Gå til innhold

Hva er egentlig kjefting?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Det sies at man ikke skal kjefte på barna sine. Men hva betyr egentlig kjefting?

Anonymkode: 16209...ad0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjefting er vel alt fra å snakke med sinnastemme til å rope skjellsord.

Dessuten er det sånn at det som for noen fremstår som kjefting er normal kommunikasjonsform for andre.

Det skal godt gjøres å gi barn en oppdragelse kjemisk fri for kjefting. Det er ikke sikkert der er ønskelig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Ja det absolutt kjefting!

Anonymkode: 14f13...a4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å møte andre mennesker på, for eksempel barn. 

For eksempel; et yngre barn er sint fordi han ikke får Nugatti til frokost. Han kaster brødskiva si med ost i veggen. Hans mor sier; 

"Jeg ser at du er sint, men det er ikke lov å kaste mat. Vi skal spare sjokoladepålegget til Lørdag, det er om to dager og jeg lover at du får det da. I dag får verken du eller storebror eller jeg spise sjokoladepålegg. Nå må du enten plukke opp brødet ditt og spise det, eller gå fra bordet."

Eller; 

"Kaster du mat i veggen?! Din lille drittunge! Gå på rommet ditt! Jeg kaster nugattien og får ingenting! Stikk fra kjøkkenet!!"

Hva tror du skjer i de to ulike tilfellene? Kjefting fører som oftest til krenkede følelser, sinne og konflikt. 

Såklart er det ikke svart hvitt, om noen har gjort noe skikkelig slemt eller farlig kan hvem som helst bli revet med av følelser og ty til "kjeft" i øyeblikket. Men generelt bør det unngås som omgangsform mellom mennesker. 

Anonymkode: 43c0a...b86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Roping, å heve stemmen, spesielt når man er sint/opprørt, og man gjerne er ekstra streng og sier kanskje ting man ikke bør si, man er skarp og kritisk.

Selvfølgelig kan det skje den beste innimellom, men det bør ikke være et mønster. Man bør prøve å la være. Man bør vente til en selv har roet seg og barnet er mottakelig, og snakke med barnet om det på en ordentlig måte. Og heller ennå autoritært og med formaninger bør man prøve å få barnet til å reflektere over hva det gjorde, og forhåpentligvis selv komme fram til at det var feil. På en rolig måte spørre barnet «hva tror du Per føler når du tar spaden hans?» «hvordan tror du det var for Lise da du dyttet henne og hun falt og slo seg?» «hvorfor tror du vi ikke vil at du skal løpe ut i veien? Hva kan skje da?»

Anonymkode: a26e3...68e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Jeg synes IKKE det var langt over streken. Kanskje bittelitt over, men helt forståelig og jeg ville ikke kalt det for kjefting. Man kan ikke oppføre seg eksemplarisk i enhver situasjon. Helt forståelig ut fra sammenhengen. 

 

I en ideell verden hadde du sagt det på en litt mindre streng måte, men for all del, helt innafor 

Anonymkode: a26e3...68e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Jeg sier ikke at jeg ikke har gjort det selv, men dette vil jeg si er kjefting. Det er lurt å finne en annen måte å kommunisere på. En treåring følger ikke ditt tempo og er ikke ansvarlig for at du skal rekke jobben. Treåringen lever i sin barneverden og er opptatt med lek. Helt naturlig å ikke ville bryte opp. Treåringen gjør ikke dette bevisst for å være slem og klarer heller ikke å huske det til neste gang. Det hjelper ikke å kjefte på den måten. 😊

Anonymkode: bff11...927

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier ikke at jeg ikke har gjort det selv, men dette vil jeg si er kjefting. Det er lurt å finne en annen måte å kommunisere på. En treåring følger ikke ditt tempo og er ikke ansvarlig for at du skal rekke jobben. Treåringen lever i sin barneverden og er opptatt med lek. Helt naturlig å ikke ville bryte opp. Treåringen gjør ikke dette bevisst for å være slem og klarer heller ikke å huske det til neste gang. Det hjelper ikke å kjefte på den måten. 😊

