Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #76 Del Skrevet 27. april 2018 19 timer siden, Anonym bruker skrev: Det verste er å ha barn som er så full av angst at hun ikke en gang tør å gå og hente posten! Skole er det bare å glemme! Det beste er at jeg har gode venner! Anonymkode: f78eb...136 Det er det verste her også. Og at jeg prøver å bearbeide traumer samtidig. Det beste er nærmeste familie, at jeg har hus, bil og et stabilt liv tross alt. Anonymkode: eb2e7...030 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #77 Del Skrevet 27. april 2018 58 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette kunne jeg skrevet. Har det veldig dårlig, men liksom ingen gode nok grunner til å gå enda. Blir i perioder behandlet dårlig, men også helt ok i perioder. Har ikke hatt det bra på mange år og slapper aldri helt av hjemme. Men klarer liksom ikke å ofre barna mine for det Anonymkode: b9de9...8f9 Som jeg skulle skrevet det selv. Klem til alle dere som har det sånn. Vi skulle nesten ha møttes 😉 Anonymkode: 7c650...a75 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #78 Del Skrevet 27. april 2018 Redd for å bli alene resten av livet. Og økonomien. At jeg er frisk og samme med barna mine. Anonymkode: 2f908...3d9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MerraSomGår Skrevet 27. april 2018 #79 Del Skrevet 27. april 2018 Det verste er...egt ingenting.. jeg har det så godt nå som jeg aldri har hatt det. Har hatt masse motgang før. Men nå går livet på skinner. Det beste er ekteskapet mitt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #80 Del Skrevet 27. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Som jeg skulle skrevet det selv. Klem til alle dere som har det sånn. Vi skulle nesten ha møttes 😉 Anonymkode: 7c650...a75 Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden og se om jeg ville blitt lykkeligere alene. Jeg blir dårlig behandlet når mannen blir stresset. Han kan miste fullstendig hode (ikke fysisk). Men så er han pen, vellykket, intelligent, flink med ungene, godt likt osv. Folk ville nok synes jeg var sprø om jeg gikk fra han. Likevel har jeg ikke følelser for han og har ikke hatt det på mange år. De episodene der han ikke har stilt opp (f.eks da jeg spontanaborterte og han ikke ble hjemme for å kjøre meg til sykehus pga. viktig møte), gnager meg. Jeg tenker at dersom jeg blir alvorlig syk ville han ikke stilt opp slik han burde. Han elsker meg nok, men primært fordi jeg er sterk og "flink". I svake stunder respekterer han meg minst- og da trenger jeg det mest. Skulle gjerne ha møtt andre som har det sånn. Kanskje vi kunne resonnert oss frem til best løsning sammen Anonymkode: 29f4b...c37 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #81 Del Skrevet 27. april 2018 Det var jeg som startet denne tråden etter å ha gått en tur med hunden og følt meg meg veldig trist fordi mange ikke ville hilse og så bort da jeg smilte til dem. Så lett det er å ta det personlig. Å tilegne vedkommende negative karakeristikker. Fordømme. Men så kom jeg på et ordtak (meme) som har florert på facebook; "Alle mennesker du møter gjennomgår noe. Vær hyggelig. Alltid" Og det er denne tråden et godt eksempel på. Alle har sitt. La oss møte mennesker med godhet. Uansett. Anonymkode: e07b1...dcb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #82 Del Skrevet 27. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden og se om jeg ville blitt lykkeligere alene. Jeg blir dårlig behandlet når mannen blir stresset. Han kan miste fullstendig hode (ikke fysisk). Men så er han pen, vellykket, intelligent, flink med ungene, godt likt osv. Folk ville nok synes jeg var sprø om jeg gikk fra han. Likevel har jeg ikke følelser for han og har ikke hatt det på mange år. De episodene der han ikke har stilt opp (f.eks da jeg spontanaborterte og han ikke ble hjemme for å kjøre meg til sykehus pga. viktig møte), gnager meg. Jeg tenker at dersom jeg blir alvorlig syk ville han ikke stilt opp slik han burde. Han elsker meg nok, men primært fordi jeg er sterk og "flink". I svake stunder respekterer han meg minst- og da trenger jeg det mest. Skulle gjerne ha møtt andre som har det sånn. Kanskje vi kunne resonnert oss frem til best løsning sammen Anonymkode: 29f4b...c37 Jeg har det veldig likt deg høres det ut som. Min mister også hodet når han er stresset. Alt går ut over meg. Hans sinne og frustrasjon. Jeg føler han bare syns jeg er mislykket i disse periodene. Det gnager på meg at han er så tilsynelatende misfornøyd med meg. Når jeg trenger han mest, er han ikke der. Jeg må være sterk hele tiden... Jeg elsker ham heller ikke slik jeg burde... Men vi har to små barn sammen. Når vi da i perioder har det greit så holder jeg ut fordi jeg føler der og da at det er det beste for barna. Så kommer en stress periode for han igjen... Og jeg blir like brutt ned hver gang.... Og tenker jeg burde dratt for lenge siden. Vi fortjener nok bedre både du og jeg... Har dere prøvd parterapi? Anonymkode: 7c650...a75 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #83 Del Skrevet 27. april 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden og se om jeg ville blitt lykkeligere alene. Jeg blir dårlig behandlet når mannen blir stresset. Han kan miste fullstendig hode (ikke fysisk). Men så er han pen, vellykket, intelligent, flink med ungene, godt likt osv. Folk ville nok synes jeg var sprø om jeg gikk fra han. Likevel har jeg ikke følelser for han og har ikke hatt det på mange år. De episodene