer, da faren snakker lite om slikt. Prøver jeg ymte frempå om at alt ikke er perfekt hos meg, så er alt HEEEEELT perfekt hos ham. Føler han ser konkurranse i det, og det er jo ikke til mye hjelp.

 

Blir det bare verre fremover? Eller kan det bli bedre igjen???? Er så utrolig kjedelig for resten av familien når hun slår seg helt vrang.

[Anonym bruker]

Jeg har også barn som bor en uke der og tre uker her og en eks som sier at det ALDRI er antydning til problemer hos ham, så underforstått må det være noe hos meg som trigger det (jeg har valgt å overse denslags kommentarer og tenke at om så er tilfelle kan det kanskje komme av at de er tryggere til å "ta det ut" her).

 

Min erfaring (egne 17, 11 og 8 + bonus på 13) er at å prøve å muntre dem opp når de er i muggent humør bare gjør det verre (da "vinner" de masse oppmerksomhet og makt på å være vrange). Mye bedre å snakke alvorlig med dem om at det er lov å ha en dårlig dag, det erlov å være sur osv. men det er IKKE lov å la det gå ut over andre - snakke om det en dag det ikke er så vrangt, og si at det å lære seg å håndtere dårlig humør uten å la det gå utover andre er en av de tingene som hører til det å bli voksen (ellers hvordan skal det gå om de skal bo sammen med venner når de studerer eller sammen med en kjæreste en gang i fremtiden). Det innebærer å gå for seg selv når man ikke bidrar positivt til fellesskapet og å prøve å snu si eget humør ved å finne på noe selv (ikke glo på TV, da blir det bare verre), men kanskje høre på musikk, skrive dagbok, pusle med et eller annet på rommet, løpe en tur, eller hva som måtte passe for henne. Om dere har snakket skikkelig om dette på forhånd er grunnen lagt for at det går an å si at "NÅ...tror jeg kanskje du skal gå på rommet ditt og heller komme tilbake senere når du er litt blidere". Og så kan du heller prøve å fiske om hva slags tanker som gjør dem i dårlig humør en dag humøret er bedre igjen.

 

Og dessverre, om hun er aldri så tidlig utviklet.. det blir nok vesentlig verre i mange år enda før det omsider blir roligere igjen.. 15-16 er rimelig heftig. De som har barn i 18-20 års alderen sier at selv om det blir hyggeligere igjen, så blir det aldri nært på samme måten igjen. Løsrivning er vel en del av greia, og kanskje enda mer for eldstedøtre av alenemødre..?

 

Lykke til!