Anonymkode: bff11...927

Tusen takk for så fint svar! Nå ble jeg glad for at jeg skrev innlegget. Skal jeg være litt obs på hvordan jeg håndterer slike situasjoner fremover! :)

Anonymkode: 16209...ad0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for så fint svar! Nå ble jeg glad for at jeg skrev innlegget. Skal jeg være litt obs på hvordan jeg håndterer slike situasjoner fremover! :)

Anonymkode: 16209...ad0

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Dette er kjefting,men innenfor det jeg synes er på sin plass. Hvor er vi kommet hen i verden om en 3 åring skal styre  ting man skal gjøre? At man skal forklare,forvente at de forstår dine forklaringer, handlet rett hver gang og bestandig være fornuftig osv osv. De er faktisk bare 3,og man kan ikke forvente det.De leker,styrer med sine ting,er ufornuftige, og vet tidlig hva de vil/ønsker og hvordan de skal oppnå det. Av og til må de faktisk høre etter,skjønne at de voksne bestemmer og at de må gjøre det de får beskjed om uten at de voksne skal forklare,snakke ol.  

Har 4 barn selv,og kjefter så lite som mulig. Stort sett,og 99% av tiden snakker vi normalt til hverandre og har fine samtaler. Vi snakket om hva som er rett og galt,hva man sier og ikke sier, hvordan man oppfører seg ol. Det samme gjør vi før vi skal noen steder,type butikken, besøk ol. Så vet ungene hvilke regler som gjelder,og hva som forventes. Ungene hører stort sett etter,og får gode skussmål både fra skole og bhg. Jeg nekter å gå rundt å ha dårlig samvittighet for å snakke litt strengt til barna innimellom, når de gjør noe de VET er feil/galt,eller har fått beskjed om å gjøre/ikke gjøre 2-3-4 ganger før. 

Barna trenger å lære om følelser av alle slag,at de voksne kan bli sint/strenge og at man ikke følger regler/beskjed ol,så får man tilsnakk. Men også at etterpå blir man venner igjen,snakker sammen om hva som gikk galt,og hvordan man gjør det neste gang. Detter viktig lærdom i voksenlivet.

Er det sånn i virkeligheten at de fleste foreldre ikke kjefter på barna i gang innimellom? Det nekter jeg bare å tro!

Spesifiserer at kjefting da ikke innebærer skjellsord,uthenging og nedsnakking,men korreks for uønsket atferd. De tingen tror jeg ganske fort kan være skadelig for barn. 

 

 

Anonymkode: 69beb...405

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja det absolutt kjefting!

Anonymkode: 14f13...a4d

Nei, overhodet ikke. Det er ikke kjefting å gi en streng beskjed. Det HI sa er nødvendig informasjon til treåringen: at mamma bestemmer, at vi ikke skal gjøre noe annet akkurat nå, og at hvis det blir mye tull så vil mamma bli sint. Det er info barnet trenger. Stemmen er også med på å lære barnet noe.

Å kjefte er f eks i denne situasjonen å fortsette videre etter den replikken med mer roping: "Jeg er så innmari lei av at du alltid somler, hvorfor går det ikke an å komme seg ut i rett tid her i huset, den drittungen hefter meg hver eneste gang!" 

Anonymkode: 84c19...bbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det sånn i virkeligheten at de fleste foreldre ikke kjefter på barna i gang innimellom? Det nekter jeg bare å tro!

Spesifiserer at kjefting da ikke innebærer skjellsord,uthenging og nedsnakking,men korreks for uønsket atferd. De tingen tror jeg ganske fort kan være skadelig for barn. 

 

 

Anonymkode: 69beb...405

Der er jeg også. 