der han ikke har stilt opp (f.eks da jeg spontanaborterte og han ikke ble hjemme for å kjøre meg til sykehus pga. viktig møte), gnager meg. Jeg tenker at dersom jeg blir alvorlig syk ville han ikke stilt opp slik han burde. Han elsker meg nok, men primært fordi jeg er sterk og "flink". I svake stunder respekterer han meg minst- og da trenger jeg det mest. Skulle gjerne ha møtt andre som har det sånn. Kanskje vi kunne resonnert oss frem til best løsning sammen Anonymkode: 29f4b...c37 Minner om min...lag gjerne en egen tråd så kan vi i samme båt diskutere der Anonymkode: a556c...480 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #84 Del Skrevet 27. april 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg har det veldig likt deg høres det ut som. Min mister også hodet når han er stresset. Alt går ut over meg. Hans sinne og frustrasjon. Jeg føler han bare syns jeg er mislykket i disse periodene. Det gnager på meg at han er så tilsynelatende misfornøyd med meg. Når jeg trenger han mest, er han ikke der. Jeg må være sterk hele tiden... Jeg elsker ham heller ikke slik jeg burde... Men vi har to små barn sammen. Når vi da i perioder har det greit så holder jeg ut fordi jeg føler der og da at det er det beste for barna. Så kommer en stress periode for han igjen... Og jeg blir like brutt ned hver gang.... Og tenker jeg burde dratt for lenge siden. Vi fortjener nok bedre både du og jeg... Har dere prøvd parterapi? Anonymkode: 7c650...a75 Nei, det har vi ikke. Jeg tror ikke det har hensikt. Han ser egne behov først, og det vil aldri endre seg. Det er et grunnleggende personlighetstrekk. Jeg har ofte tenkt at «nå drar jeg», men så går det til igjen. Men for hver gang mister jeg mer og mer følelsene for han. Har dere? Anonymkode: 29f4b...c37 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #85 Del Skrevet 27. april 2018 Det verste er at jenta vår er 3,5 år og jeg har hatt lyst på barn nummer to siden hun var 1 år. Samboer er ikke med på det før til høsten. Det beste er at jeg er ferdig utdannet sykepleier i juni 😊 Anonymkode: 4ba9f...7f2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #86 Del Skrevet 27. april 2018 Det har skjedd fullstendig en krise her. Vaskehjelpen har blitt syk. Vi må vaske selv. Det er nedverdigende og uvirkelig. Jeg gråter mens jeg skrubber gulv. Mannen er mest sint og synes livet er urettferdig. Anonymkode: 1e8fe...d8a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #87 Del Skrevet 27. april 2018 19 timer siden, Anonym bruker skrev: Stor klem til deg! Jeg er sikkert på at du er fin og god på alle mulige måter! Du fortjener å bli elsket og tatt vare på!💕 Anonymkode: 1d6f7...766 Tusen takk skal du ha ❤️ Det var et veldig fint svar, og jeg trengte å høre det. Jeg er ikke så verst, egentlig. Og jeg håper jeg får det bedre snart Jeg jobber med saken, selv om det kanskje ikke hørtes helt sånn ut i går. Noen dager er litt verre enn andre. Anonymkode: 2a486...c41 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #88 Del Skrevet 27. april 2018 9 timer siden, LRiefenstahl skrev: Sliter veldig med å se noe positivt i framtiden, sliter også med forferdelige tvangstanker. Noe av det beste er når jeg får sånn impulsive tanker om at alt kommer til å gå bra uansett hva som skjer. Det slår meg at siden du sliter en del, kanskje du heller burde velge et mer positivt profilnavn? Riefenstahl jobbet jo for Hitlers propagandaapparat og hun brukte konsentrasjonsfanger til propagandafilmene sine og løy om at de ble sluppet fri etter innspillingene, mens sannheten er at de ble brakt tilbake til konsentrasjonsleirene etter innfilmingene. Vet hun har gjort mye positivt for film og filmteknikk og ble en ganske anerkjent fotograf etter krigen, men likevel... navnet gir mange negative asossiasjoner. Anonymkode: 3a26f...40e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #89 Del Skrevet 27. april 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Det var jeg som startet denne tråden etter å ha gått en tur med hunden og følt meg meg veldig trist fordi mange ikke ville hilse og så bort da jeg smilte til dem. Så lett det er å ta det personlig. Å tilegne vedkommende negative karakeristikker. Fordømme. Men så kom jeg på et ordtak (meme) som har florert på facebook; "Alle mennesker du møter gjennomgår noe. Vær hyggelig. Alltid" Og det er denne tråden et godt eksempel på. Alle har sitt. La oss møte mennesker med godhet. Uansett. Anonymkode: e07b1...dcb Det er et veldig godt poeng, og så veldig lett å glemme. Anonymkode: d9968...6ad Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #90 Del Skrevet 27. april 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Det har skjedd fullstendig en krise her. Vaskehjelpen har blitt syk. Vi må vaske selv. Det er nedverdigende og uvirkelig. Jeg gråter mens jeg skrubber gulv. Mannen er mest sint og synes livet er urettferdig. Anonymkode: 1e8fe...d8a Synd med en så tåpelig kommentar i en ellers fin tråd Anonymkode: d9968...6ad Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 27. april 2018 #91 Del Skrevet 27. april 2018 Det værste akkurat nå må være mitt eget dødsønske - hvor intenst jeg egentlig ikke vil leve med angst, men ingen som er villig til å lytte når jeg prøver å fortelle, og at den eneste utveien, slik jeg ser det, er å forsvinne fra denne verden. Det beste må være mine 2 fantastiske nydelig gutten og samboer, uten de hadde jeg ikke vært her i dag. Anonymkode: 645ab...12e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå