Hasj, amfetamin, og adferdsvansker..

[Gjest]

Selv er jeg nok ingen tenåringsmor, enda....Men håper på noen råd ang en vanskelig gutt som straks fyller 18 år. Vil gjerne hjelpe foreldrene.

Innerst inne er han en veldig smart og snill gutt, men ofte så er oppførselen han helt forkastelig.

Han har bodd hjemme hele tiden, men gjør ingenting fornuftig, hjelper aldri til. Har til og med hasjgreiene sine åpentlyst fremme på rommet sitt, og det finnes en nysgjerrig liten gutt i huset.

Adferdsvanskene begynte allerede på u.skolen, og foreldrene søkte hjelp, men det er mye motgang i systemet.

Han har jo lovd maange ganger å kutte ut all dritten han driver med, men det skjer tydeligvis ikke. Det finnes ikke respekt for noen heller.

Foreldrene fortviler, og vet ikke hva de skal gjøre. Han får ikke mye penger, men litt blir det av og til. Grunnen til det tror jeg er at de er redde for at han skal stjele. (noe han har gjort flere ganger)

Tar de i fra ham goder, gir han blanke og får en værre oppførsel.

Ikke misforstå nå, han er stort sett bare snill når han er hjemme, men gidder ingenting, og sitter på rommet sitt med greiene sine.

Det eneste han gjør når foreldrene finner tingene, er å love bot og bedring, men skjer aldri.

Og om han blir kastet ut, havner han nok opp sammen med værste dopgjengen (som han faktisk prøver å holde seg mest mulig unna)

Skolen har han slutta på, og jobba et par måneder nå, men var bare en sommerjobb. Der ble litt for mye fravær, fordi han gidder ikke stå opp, og gir faen.

Politiet har vært på døra deres og ransaket rommet, han er blitt tatt med hasj ellers, og blitt tatt for bilkjøring i amf.rus. Dermed ble han nesten bura inne, men unnslapp visst akkurat.

I grunnen bra det, siden det er i fengselet folk virkelig møtes. Men det som skuffer meg mest, er at det ikke ble noen form fo samf.straff.

Og rommet hans? En svinesti uten like! Og han gidder ikke orden opp før faren gjør det. ( og han må jo siden han ikke vil ha det sånn i hjemmet sitt)

Noen som har synspunkter til dette? Håper på svar fra folk med erfaring fra lignende ting eller har peiling. Det blir altfor lett for utenforstående å svare på dette.

[Anonym bruker]

uff dette er ikke lett!! har en gutt på 20 selv, går bra med han nå, men var veldig bekymret en periode da han var 17 år..

har en annen gutt i familien som begynte på samme måte som den du kjenner..

 

foreldrene må ta tak i dette med en gang..helst før han er 18..(lettere å få hjelp da..min erfaring)

kontakt barnevernet..de må hjelpe..

kanskje det beste hadde vært å gått inn for å sende gutten bort en periode. behandlings sted eller. event. foster familie..

her må det gå drastisk til verks..med en gang!!

lykke til

[Anonym bruker]

jeg prøver og svare deg på dette jeg.... nå er jeg ingen tenåringsmor, har en sønn på 16mnd, selv er jeg 20... men jeg tror jeg skal ha noe og komme med forde, jeg har selv vært narkoman(sprøytenarkoman)...

begynte ruse meg da jeg var 13 år, mamma prøvde alt, barnevernet,avrusning++++ da jeg fylte 18 år kastet hun meg ut.... ja det gjorde hun.... låste døra, jeg fikk rett og slett ikke komme hjem mere før jeg skjerpet meg, hun hadde små barn som rett og slett var redd meg og måtte sette disse foran meg... nå i ettertid har hun sakt det at det var det værste hun måtte gjøre, kaste meg ut... men hun måtte tenke på de andre!

 

så jeg vil si til deg, foreldra til denna gutten må kjøre hardt mot hardt, det hjelper ikke tro på det han sier, for han JUGER!!!!!!! alle som ruser seg er verdensmestere i og JUGE og MANIPULERE andre og ihvertfall foreldrene sine.....

 

 

[Gjest]

Takker for svar dere.

Problemet her er i grunnen det at han egentlig ikke gidder dette livet selv, og om han blir kastet ut, så ender han opp med å bo hos disse såkalte vennene sin som har foret han med dritt siden han var 15. Det er da det virkelig går galt tror jeg. Men klart, må man så må man....