Det blir noen ulidelige krav på foreldre dersom det også skal forlanges at de aldri viser menneskelige følelser som irritasjon, oppgitthet, sinne, trøtthet, frustrasjon etc.

For hvis man mener at det man sier til barna alltid må pakkes inn i en blid og rolig stemme, da ender man opp med noen helt éndimensjonale foreldre. 

Anonymkode: 84c19...bbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sier ikke at jeg ikke har gjort det selv, men dette vil jeg si er kjefting. Det er lurt å finne en annen måte å kommunisere på. En treåring følger ikke ditt tempo og er ikke ansvarlig for at du skal rekke jobben. Treåringen lever i sin barneverden og er opptatt med lek. Helt naturlig å ikke ville bryte opp. Treåringen gjør ikke dette bevisst for å være slem og klarer heller ikke å huske det til neste gang. Det hjelper ikke å kjefte på den måten. 😊

Anonymkode: bff11...927

Wow. Hvis ikke det der er innafor da skjønner jeg hvorfor så mange ungdom er som de er. Alt kan ikke gå på ungers premisser. Selvfølgelig lurt å legge inn god nok tid, snakke ordentlig sammen, gjøre avtaler osv. Men ett sted går jammen grensa. 

Anonymkode: 6cc1f...09d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

For å ta et eksempel: For et par dager siden var treåringen helt vrang på morran og skulle bare leke. Etter en ordre om å komme å kle på seg, og en forklaring på at mamma ikke kan komme forsent på jobben, uten noen virkning, hevet jeg stemmen (ikke roping, men streng og tydelig og kan nok ha sett litt sint ut også) og sa noe som "Vet du, du må faktisk begynne å høre etter når jeg snakker til deg, og når jeg sier at vi skal gå, da skal vi gå og da. Kom å kle på deg med en eneste gang". 

Går dette under kjefting? For helt ærlig, så syns jeg det var helt på sin plass. Og det er ikke sånn vi kommuniserer til vanlig altså, vi har en veldig god tone og et godt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 16209...ad0

Ja, de fleste vil nok kalle det kjefting. Så lenge det ikke er den normale kommunikasjonsformen, så tror jeg ikke barn har vondt av å se at foreldrene reagerer med sinne en gang i blant.

Anonymkode: 744e0...0d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, overhodet ikke. Det er ikke kjefting å gi en streng beskjed. Det HI sa er nødvendig informasjon til treåringen: at mamma bestemmer, at vi ikke skal gjøre noe annet akkurat nå, og at hvis det blir mye tull så vil mamma bli sint. Det er info barnet trenger. Stemmen er også med på å lære barnet noe.

Å kjefte er f eks i denne situasjonen å fortsette videre etter den replikken med mer roping: "Jeg er så innmari lei av at du alltid somler, hvorfor går det ikke an å komme seg ut i rett tid her i huset, den drittungen hefter meg hver eneste gang!" 

Anonymkode: 84c19...bbd

Dette kunne jeg fint ha sagt til den på både 6 og 10 en dag jeg var oppgitt nok:

Jeg er så innmari lei av at du alltid somler, hvorfor går det ikke an å komme seg ut i rett tid her i huset.

Anonymkode: 744e0...0d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er en måte å møte andre mennesker på, for eksempel barn. 

For eksempel; et yngre barn er sint fordi han ikke får Nugatti til frokost. Han kaster brødskiva si med ost i veggen. Hans mor sier; 

"Jeg ser at du er sint, men det er ikke lov å kaste mat. Vi skal spare sjokoladepålegget til Lørdag, det er om to dager og jeg lover at du får det da. I dag får verken du eller storebror eller jeg spise sjokoladepålegg. Nå må du enten plukke opp brødet ditt og spise det, eller gå fra bordet."

Eller; 

"Kaster du mat i veggen?! Din lille drittunge! Gå på rommet ditt! Jeg kaster nugattien og får ingenting! Stikk fra kjøkkenet!!"

