Dere som har både "store" og "små" barn

[stoltmamma]

Og spes dere som har 4 barn...hvordan klarte dere å overtale mannene/smaboerne deres? Sier sånn fordi av erfaring vet jeg at det er storsett menn som ikke vil høre om flere barn og som i snittet er fornøyede med 2 barn.Men vi kvinner vil ikke gi oss, og maser og maser for å bli gravide.Sånn gjorde jeg også for å overtale mannen min for å få nr3.Fikk gutt i juli 2004 og har eller to gutter til fra tidl(nettopp 13 og 8,5..blir snart 9).

Jeg flylte nettopp 38 år og er ellers i bra form.Selv om minstemann er utrolig aktiv og hyler og skriker veldig mye og til tross at jeg ikke har sovet natta gjennom på snart 3 år så vil jeg faktisk ha flere barn.

Av og til føler jeg at jeg ikke blir ferdig "med å gå gravid" i tankene mine før jeg blir gravid med nr4 så er det helt åpenbart at jeg må respektere mannen min og hans valg; må vel være fornøyed at han gikk på med å ha nr3 ihvertall?!Eller...uff vanskelig det da...samtidig vet jeg også at jeg er veldig sliten akkurat og jeg har knapt sovet 5 timer i snittet i ca 2 år.Han sover fortsatt dårlig og våkner tidlig:-(

Så hvordan fikk dere "det " til er det jeg lurer på...og misunner dere så mye med 4 barn:-) Har også alltid ønsket meg 2 store og 2 små:-)

[Anonym bruker]

Kombinasjonen å sutre over at man er sliten (fordi man har så mange barn og tar for stor del av ansvaret selv) og dermed kreve at faren/mannen bidrar mer på hjemmefronten er ihvertfall ikke oppskriften på at far skal få lyst på enda flere. Noen ganger er det vel også litt slik at far synes at kjæresten han hadde er blitt litt vel mye mor og har litt lite tid og overskudd og oppmerksomhet til overs for typen sin.. og da tenker han kanskje at når bare.. minstemann blir litt større DA blir det kanskje oss igjen.

 

Og noen ganger er det jo faktisk litt slik at det ER mer stas å være mor enn å være kjæreste med faren deres (om han ikke hadde vært faren deres).. og det er vel det som heter å vokse litt fra hverandre?

 

Det gjorde ihvertfall vi etter sistemann (og når jeg graver litt i mine egne ubevisste motiver for å få sistemann så var det nok litt det å bli enda mer skikkelig familie, ha en stor barneflokk og satse på barnefamilielivet som lokket - litt sånn mane fram den nære tette familen rundt den lille nye babyen og få bekreftelse på at mannen min også ville satse på det..): De eneste gangene jeg liksom har kunnet kreve at han skulle stille opp og ordne ting hjemme (hente barn og lage middag og få de eldste på trening og kamp, mens jeg kunne lese avisen og amme den nyfødte er for eksempel fortsatt et rosenrødt minne).

 

 

[Anonym bruker]

Noen av oss som har både store og små barn har jo to kull selv.. Jeg hadde 3 barn med min tidligere samboer og var egentlig (litt vemodig men, men) innstilt på at jeg hadde fått de barna jeg ville få.. men så traff jeg en skikkelig babysugen mann (som er samværspappa til et stort barn fra før). Men det blir jo noe litt annet.

[yo mother-til 4]

Heisann!

 

Har det akkurat som du beskriver 4 barn, to store og to små. 3 jenter på 14, 12, 3 og en gutt på 11 måneder.

Jeg trengte ikke overtale ham til å få flere, han hadde lyst på. Jeg derimot var ikke helt sikker, men det skjedde det som skjedde og da ble jeg glad allikevel.

Steriliserte meg etter sistemann. Ikke fordi jeg ikke vil ha flere , men fordi kroppen min ikke orker flere graviditeter. Har hatt ganske tøffe svangerskap. Samboeren var med da sterilisering ble diskutert.....uten å bli konferert stakkars. På vei hjem i bilen kom det spakt: men du?....vi kan jo alltids adoptere.

(la meg nevne at jeg da var høygravid )......nå ser jeg humoren i det, men dengang var det IKKE særlig morsomt.

Kjempegøy å være mor til 4, må noen ganger klype meg selv i armen for å tro at jeg virkelig er så heldig. Barn er fantastiske vesener:-)

 

Har dessverre ikke noen gode råd å komme med. Dere må vel bli enige om dette og kjenne etter om dere er klare for flere.

Lykke til!