Vi har kommet frem til at han må ha ADHD, eller ADD. Nesten alle punktene stemmer grøssende godt. Han har allerede vært igjennom en lang og trasig utredning, men de teite folka påstod at svarene ikke var gode nok...Men hallo..."Liker du kjøttkake?" Hva er det for noen spm når man skal finne utav en sånn diagnose. Skal prøve å få han inn til en ny test nå, kjapt.

Vi håper virkelig han har det, på en måte, da dette vil forklare mye av oppførselen hans siden slutten av barneskolen. Sier vi, for han er broren min..

Har han Adhd, så blir det nok vurdert saksmål mot kommunen, siden han ikke fikk den hjelpen han trengte på u.skolen. Der var det ingen kompetanse, og heller ikke i "hjelpeapperatet" rundt. Ungdomssåra, skolegangen og mye av livet til resten i familien har blitt veldig prega og nokså ødelagt av dette.

Det ble jo søkt etter alternative læringsmåter når han ikke takla u.skolen, fra dag en var han i konflikt med lærerne, ingen respekt etter vilje til å prøve noe. Tilslutt ble både han og ledelsen ved skolen enige om at han ikke hadde noe der og gjøre. Hæ?? Hva med å sette inn folk med kompetanse på området??

Og den alternative skolen han fikk tilbud om, var en ca 2 mil lenger borte, med et mye tøffere miljø, og det var der hasjen kom inn i bildet. Dette til tross for at vi nå vet at det finnes tilbud i nærheten som kunne passet ham kjempbra, litt annerledes læring + mye sosialt + jobbtrening. Og masse oppfølging.

Kom med papirene fra testen sier jeg bare, og skal ovrbevise faren min om at da skal kommunen få gjennomgå. Det er ikike vi som er fagfolk her, og ingen vurderte noen form for tester den gangen. Skjønte ingen at det var noe alvorlig galt?

En veldig smart gutt, som slukte alt han kom over av litteratur (det gjør han fortsatt) og som var supersnilll og kjempehøflig, alle eldre elsket ham, så snur alt plutselig, nesten på dagen!?

Siden dette han han jevnlig vært i kontakt med barnevern, BUP, PUT, you name it. Vet ikke alt av instanser han har vært innom. Faren min tok med seg alle brevene, møtereferat osv for å fortelle dem at fra dag en, så har det stått akkurat det samme i alle brevene. De har stått på stedet hvil i nå 5 år...!

Latterlig system spør du meg. Han har møtt på noen folk som gir ham trua oppi alll motgangen her, noen nye mannfolk som er ansatt for å hjelpe folk med denne type problemer. De vil at kommunene eller aetat skal dekke sikkerhetskurs o.l for at han skal få komme seg på Nordsjøen. Pappan har en lederstilling der ute, og har sørget for at han får jonn om han tar kursene. Men når kommune og aetat forandrer mening annenhver dag er det jammen ikke enkelt..

Og det er så mye småting utenom den dopen, nå har han fått regning fra biblioteket på 15 000, og han er helt sikker på at han har bøkene, men å få rotet dem sammen og levert dem? Næhhh..Det er så mye sånt som tar på hele tiden, og han sier selv at han aner ikke hvorfor han ikke klarer å ta seg sammen å feks. levert bøkene. Håper virkelig denne testen gir utslag, sånn at det på en måte blir en udskyldning for at som har skjedd hele veien. Sånn at han kan få de medisinene han trenger, og begynne å leve igjen.

Phu, dette var langt....

[Gjest]

Jeg har selv bodd sammen med en kjæreste med ADD, og jeg kan love deg at dette ikke er lett. Han hadde ekstreme konsentrasjonsproblemer, glemte alt, var deprimert og hadde angst... Så begynte han på medisin og ble ny på dagen!!! Håper testen gir utslag, for deres skyld,. da er det ihvertfall hjelp å få, og en grunn til problemene.

[Gjest]

Takk for svar. Jo, vi håper på en utredning snarest. Han er innlagt på avrusing nå, og testen skulle taes etter han hadde vært nykter en stund. Men så ble det noe tull om at testen ikke kan taes siden det ikke finnes noen rapport fra skolen om det. Hæ? Skolen svikta jo totalt, og det var vel aldri noe tema.

Godt å høre om andres situasjon også

[Anonym bruker]

atest fra skolen??? tull. jeg fikk utredning og trengte det ikke. hvis alle med hyperkenetisk forstyrrelse skulle hatt atest fra skolen er det MANGE som ikke hadde fått behandling fordi lærere ikke er utdannet til å se hvilke som er sykdommen og hvilke som bare er trass/grenseprøving.

 

De må stå på. finne en anne behandler osv.

 

lykke til fra adhd jenta:D