Hva tror du skjer i de to ulike tilfellene? Kjefting fører som oftest til krenkede følelser, sinne og konflikt. 

Såklart er det ikke svart hvitt, om noen har gjort noe skikkelig slemt eller farlig kan hvem som helst bli revet med av følelser og ty til "kjeft" i øyeblikket. Men generelt bør det unngås som omgangsform mellom mennesker. 

Anonymkode: 43c0a...b86

De fleste har forståelse for at yngre barn kan gjøre slikt, og eksempelet ditt nederst er noe helt annet enn kjefting. Det jeg humrer av er at du tror treåringen vil plukke opp brødet eller gå fra bordet når han får beskjed om det.

Anonymkode: 744e0...0d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette kunne jeg fint ha sagt til den på både 6 og 10 en dag jeg var oppgitt nok:

Jeg er så innmari lei av at du alltid somler, hvorfor går det ikke an å komme seg ut i rett tid her i huset.

Anonymkode: 744e0...0d2

Sikkert mange som kunne få seg til det, men da må de i alle fall vite at de dermed påfører ungen skam. Og det er en lite fruktbar følelse.

Anonymkode: 84c19...bbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Roping, å heve stemmen, spesielt når man er sint/opprørt, og man gjerne er ekstra streng og sier kanskje ting man ikke bør si, man er skarp og kritisk.

Selvfølgelig kan det skje den beste innimellom, men det bør ikke være et mønster. Man bør prøve å la være. Man bør vente til en selv har roet seg og barnet er mottakelig, og snakke med barnet om det på en ordentlig måte. Og heller ennå autoritært og med formaninger bør man prøve å få barnet til å reflektere over hva det gjorde, og forhåpentligvis selv komme fram til at det var feil. På en rolig måte spørre barnet «hva tror du Per føler når du tar spaden hans?» «hvordan tror du det var for Lise da du dyttet henne og hun falt og slo seg?» «hvorfor tror du vi ikke vil at du skal løpe ut i veien? Hva kan skje da?»

Anonymkode: a26e3...68e

Å klare å sette grenser og kunne si høyt at "Dette er ikke greit!" når det trengs, er like viktig. 

Anonymkode: 744e0...0d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sikkert mange som kunne få seg til det, men da må de i alle fall vite at de dermed påfører ungen skam. Og det er en lite fruktbar følelse.

Anonymkode: 84c19...bbd

Nei, man gjør ikke det i det eksempelet.

Anonymkode: 744e0...0d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, man gjør ikke det i det eksempelet.

Anonymkode: 744e0...0d2

Påfører skam? Jo.

Alle utsagn med "du er alltid slik og sånn" eller "det er din feil at jeg... etc" er skamfrembringende.

Anonymkode: 84c19...bbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si hvorfor må du alltid være så treg osv, blir for barn en selvoppfyllende profeti. Mamma sier at jeg alltid er treg, da kan jeg like gjerne være det. Man bør aldri si ting av type: hvorfor hører du aldri etter, hvorfor er du alltid så treg, hvorfor må du alltid rote slik osv. For barnet føles det urettferdig at det blir beskrevet som at de ALLTID gjør det og de kan fort velge å leve opp til kommentaren fordi mamma sier jo at jeg alltid er slik så da er jeg det da.

Anonymkode: b39ba...ade

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er bra for barn å oppleve å få kjeft av og til, ikke ofte, men noen ganger. Det er godt å lære at det ikke er farlig, at de blir tilgitt og at det går over.

Det er naturlig for mennesker å bli si te og frustrerte noen ganger. Barna kommer til å støte på lærere, trenere, arbeidsgivere og andre som gir dem kjeft når de har gjort noe galt og av og til uberettiget når de ikke har gjort noe galt. Da trenger de å ha erfart at det ikke trenger være så alvorlig og at forholdet til den som gir kjeft ikke er ødelagt.

Anonymkode: 4a2ab...4b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...