Gutter er ikke alltid enkle de heller

[Anonym bruker]

Vi har en 12 åring i huset. Det er et evig mas etter klær og sko, og da merkeklær. Forstår ikke at ikke han gå få det han vil ha. Vi gir han et beløp å handle for, og han kan da velge fritt hva han skal bruke det til. Hvis han da kjøper bare 1 bukse og 1 genser, fordi han vil ha merkeklær, så går det ikke lang tid før han "mangler" bukser eller gensere. Vi har 3 barn til å ta hensyn til.

Dusjing hver dag, gjerne flere ganger og kjempelenge hver gang. Vi har sagt max en dusj om dagen og max 10 min, men det "glemmer" han. Og for ikke å snakke om all såpen, hårproduktene, deodoranten, parafymene han bruker.....

Og oppførsel...gidder ikke, tar det senere, må jeg....og han blir aldri ferdig med ting....alle andre, aldri får jeg, urettferdig....

Ja, jeg har fått noen grå hår pga han, og er redd det blir mange flere gjennom årene...han er bare 12 år....

 

Synes det er vanskelig å vite hva en skal gjøre, hvor grensene skal gå...Hadde ikke forventet at han som er gutt skulle bli så ille så tidlig...

 

 

[Gjest]

Høres ut som du har hendene fulle, ja! )

Jeg har et tips angående klær og budsjett: å la ham handle helt fritt sjøl for en gitt sum høres ikke ut til å være en god løsning, hverken økonomisk eller holdningsmessig for ham sjøl - hva med å i stedet si at du trenger to bukser, kjempefint om du har lyst på merkebukser, men jeg betaler ikke for mer enn det en vanlig (Lindex, Cubus) bukse koster, og så kan du legge til resten selv. Da har han litt mer føling med hva penger er verd, kan spare til det han ønsker seg, og likevel ha klær som han selv føler seg vel i.

[Anonym bruker]

 

Han høres helt forskjellig ut en min 12 åring.

Tror dette går veldig på miljøet der man bor og hva de andre barna har.

Gutten min er helt fornøyd med det jeg kjøper til han, enten det er merkeklær eller kjøpt igjennom Ellos.

Når det gjelder dusjing så må jeg jage han i dusjen for der tenker ikke han på at han må innom med jevne mellomrom.

Han er mer opptatt av trening og trampoliner enn klær o.l.

 

Dette med at det må være merkeklær tror jeg er lett for kommer dersom foreldre gir uttrykk for at det er best.

Ikke at dere gjør det altså.

Men si f.eks hvis 5 gutter i klassen liksom er "gjengen".De har gjerne foreldre som har god råd, er veldig motebeviste og har gjerne ikke så mangen barn som jeg og du har(har også 4).

Da tror jeg det blir ett veldig press på de andre som også vil være i gjengen, popular blandt jentene og være av de "kule"

 

Hva som skal gjøres med det er ikke så lett å si.Men som hun andre her sier så kan du prøve med å si at det som er over en viss sum må han betale selv.

Da må han spare til det og han ser litt mer hva ting koster.

Husker første gang jenta mi skulle kjøpe sminke til seg selv for sine egne penger.Først da så hun hvor dyrt det var....

 

 

 

[annaj74]

Har en 14 åring jeg, har er ikke så opptatt av klær enda, men jeg gjør som en annen her nevnte; betaler en viss sum, vil han ha noe dyrere så betaler han selv.

Han går med avisen for å tjene penger, din er vel for ung til det enda? (innbiller meg man måtte være 13 for det?)

 

Samme gjelder jente på 14, hun får også betale "mellomlegget" selv og jobber to dager i uka i butikken til tanta si for å tjene egne penger

 

Når det gjelder dusjing er det et vanskelig tema.. vanskeligere enn man skulle tro iallefall... men, på en måte... du får han iallefall i dusjen.. det er det jo ikke alle tenåringsforeldre som får... =)

[milla75fikk en gutt]

Uff, jeg misunner deg ikke. Kjenner veldig igjen det at han "glemmer" hvor lenge han står i dusjen. Sånn er det her også. Må banke på døra ganske ofte fordi han glemmer seg bort. Ellers er gutten min veldig fornuftig. Litt mye hårgele innimellom så håret ser helt jævlig ut hvis han ikke vasker det ofte nok. Må minne han på at han skal dusje, og når han først er i dusjen så er han der leeeenge. Han og stefaren deler shampo og dusjsepe, men de er endten veldig drøye, eller så bruker han de ikke... Er veldig glad for at han ikke er så opptatt av merkeklær, men det heller litt for langt den andre veien. Han bryr seg ikke hvordan klærne ser ut nesten i det hele tatt. Det er jeg som må fortelle ham at "nå er den buksa for kort i bena" eller "den genseren er ikke pen lenger". Han har rett og slett dårlig smak og klarer ikke finne en genser som "passer" til buksa, bare tar det som ligger øverst. Noen ganger synes jeg det er pinlig at han går med enkelte plagg, gjerne plagg han har fått i gave fra andre som jeg ikke synes er noe fine, men han bryr seg ikke. Noen ganger klarer jeg ikke la være å kommentere det, men som regel lar jeg han være.

Det er vanskelig å finne en balansegang som vi foreldre synes er ok. De er jo enkeltindivider og begynner å få egne tanker og meninger, vi kan ikke tvinge på dem våre tanker og meninger, men vi kan diskutere og argumentere med dem. Har de ikke et godt argument for det de sier eller gjør, må de finne seg i å høre på oss.